Kan du huske når du sist fortapte deg i en bok? Gleden over å sitte helt i ro og leve deg inn i en fortelling? Når tid og sted forsvant og du ikke ville gjøre noe annet enn å lese?
Kari J. Spjeldnæs minner oss på hvor mye kjærlighet som ligger i lesing - og hvor viktig det er for hjernen. Hun viser verdien av å sette seg ned med en bok. De fleste gjør det litt sjeldnere enn før: I en travel hverdag tar skjermen mange ganger over for papiret, og skrolling erstatter ofte den konsentrerte dybdelesingen. Det handler om å ta tilbake tiden. Lese er en klok og inspirerende påminnelse om de store opplevelsene som bare lesing kan gi - skrevet av en ekte bokelsker. Med gode råd om leseteknikk, hurtiglesing og med mengder av varierte lesetips, er boken også perfekt til lesesirkler.
Ein skulle tru at som leser er det fint å lese om andres opplevelser med bøker og lesing. Enkelte gonger stemmer det, men denne gongen ikkje.
Kari J. Spjeldnæs har fleire gode poeng som "Lysten til å låne med seg mer enn jeg kom for, er et konstant trekk ved mine bibliotekbesøk" (s. 72) og "Leselyst er ikke hardkodet i genene, men må dyrkes fram igjen og igjen, i hver generasjon" (s. 77). Begge sitatene er noko eg kan relatere til.
Interessant om en er engasjert nok i temaet. Kanskje litt ufokusert, og oppleves som en notatsamling. Men dette er noe av sjarmen ved boken også. Så anbefalt om du synes lesing i seg selv er interessant.