Krigen i Syria, fremveksten av IS, den arabiske våren, atomvåpenavtalen Iran-USA og selvsagt Israel-Palestina-konflikten – alle disse hendelsene i våre nære historie blir godt forklart og satt inn i en større historisk sammenheng i boken.
Det første av Midtøstens to hundre siste år var dominert av Osmanriket. Det neste av kolonimaktene Storbritannia og Frankrike frem til 2. verdenskrig. Etter krigen har USAs oljeinteresser preget regionen og selvsagt opprettelsen av den nye staten Israel. Året 1978 er et omdreiningspunkt i historien, da Ayatollah Khomeini leder den islamske revolusjon og blir øverste leder av den islamske republikken Iran. Fra 1980-tallet og fremover står hendelsene fra Midtøsten tett i tett i strømmen av nyheter; krigen i Libanon, frigjøring av Kuwait, Oslo-avtalene, fredspris til Arafat og Peres, Hamas som tar makten i Gaza, den arabiske våren og Mubaraks avgang, drapet på Gaddafi, Iran og USAs atomavtale under Obama, den tyrkiske offensiv i Syria. Tveit viser oss de bakenforliggende maktstrukturene, og historiens lange linjer når de største spillerne er i sving den dag i dag.
Norwegian journalist, writer and economist. His speciality is the Middle East, a subject on which he has written several books. Tveit has been a foreign correspondent for the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) in the Middle East through three periods, from 1979 to 1983, from 1990 to 1994, and from 2003 to 2007.
Boken har fått kritikk for å inneholde «for mye» fakta, kanskje prøv å lese noe annet en historien til et av de mest konfliktpregede områdene i verden, komprimert på 200 sider. (?)
Odd Karsten Tveit har jobbet som journalist i området i sånn 30-40 år, han skriver ting som «da jeg intervjuet Netanyahu». Han vet hva han snakker om.
Han skriver ikke veldig nøytralt, men kan man forvente av noen som har interessert seg for midtøsten i 30-40 år å holde seg nøytral i konfliktene der?
Det som fikk meg til å sitte og gape i vantro var Israels «klippe-plenen» strategi og hvordan det er vanlig for Israelske statsministre å «vise handlekraft» før et valg.
Det som er herlig men en norsk forfatter er at han laangt ifra er redd for å kritisere USA, han belyser både USA og CIAs rolle i midtøsten. Spoiler: ingen har rene hender.
Til slutt skriver han selvfølgelig litt om hvordan de store terror organisasjonene kom til å bli til, som Hamas og Hizbollah. (VI kjenner dem som terrorist organisasjoner, vel å merke. Jeg kaller dem bare det i mangel på er bedre ord)
Nyttig for de aller fleste å lese, jeg kunne cirka ingenting om Midtøsten før denne. Om du kan mye kan den likevel leses for å rydde opp i sammenhenger.
Denne boka er diverre ikkje god. På baksida står det at boka er lettlesen og skal fungere som ein introduksjon til Midtausten, men ein treng ein god del kjennskap til regionen frå før for å kunne forstå og/eller halde følgje med forteljinga. Den framstår elles som kronglete og rotete skrive, og språket flyt ikkje godt. Boka hoppar elles mykje i kronologi, struktur og geografi på ein uoversiktleg måte.
Ikkje minst er det sopass mange større og mindre heilt elementære faktafeil at det er vanskeleg å stole på mykje av innhaldet. Forlaget burde redigert boka mykje betre og mykje grundigare. Slik den er publisert no, er den rett og slett uferdig. Det er sjølvsagt veldig synd, fordi gode og tilgjengelege introduksjonsbøker til Midtausten på norsk er det trong for.
Kroniske konflikter med inngrodde krokete røtter, er etter min egen oppfatning, lurt å ikke ha for bastante meninger om. Jeg vil aldri kunne få en forutsetning for å kunne mene. Men kunnskap for å forstå, er en absolutt nødvendighet. Da jeg fikk kunnskap øst over meg på grunnskolen (70-80 tallet), var denne basert på 5 år gamle lærebøker, leksikon utgitt på -60 tallet og nedtrekks kart fra -50 tallet 😵 Som voksen, har jeg ansvarlig nok 🙈😇, lest, sett Dagsrevyen etc og opplevd meg opplyst. Men jeg tok feil; boken var en nødvendighet for min forståelse. En nødvendighet i respekt av både palestinere og israelerne. En nødvendighet for at tårer for Gaza skal ha tyngde av innsikt.
En kort og grei innføring i mye av problematikken rundt og historien rundt Midtøsten. Boka tar for det meste for seg de siste 120 årene, og da hvordan oppdeling av landene mellom kolonimakter og vestlig griskhet er største årsaken til problemene i Midtøsten.
Kort oppsummert, så kunne man kalt denne boka: Historier om England, USA og Israel sin leting etter ressurser i Midtøsten. For det er stort sett det boka handler om. Flere kriger, attentat, revolusjoner i Midtøsten kommer av at, først England, ville ha naturresursene der nede. Spesielt da olja ble oppdager, så var det viktige grunner. England eksporterte da verdiene ut av landet, hvor landet selv sto igjen med nesten ingenting. Iran er et godt eksempel. Da Iran bestemte seg for at England ikke eide naturresursene demmes, ble det sanksjoner, attentatforsøk og å gi våpen til rebeller. På mange måter det samme som USA nå gjør mot Venezuela. Iran sin inflasjon gikk til himmels, arbeidsledigheten ble skyhøy. Akkurat som Venezuela i dag. Dem fikk så klart beskjed om at dem kan overgi olja til utenlandske firmaer, så er problemene borte. Ordrett det Venezuela fikk beskjed om av USA.
Ellers er historia mye om Israel og hvordan Israel lager konflikter i Midtøsten. Før Israel ble grunnlagt, gikk jødene til for å drepe lokalbefolkningen for å gjøre klar til overtagelse. Så etter staten ble grunnlagt, gikk dem til krig. Flere av krigene Israel har hatt, har blitt kalt forsvarskriger. Aviser, intervjuer og memoarer fra lederne, som har kommet ut i ettertid, viser jo at dette ikke stemmer. Israel krevde mer plass enn det dem hadde fått. Det er skremmende, hvor krigslystige Israel er. Propagandamaskinen demmes er mektig og veldig effektive. For noen år siden skrev New York Times en artikkel om hvordan Egypt ikke ville ha fred, men Israel til slutt fikk til en fredsavtale etter mange år med krig. Sannheten var jo en annen. Egypt hadde søkt om fred i årevis, men Israel hadde nektet.
Det er fort gjort å glemme hvordan Israel behandler andre i Midtøsten og hva dem tror om dem. Det er også lett å glemme mange av årsakene til at Israel ble grunnlagt. Podcasten "Hardcore History with Dan Carlin" er en av de mest "gjennomforska" podcastene jeg vet om, hvor mange detaljer og tanker fra blant annet første og andre verdenskrig blir sett på. Generelt så England og andre land i vesten på alle fra Afrika og Asia som personer som ikke kan krig og generelt er ubrukelige. Det er noe av grunnen til at Japan gjorde det så bra i starten av krigen. Det er også lett å tenke at det kun var Tyskland som var fientlig innstilt til jødene. Det stemmer heller ikke. I flere stater i USA, så ble Hitler kåret som den viktigste personen det århundre (før krigen) over personer som Einstein. I England var det stor tro på at jødene styrte verden bak kullisene, akkurat som i Tyskland, men et av forslagene der, var å heller holde seg inne med jødene, og love dem et egen stat, så dem ville hjelpe dem å vinne krigen.
Det som jeg synes er så grotesk og delvis fascinerende, er hvordan jødene behandler palestinere i, og utenfor, Israel. Dem bryter løftene sine og dreper sivile hele tiden. Dem som bor i landet får dårligere vilkår enn jødene, og det er lovbestemt. Palestinske bønder har ikke lov til å grave like dype brønner som jøder, dem har heller ikke lov til å bruke like mye vann som en vanlig jøde, selv til jordbruk. Dette kan ha forandret seg, men var en realitet lenge. Dem går jevnlig til angrep på Gazastripa, for å drepe sivile palestinere og har til og med en benevnelse på det og nærmest skryter av at dem gjør det. Historiene om hva Israel gjør, får Tyskland sin helt jævlige behandling av jødene, til å virke berettiget. Det er det ikke, men Israel hvis Palestinere hadde gjort lignende mot jødene, så hadde jeg sett på det som rettferdig. Det jeg ikke visste om før denne boka, var at den åttende statsministeren til Israel drev med brevbomber og i tillegg drepte en UN ambassadør fra Sverige som reddet jøder ut fra fangeleire. Litt av noen folkevalgte...
Jeg anbefaler boka for alle som vil ha en kort oppsummert bok om Midtøsten. Boka føles for kort, og det blir til tider alt for mange navn, men det var overkommelig. Det er sjeldent både USA og Israel sin poltikk blir blottlagt sånn som her, spesielt av noen som har jobbet for NRK. Tveit kommer sikkert til å få høre at han er anti-semitic, men det er ord som har blitt tomme for mening over årene.
Nok en interessant bok om Midtøsten av Odd Karsten Tveit selv om formatet på 200 sider setter begrensninger klarer han å forklare hvordan ting henger sammen i og rundt Israel. Den forklarer nøkternt om hvordan Israel siden opprettelsen av staten har arbeidet og fremdeles arbeider for å få hele områder for seg selv, dels gjennom krigføring men også gjennom ulovlige bosettinger.
Forfatterens store utfordring ligger i konseptets natur. Å skrive en bok om et så vidt tema som "Midtøsten" på 200 sider er en krevende øvelse. Boken er nøktern og informativ, men bærer preg at mange hendelser, årstall og navn skal inn på få sider. Derfor blir det litt for mye informasjon og litt for lite refleksjon for min smak. Men på ingen måte en dårlig bok, altså.
Ei god bok, men som i større grad var nokre tyngre å koma seg inn i enn dei andre bøkene i serien. Forfattaren har enorm kunskap i feltet han skriv og og det er fleire imponerande skildringar, som kjem til syne. Jamvel er det noko som skurrar, og eg trur rett og slett det er flyten eg slit litt med. Om det er meg eller boki sjølve er ikkje godt å vita, men ynskjer du deg ei innføringsbok i Midtausten-problematikk er dette ein god start.
Språket er langt frå påklageleg og trekkjer vurderingi opp til 3,5 mot 4.
17 i 2024 (lydbok) : En lærerik bok, men det blir jo nødvendigvis litt forenklet når alt skal stappes inn på 200 sider. Så er det jo interessant å høre hvor grusomme israelerne har vært opp igjennom, men har en følelse av at han ikke akkurat er nøytral i dette spørsmålet. (understatement) Så ikke spesielt velskrevet, men en grei innføring. Og bakgrunnen til utfordringene som regionen nå står i må USA/Storbritannia + andre vestlige land ta en god del av ansvaret for....
Heilt grei. Tanken bak boka er veldig god, og det er ingen tvil om at forfattaren kan mykje - men boka blir rett og slett for uoversiktleg, og strukturen blir forvirrande for min del. Vidare blir fokuset på vesten sin innvirkning på Midtøsten, heller enn Midtøsten sin historie. I tillegg lever den ikkje heilt opp til å vere ei introduksjonsboka, då den krev ein del bakgrunnskunnskap frå lesaren for å klare å følgje med.
Boka gir en kort og stykkevis oversikt over historien til flere land i Midtøsten og den er veldig relevant for å forstå mer av dagens geopolitiske situasjon; blant annet konflikten og krigen mellom Israel og Palestina, okkupasjonen av Palestina, borgerkrigen i Syria og den arabiske våren. Det er ikke en bok som går i dybden, men den fungerer godt som en oppsummerende-introduksjon til tematikken.
Historien i Midtøsten veldig godt forklart av Tveit. Veldig mange detaljer, og jeg måtte bruke notatbok for å holde navn og hendelser fra hverandre. Lærte mye jeg ikke visste fra før. Anbefales for dem som ønsker å forstå hva som skjer i denne regionen.
Kjøpte denne boken i forbindelse med et arrangement på NTNU i 2023, hvor Tveit var gjest og diskuterte Israel-Palestina-konflikten. Tveit har lang erfaring som utenrikskorrespondent for NRK i Midtøsten, og har skrevet flere bøker om blant annet Israel, Palestina og Libanon. Boken er skrevet på en journalistisk måte, som forsåvidt er greit. Han deler også personlige historier, og er flink til å fokusere på de sivile som blir rammet. Dette er ikke en fagbok i statsvitenskap eller historie i den forstand, men likevel synes jeg kanskje noen historiske fremstillinger blir fremstilt litt for «enkelt», i tillegg til at det er litt vanskelig å følge kronologien. Kan forsåvidt skjønne at dette er vanskelig når boken kun har 200 sider - slik tittelen forteller. Midtøsten er en kompleks region med en kompleks historie, så kan skjønne at en kronologi er utfordrende å følge, men det virker også som forfatteren noen ganger «overser» viktige detaljer, som kan gi en banal fremstilling av noen hendelser. I verste fall kan det føre til en subjektiv forståelse av konfliktene som bærer preg på regionen. Men, så har jo Tveit selv bodd i de konfliktfylte områdene og sett lidelser på nært hold, som gir boken troverdighet i den grad.
Skjerpings🤬 Informativ på en lettlest og spennende måte, lærte mye! Skulle gjerne hatt litt mer om kulturene og samfunnene generelt, men forstår at en utenrikskorrespondent legger vekt på krig og konflikt når det er det han har jobbet med og det er snakk om å få det inn på 200 sider. Veldig synd at Kagge forlag ikke akkurat har gjort seg flid med korrekturlesing, var litt vel mange slurvefeil, spesielt mot slutten av boka, som generelt føltes veldig rusha. Skrivefeilene og følelsen av at det avsluttende kapittelet var fullført i hui og hast trakk dessverre boka litt ned for meg, fordi den gjorde informasjonen mindre troverdig, og det syns jeg var trist.
Puh. Tungt for en leser som ikke kan mye om Midtøsten fra før av. Trodde jeg skulle få en idiots guide til Midtøsten (jeg er idioten her), men jeg mener at denne boken forutsetter at man allerede sitter inne med mye kunnskap fra før av. Det ramses opp fakta ganske så tørt. Det er tildels kronglete kronologi. Plutselig og helt sporadisk blandes det inn et jeg-perspektiv som er Tveits erfaringer som korrespondent i området. I tillegg en rekke skrivefeil utover i boken, samt setningsoppbygning som stadig vekk forvirrer. Styr unna.
Denne klarte jeg ikke å lese ferdig. Skrevet i en veldig oppramsende stil, veldig kjedelig å lese og vanskelig å ikke falle ut. Han forteller ikke en historie, han ramser bare opp ting som har skjedd. Dårlig formidlingsevne. Føles som en eksamensoppgave fra en student som husker veldig mange detaljer som han ramser opp, men som mangler refleksjon og helheltsforståelse i det han skriver.
En bok jeg nok må lese flere ganger. Noe kjent, noe delvis nytt, noe litt for komprimert. Noe går igjen i alle hans bøker, foreløpig er den som heter Palestina min favoritt, den er så rå i sin fremleggelse. Denne er litt vel liten, godt informativ men ikke rom for så mye mer. En ok intro om en trenger litt faglig bakgrunnsfyll.
Informerende nok men naturligvis veldig begrenset mtp sidetall, savnet mer enn kun "de store øyeblikk". Det vil si det er kanskje 3 sider om en gitt revolusjon men lite om konsekvensene eller forandring som fulgte den for eksempel.
Bra, og svært informativ bok. Skulle gjerne ønsket at den gikk mer i dybden, men det er begrenset hva en kan få med på 200 sider. Boken gjør at en ønsker å lære mer om konfliktene i Midtøsten