Seit zwei Jahren lebt Philipp auf den Färöer Inseln nördlich von Schottland. Er, ein Deutscher Mitte dreißig, ist ein Einzelgänger, seine Tage verbringt er mit ausgedehnten Spaziergängen durch die raue Natur. Von seiner Lebensgefährtin Johanna, einer Krankenhausärztin, entfremdet er sich immer mehr, mit ihrer kleinen Tochter Rannvá hingegen verbindet ihn ein stilles Einvernehmen. Als Johanna und Rannvá auf eine Reise gehen, macht sich auch Philipp auf den Weg: Er beginnt eine Wanderung über die Inseln, die ihn immer tiefer in die Natur führt. Wird er erst im Weggehen zu sich kommen? Wird er erst im Verschwinden seinen Ort finden?
En meget vanskelig bok å beskrive. Den beste beskrivelsen jeg kan gi er at det er en bok om tilstedeværelse og nærhet til din egen historie og omgivelsene rundt deg. Jeg velger å legge ved et lite utdrag fra boken som kanskje kan belyse hvordan dette verket er skrevet, og som gir et lite innblikk i om dette er en reise du ønsker å ta del i.
"Bare et par meter fra barndomshjemmet mitt strakte en engskråning seg opp fra gaten til det mørke skogholtet hvor landegrensen var markert med mosegrodde steiner. Til venstre for skogen nådde enga opp til himmelen lik et hav eller en fjelltopp. Enga ble aldri slått, ingen regnet seg som ansvarlig for den eller forsøkte å nyttiggjøre seg den; den dannet en av de unyttige mellomrommene i virkeligheten som ennå fantes overalt den gangen, selv midt i byene, for eksempel langs jernbaneskinnene eller ved kanalene, hvor man rett som det var kunne gjemme seg bort om man var barn og ikke ble passet på."