Hovudpersonen i denne leikne og humoristiske diktsamlinga har det eigentleg heilt fint. Heilt til den dagen ho byrjar å sjå menn. Da bryt sjølvsagt helvete laus. Ho lagar seg ein profil på Tinder. Kor vanskeleg kan det vere å finne ein mann ein kan kjenne nærleik til? Det er trass i alt mange av dei i Tinder-straumen. Men korleis gjer ein gode val i eit hav av ingeniørar, skjematisk posering med sjølvfiska fisk og emoji-rebusar frå dyre-, plante- og mineralriket? Og kva skal til for sjølv å bli vald i ein kortstokk av hjartedamer?
Kari Anne Bye kjem frå Trondheim. Ho har bakgrunn frå drama og teater og er utdanna historikar frå NTNU. «Eg et før eg kjem» er den første boka hennar.
Terningkast 6! Denne diktboken var morsom, sår, underholdende og original. Hvert dikt står godt for seg selv (jeg får lyst å vise frem hvert dikt til vennene mine) , men helheten blir en sammenhengende fortelling.
Det handler om frustrert Tinder-kjærlighet. Stakkars hovedpersonen som må gjennom denne prosessen! Hun møter mye rart på sin vei.
Litt usikker om dette er mest morsomt for en leser som slipper å oppleve Tinder-dating? Eller om gjenkjennelse med hovedpersonen kan gjøre opplevelsen enda sterkere?
Like slående og morsom som Dette skjer ikke av Ida Lorien Ringdal, og Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe. En ny favoritt i en frisk moderne diktsjanger. Anbefales!
En tidvis kul og interessant og tidvis kjedelig diktsamling. Noen traff veldig godt, andre ganger ble det ensformig gjennom flere dikt. Gøy at samlingen kan leses både enkeltvis og kronologisk, men den falt ikke helt i smak hos meg.
4.5 Brilliant, sår, trist og utrolig morsom diktsamling. Jeg lo høyt flere ganger. Og den handler om så mye mer enn tindersveip og søk etter kjærlighet. Det ligger et kritisk blikk på samtiden under det hele. Absolutt lesbar for alle, om du ønsker lettlest moro eller sårbare og dype dikt.
Fin! Endelig en diktsamling som jeg forstår og er relaterbar. Ok da har kanskje ikke prøvd meg så mye på dikt før - så fint med noe nytt. Morsom, bittelitt satirisk, men egentlig mest av alt trist. Tinder ass hjelp.
Denne diktsamlingen imponerte meg! Etter å ha lest litt forskjellige diksamlinger i 2020 som ikke passet meg var jeg mentalt forberedt på å heller ikke like denne, men der tok jeg feil. Jeg vet ikke om det er fordi den er skrevt på nynorsk eller om det er noe annet, men språket i samlingen var gjomgående veldig godt, og selv om ikke alle diktene appelerte til meg klarte jeg å sette pris på tekstene. Mange av diktene var relaterbare, enten man har prøvd tinder eller ikke. De aller fleste kjenner seg igjen i kjærlighet og avvisning, uavhengig av om det er romatisk, vennskapelig eller familiær. Kvaliteten på diktene generelt var høy og jeg tenker at samlingen kan passe fint for alle som har lest mye poesi før, eller som plukker opp en diktbok for første gang!
Tinder-dikt! Triste, sjølvironiske og morsomme. Galgenhumor, kan ein seie. Dikta er som korte glimt frå livet til ei kvinne på 35. Folk rundt ho har familie (som dei som bur i etasjen over), mens ho heng på kaffebar og sveipar til høgre og venstre på Tinder. Ho lengtar etter kjærleik og fellesskap. Det er ein snert i tekstane som eg merka meg tidleg i lesinga. Ein samanbitt tone. Ho har vel ikkje trua på at ho skal finne seg nokon. Ho leitar, er redd for å involvere seg for mykje og har mange korte møte. I dikta får vi karakteristikkar av mennene ho møter. Dei blir samanlikna med hestar for eksempel. Personlege trekk viser seg raskt. Vi møter han som et før han kjem, men som gjerne tar restene av middagen hennar. Det er mykje mellom linjene i dikta. Og det eg-personen leitar etter, er kanskje rett foran nasen på ho heile tida. Dikta er satt opp på ein fri måte, for det meste med korte linjer. Ein kan lese dei som ei historie. Eg skal ha Kari Anne som gjest i bokbad rett etter påske. Nå les eg om igjen Eg bur her no og samlar stikkord til samtalen. Nominert til Bibliotekets litteraturpris 2023. Boka er mykje utlånt hos oss på Averøy bibliotek. I år kom ei pocketutgåve, nytt opplag. Ei populær diktbok!
Trur eg hadde litt for høge forhåpningar til denne diktsamlinga, på bakgrunn av all den gode kritikken. Nokre dikt er gode, men kjenner at det blir veldig gjentakande utover samlinga. Kanskje eg berre er alt for glad i tidlause dikt, og difor ikkje heilt fattar ei heil diktsamling om tinder🫠
Både enkeltdikta og historia som heilskap. Vekslinga mellom det svevande og det veldig jorda. Humoren blande med det såre. Referansane til både Tinder og Olav H. Hauge. Eg elskar det.
«Eg et før eg kjem» av Kari Anne Bye er morsom, fin, sår og original på en og samme tid, og diktene handler om frustrert Tinder-kjærlighet.
Diktsamlingen kan leses som en sammenhengende historie, men flere av diktene står seg også fint som enkeltdikt. Jeg likte spesielt det lekne språket og symbolbruken. Dessuten var det også noen referanser til dikt av flere store nynorske diktere i noen av diktene hennes!
Denne diktsamlingen har noen fine dikt, men også svakheter. I Eg et før eg kjem er det dessverre for mange gjentakelser. Jeg skulle ønske disse var luket ut i større grad. Ellers likte jeg desperasjonen som for noen kan bli mer og mer akutt på sjekkemarkedet.
Ei diktsamling om dating. Fornøyeleg og lettlesen med nokre gullkorn her og der. Kunne kanskje vore korta litt ned til dei aller beste dikta. Men eg er faen ikkje redaktør. Boka kjennes som ein ven for alle som både hatar og elskar singellivet.
Noen av diktene er veldig morsomme, noen er såre og mer triste. Noen traff meg ikke noe særlig. Absolutt verdt å lese, og gøy å lese dikt for en gangs skyld. Veldig tilgjengelig og lettlest. Lest fordi den er nominert til Bibliotekets litteraturpris.
"Det er noko med ljoset i Trondheim på sommarstid. Det legg seg så mjukt om kastanjetrea langs elevebreidda i desse nettene som aldri gjev seg heilt over i mørker. Noko stilt og løynt med det, ei gåve til dei som vert att."
Artig og gjenkjennelig, glimter veldig til i blant, men kanskje det nesten blir for rett frem og gjenkjennelig? Kanskje det er en periode jeg ikke har lyst til å mimre om, hehehe.
Gjenkjennelige prosadikt i ulik lenge. Underfundige og triste om hverandre. Noen måtte jeg hoppe over fordi det minnet meg om menn jeg selv har møtt, noe som neppe er tilfelle. Jeg leser diktsamlingen som et bilde på hvor generisk Tinder og dating i 2020 er. Jeg likte særlig godt diktene "Noko seriøst" og "Ikkje noko seriøst". Flere av diktene leker med språk og referanser til litteratur, men ellers er diktene nokså rett frem uten metalag, foruten kanskje å skape refleksjon over datingens flyktige vesen. Jeg er også usikker på NAV-historiens plass i samlingen. Å leite etter jobb og være singel er som å gå på NAV? Man blir ikke særlig høy i hatten på date når man er arbeidsledig? Teksten plasserer seg inn i en korona-kontekst?