What do you think?
Rate this book
Tingenes tilstand
"Slik er det blitt: Det er henne eller meg.
Intellektuelt er det et paradoks: At jeg er i stand til å skrive dette, gjør meg redd for at jeg allerede er blitt for kald, at jeg allerede står for langt unna det jeg har lyst til å fortelle. At oversikten er kommet, men at den er gått på bekostning av undersikten, det den druknende ser idet hun synker ned i vannet."
"Tingenes tilstand" er en roman som på rått og usentimentalt vis setter ord på en voksen datters vonde og kompliserte forhold til sin egen mor. Moren er syk, hun har vært det så langt tilbake datteren kan huske, og kontakten mellom dem er kuttet, både fordi relasjonen tærer for mye og fordi datteren nå har en egen familie å ta seg av. Men fortsatt kjenner hun på ordløst vis morens grep om henne som noe klamt og begrensende i eget liv: Virkningen den syke moren har hatt på henne, tar ikke slutt.
Det er et sårt, kjempende jeg som forteller i denne romanen. Fortellingen om henne er fortellingen om moren, det er umulig å skille de to. Samtidig vet hun så altfor godt at det hun forteller kun vil være én versjon av familiens historie.
"Tingenes tilstand" er et portrett av hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Det er en roman som berører like sterkt i kraft av sin form som sin fortelling, skrevet som den er i et mesterlig konsentrert, granskende og skarpt språk.
Intellektuelt er det et paradoks: At jeg er i stand til å skrive dette, gjør meg redd for at jeg allerede er blitt for kald, at jeg allerede står for langt unna det jeg har lyst til å fortelle. At oversikten er kommet, men at den er gått på bekostning av undersikten, det den druknende ser idet hun synker ned i vannet."
"Tingenes tilstand" er en roman som på rått og usentimentalt vis setter ord på en voksen datters vonde og kompliserte forhold til sin egen mor. Moren er syk, hun har vært det så langt tilbake datteren kan huske, og kontakten mellom dem er kuttet, både fordi relasjonen tærer for mye og fordi datteren nå har en egen familie å ta seg av. Men fortsatt kjenner hun på ordløst vis morens grep om henne som noe klamt og begrensende i eget liv: Virkningen den syke moren har hatt på henne, tar ikke slutt.
Det er et sårt, kjempende jeg som forteller i denne romanen. Fortellingen om henne er fortellingen om moren, det er umulig å skille de to. Samtidig vet hun så altfor godt at det hun forteller kun vil være én versjon av familiens historie.
"Tingenes tilstand" er et portrett av hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Det er en roman som berører like sterkt i kraft av sin form som sin fortelling, skrevet som den er i et mesterlig konsentrert, granskende og skarpt språk.
178 pages, ebook
First published January 1, 2020
23 people are currently reading
531 people want to read
About the author
Sandra Lillebø
5 books14 followersSandra Lillebø er en norsk forfatter og journalist.
Hun debuterte i 2011 med diktsamlinga «Navnet på den ensomme er frigitt.» I 2016 gav hun ut «Alt skal skinne og blø».
Lillebø er frilansjournalist og litteraturkritiker i Klassekampen.
Hun debuterte i 2011 med diktsamlinga «Navnet på den ensomme er frigitt.» I 2016 gav hun ut «Alt skal skinne og blø».
Lillebø er frilansjournalist og litteraturkritiker i Klassekampen.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 47 reviews
December 21, 2020
Sterk og overraskende lettlest om tungt tema. Godt skrevet, både poetisk og filosofisk, som forfatteren selv.
January 26, 2021
Boka handler om en oppvekst med en schizofren mor og konsekvensene av dette senere i livet. Boka handler mye om selve skriveprosessen og det å utlevere andre i litteraturen. Veldig godt skrevet.
September 24, 2020
En absolutt 5-stjerners bok (skulle gjerne gitt flere).
Både måten hun skriver på, men også hvordan hun skriver OM å skrive boken, er helt «breathtaking» (i mangel på bedre ord). Så tankevekkende, sterk og.. En bok der jeg fikk lyst til å streke under så mye!
Både måten hun skriver på, men også hvordan hun skriver OM å skrive boken, er helt «breathtaking» (i mangel på bedre ord). Så tankevekkende, sterk og.. En bok der jeg fikk lyst til å streke under så mye!
May 16, 2022
Jeg-personen i denne romanen sliter med forholdet til moren sin, og denne boka er denne personens forsøk på å beskrive dette. Men denne jeg-personen er ikke en fiktiv karakter - det er forfatteren selv. Dette er derfor en svært utleverende virkelighetsroman. Der hvor Knausgård skriver om sitt forhold til sin far, skriver Sandra Lillebø om sin mor. Men der Knausgård skriver om sitt turbulente forhold til faren etter at han er død, skriver Lillebø om en mor som fortsatt er i live . Dette er en bok som det er lett å forsvinne inn i, og den åpner opp et vindu til et univers som man føler at man ikke burde se inn i, fordi det er så privat. Men som leser kan man ikke la være å se inn, fordi forfatteren har åpnet vinduet på vidt gap.
Å skrive om et annet menneske, en som ikke kan forsvare seg, er en form for vold, sa jeg etter noen ølglass. Jeg ville at hun skulle sende meg spørsmålet tilbake, hun visste godt at jeg tidligere hadde skrevet om min mor, og jeg ville snakke om dette, om det uløselige dilemmaet jeg mente det var, jeg ville hun skulle si at jeg hadde gjort det rette.
Å skrive om et annet menneske, en som ikke kan forsvare seg, er en form for vold, sa jeg etter noen ølglass. Jeg ville at hun skulle sende meg spørsmålet tilbake, hun visste godt at jeg tidligere hadde skrevet om min mor, og jeg ville snakke om dette, om det uløselige dilemmaet jeg mente det var, jeg ville hun skulle si at jeg hadde gjort det rette.
January 8, 2023
Au. Veldig god bok.
December 5, 2020
Det som overrasket meg litt med boken er at den i svært liten grad handlet om moren. Den handlet om forfatteren selv, og moren var med for å forklare hvordan hun virket inn på forfatteren. Men her ligger kanskje det som er interessant med boken; det pårørendeperspektivet som Lillebø gir oss. Det står mye mellom linjene, og sårheten er nok sterkere enn det de enkelte setningene gir uttrykk for.
Boken var lettlest om til tider noe fragmentert, men det i seg selv fungerte bra, for det beskriver også noe av forholdet til moren, og hvordan Lillebø forholder seg til temaet selv. Jeg vil anbefale boken da det er nyttig å se hvordan det kan være å vokse opp led en syk mor.
Boken var lettlest om til tider noe fragmentert, men det i seg selv fungerte bra, for det beskriver også noe av forholdet til moren, og hvordan Lillebø forholder seg til temaet selv. Jeg vil anbefale boken da det er nyttig å se hvordan det kan være å vokse opp led en syk mor.
November 3, 2020
Kor mykje kan eg kjenne meg igjen i ei bok som har ingenting med meg å gjere, men som eg la så mykje av meg sjølv i? Eg har aldri brukt så lang tid på å lese ei bok under 200 sider som eg gjorde med denne, for kvar side var metta med meg sjølv, og gjensynet var ikkje direkte velkoment. Men fy søren, Sandra, dette her gjorde vondt
January 16, 2022
Det här är den sortens litteratur jag behöver, närmast hjärtat. Alltså den som berör mig, ger mig en känsla av berättigande, som inspirerar mig. Jag slukade den på en dag.
Den påminner en del i tema om filmen Flickan, mamman och demonerna, om en mamma och en dotter som bor tillsammans och mammans psyke bryts mer och mer ner, fast den är också fylld av kärlek. Jag vet inte om den här innehåller lika mycket kärlek riktigt, men är (förlåt för att jag använder ordet, jag vet att jaget skriver i boken att det inte ÄR ett undersökande men vad är det då - ett framskrivande? För mig blir det samma sak. Jag ser inget värderande i det undersökande som uttryck) ett undersökande av hur jagets mors psykiska sjukdom har påverkat henne. Skrivprocessen är hela tiden med, det är ett medvetet framskrivande, och läsaren får fler och fler pusselbitar i livsberättelsen. Det är en roman, men känns oerhört nära under huden, till verklighet, och den distinktionen är inte heller nödvändig, det påverkar inte, det här är angeläget ändå. Jag tycker särskilt om hur jaget påpekar att hon skriver för sin egen skull, inte för moderns eller för oss, läsarnas, inte för att hjälpa någon i samma situation. Till viss del kan det "slåifrånsig-andet" kännas onödigt, det blir lite som att jaget ursäktar sig genom det, om man läser det så. Men man kan också läsa det som ett besvärjande, för att kunna tillåta sig att skriva. Och nu är den ju här, i läsarens händer. Tack för det
Den påminner en del i tema om filmen Flickan, mamman och demonerna, om en mamma och en dotter som bor tillsammans och mammans psyke bryts mer och mer ner, fast den är också fylld av kärlek. Jag vet inte om den här innehåller lika mycket kärlek riktigt, men är (förlåt för att jag använder ordet, jag vet att jaget skriver i boken att det inte ÄR ett undersökande men vad är det då - ett framskrivande? För mig blir det samma sak. Jag ser inget värderande i det undersökande som uttryck) ett undersökande av hur jagets mors psykiska sjukdom har påverkat henne. Skrivprocessen är hela tiden med, det är ett medvetet framskrivande, och läsaren får fler och fler pusselbitar i livsberättelsen. Det är en roman, men känns oerhört nära under huden, till verklighet, och den distinktionen är inte heller nödvändig, det påverkar inte, det här är angeläget ändå. Jag tycker särskilt om hur jaget påpekar att hon skriver för sin egen skull, inte för moderns eller för oss, läsarnas, inte för att hjälpa någon i samma situation. Till viss del kan det "slåifrånsig-andet" kännas onödigt, det blir lite som att jaget ursäktar sig genom det, om man läser det så. Men man kan också läsa det som ett besvärjande, för att kunna tillåta sig att skriva. Och nu är den ju här, i läsarens händer. Tack för det
February 23, 2021
Boka er godt skrevet. Tar av meg hatten for språket. Lettlest om et vanskelig tema, som andre har påpekt. Jeg synes også at den er skikkelig ubehagelig. Ikke bare fordi virkeligheten som beskrives er ubehagelig, men fordi den er så hard og insisterende at jeg synes den bikker over i det selvmedlidende. Så er jeg heler ikke superfan av bøker der relasjonen er så å si all historiefortellingen.
January 21, 2022
Djupt sorgsen bok om uppväxt med schizofren mamma. Imponerad över hur Lillebø lyckas formulera sig kring detta.
Read
January 19, 2025DNF
July 18, 2021
Hva får du hvis du ganger Annie Ernaux med Vigdis Hjorth og deler på Helga Flatland? Nettopp.
Opprivende og brutalt, men vakkert beskrevet om en mor som er syk og om barnet som må leve med symptomene og ettervirkningene.
Opprivende og brutalt, men vakkert beskrevet om en mor som er syk og om barnet som må leve med symptomene og ettervirkningene.
January 7, 2023
Synes i hovedsak det fragmentariske fungerer helt fint, liker at den i større grad handler om fortelleren selv enn moren. Refleksjonene som gjøres i delene skrevet i nå/samtid gir en følelse av innsikt i forfatterens skriveprosess - særlig interessant ifht. de etiske problemene ved virkelighetslitterarur.
July 5, 2021
3,5. Det er vanskelig å vurdere en så personlig roman. Dette er en fragmentert, introspektiv fortelling der kronologi og faktiske hendelser er av underordnet betydning i utforskningen av morsrelasjonen, skriveprosessen, løsrivelsen fra den tyngende samvittigheten og det å ikke bare finne, men heve stemmen (i litterær forstand). Den berørte meg, i alle fall, og inspirerte meg til å skrive. Det er flere sterke og innsiktsfulle avsnitt jeg vil ta med meg videre.
Jeg bet meg merke i hvor ofte forfatteren siterte tidligere psykologers utsagn. Dette kan selvfølgelig ha vært et innslag av fiksjon, men som nesten ferdig utdannet psykolog er det litt skummelt å bli påminnet den definisjonsmakten man har over andres selvforståelse i kraft av sitt yrke.
Jeg bet meg merke i hvor ofte forfatteren siterte tidligere psykologers utsagn. Dette kan selvfølgelig ha vært et innslag av fiksjon, men som nesten ferdig utdannet psykolog er det litt skummelt å bli påminnet den definisjonsmakten man har over andres selvforståelse i kraft av sitt yrke.
April 23, 2021
Sandra Lillebø sin debutroman "Tingenes tilstand" er en svært personlig bok som utforsker det kompliserte forholdet mellom en mor som er psykisk syk og datteren, som i dette tilfelle er forfatteren selv da boken er selvbiografisk. Her får vi lese om opplevelser fra barndommen, om livet her og nå, og vi får innblikk i familiens forhistorie. Her ser vi at erfaringene fra barndommen forplanter seg inn i voksenlivet. Hennes usikkerhet går blant annet ut på om hun selv skulle kunne ende opp som sin mor som antakelig lider av schizofreni eller som sin mormor som ble tvangsinnlagt flere ganger. Det er sårt å lese om hennes opplevelser og erfaringer i livet. Selv om vi får innsikt i både mor og mormors historie, er boka tross alt en fortelling om datteren - og hennes vinkling eller sannhet, som en av flere versjoner av familiens historie. Boka er svært fragmentisk, og det er derfor opp til leseren å trekke sin konklusjoner.
July 10, 2021
Veldig godt og rart å lese en bok med et mor-datter forhold en kan kjenne seg igjen i. Tema om forhold, ensomhet og roller man påtar seg blir godt beskrevet gjennom minner og et emosjonelt språk. Boken er heller ikke så pretensiøs som jeg fryktet, historien er en frisk pust for litteraturen.
February 18, 2022
🇧🇻 / 🇬🇧
Roman i sjangeren virkelighetslitteratur, om et dysfunksjonelt forhold mellom mor og datter.
"𝘕𝘰𝘦𝘯 𝘮𝘦𝘯𝘯𝘦𝘴𝘬𝘦𝘳 𝘨å𝘳 𝘳𝘶𝘯𝘥𝘵 𝘴å𝘯𝘯, 𝘮𝘦𝘥 𝘦𝘵 𝘰𝘱𝘱𝘭ø𝘴𝘵, ø𝘥𝘦𝘭𝘢𝘨𝘵 𝘴𝘦𝘭𝘷, 𝘮𝘦𝘥 𝘦𝘯 𝘱𝘦𝘳𝘴𝘰𝘯𝘭𝘪𝘨𝘩𝘦𝘵 𝘴𝘰𝘮 𝘦𝘳 𝘴å 𝘬𝘯𝘶𝘴𝘵 𝘢𝘵 𝘥𝘦𝘵 𝘦𝘯𝘦𝘴𝘵𝘦 𝘴𝘰𝘮 𝘬𝘢𝘯 𝘨𝘪 𝘥𝘦𝘮 𝘦𝘯 𝘧𝘰𝘳𝘮 𝘧𝘰𝘳 𝘴𝘢𝘮𝘮𝘦𝘯𝘩𝘦𝘯𝘨 𝘰𝘨 𝘪𝘥𝘦𝘯𝘵𝘪𝘵𝘦𝘵, 𝘦𝘳 𝘥𝘦𝘯 𝘬𝘰𝘯𝘵𝘪𝘯𝘶𝘦𝘳𝘭𝘪𝘨𝘦 𝘦𝘯𝘴𝘰𝘮𝘩𝘦𝘵𝘦𝘯 𝘥𝘦 𝘭𝘦𝘷𝘦𝘳 𝘮𝘦𝘥 𝘧𝘳𝘢 𝘥𝘦 𝘧ø𝘥𝘦𝘴 𝘵𝘪𝘭 𝘥𝘦 𝘥ø𝘳."
~ Fra boken 𝘛𝘪𝘯𝘨𝘦𝘯𝘦𝘴 𝘵𝘪𝘭𝘴𝘵𝘢𝘯𝘥 av Sandra Lillebø
��•●◉❁◉●•◦
Yet again a novel in the autofiction genre, about a dysfunctional relationship between mother and daughter.
"𝘚𝘰𝘮𝘦 𝘱𝘦𝘰𝘱𝘭𝘦 𝘸𝘢𝘭𝘬 𝘢𝘳𝘰𝘶𝘯𝘥 𝘭𝘪𝘬𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵, 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘢 𝘥𝘪𝘴𝘴𝘰𝘭𝘷𝘦𝘥, 𝘥𝘦𝘴𝘵𝘳𝘰𝘺𝘦𝘥 𝘴𝘦𝘭𝘧, 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘢 𝘱𝘦𝘳𝘴𝘰𝘯𝘢𝘭𝘪𝘵𝘺 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘴 𝘴𝘰 𝘴𝘩𝘢𝘵𝘵𝘦𝘳𝘦𝘥 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘭𝘺 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘤𝘢𝘯 𝘨𝘪𝘷𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮 𝘢 𝘬𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘤𝘰𝘯𝘯𝘦𝘤𝘵𝘪𝘰𝘯 𝘢𝘯𝘥 𝘪𝘥𝘦𝘯𝘵𝘪𝘵𝘺 𝘪𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘤𝘰𝘯𝘵𝘪𝘯𝘶𝘰𝘶𝘴 𝘭𝘰𝘯𝘦𝘭𝘪𝘯𝘦𝘴𝘴 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘭𝘪𝘷𝘦 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘧𝘳𝘰𝘮 𝘵𝘩𝘦 𝘵𝘪𝘮𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘢𝘳𝘦 𝘣𝘰𝘳𝘯 𝘶𝘯𝘵𝘪𝘭 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘥𝘪𝘦. "
~ From the novel 𝘚𝘵𝘢𝘵𝘦 𝘰𝘧 𝘢𝘧𝘧𝘢𝘪𝘳𝘴 by Sandra Lillebø
Full review:
➡️ bokbobla.no (link in bio)
Roman i sjangeren virkelighetslitteratur, om et dysfunksjonelt forhold mellom mor og datter.
"𝘕𝘰𝘦𝘯 𝘮𝘦𝘯𝘯𝘦𝘴𝘬𝘦𝘳 𝘨å𝘳 𝘳𝘶𝘯𝘥𝘵 𝘴å𝘯𝘯, 𝘮𝘦𝘥 𝘦𝘵 𝘰𝘱𝘱𝘭ø𝘴𝘵, ø𝘥𝘦𝘭𝘢𝘨𝘵 𝘴𝘦𝘭𝘷, 𝘮𝘦𝘥 𝘦𝘯 𝘱𝘦𝘳𝘴𝘰𝘯𝘭𝘪𝘨𝘩𝘦𝘵 𝘴𝘰𝘮 𝘦𝘳 𝘴å 𝘬𝘯𝘶𝘴𝘵 𝘢𝘵 𝘥𝘦𝘵 𝘦𝘯𝘦𝘴𝘵𝘦 𝘴𝘰𝘮 𝘬𝘢𝘯 𝘨𝘪 𝘥𝘦𝘮 𝘦𝘯 𝘧𝘰𝘳𝘮 𝘧𝘰𝘳 𝘴𝘢𝘮𝘮𝘦𝘯𝘩𝘦𝘯𝘨 𝘰𝘨 𝘪𝘥𝘦𝘯𝘵𝘪𝘵𝘦𝘵, 𝘦𝘳 𝘥𝘦𝘯 𝘬𝘰𝘯𝘵𝘪𝘯𝘶𝘦𝘳𝘭𝘪𝘨𝘦 𝘦𝘯𝘴𝘰𝘮𝘩𝘦𝘵𝘦𝘯 𝘥𝘦 𝘭𝘦𝘷𝘦𝘳 𝘮𝘦𝘥 𝘧𝘳𝘢 𝘥𝘦 𝘧ø𝘥𝘦𝘴 𝘵𝘪𝘭 𝘥𝘦 𝘥ø𝘳."
~ Fra boken 𝘛𝘪𝘯𝘨𝘦𝘯𝘦𝘴 𝘵𝘪𝘭𝘴𝘵𝘢𝘯𝘥 av Sandra Lillebø
��•●◉❁◉●•◦
Yet again a novel in the autofiction genre, about a dysfunctional relationship between mother and daughter.
"𝘚𝘰𝘮𝘦 𝘱𝘦𝘰𝘱𝘭𝘦 𝘸𝘢𝘭𝘬 𝘢𝘳𝘰𝘶𝘯𝘥 𝘭𝘪𝘬𝘦 𝘵𝘩𝘢𝘵, 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘢 𝘥𝘪𝘴𝘴𝘰𝘭𝘷𝘦𝘥, 𝘥𝘦𝘴𝘵𝘳𝘰𝘺𝘦𝘥 𝘴𝘦𝘭𝘧, 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘢 𝘱𝘦𝘳𝘴𝘰𝘯𝘢𝘭𝘪𝘵𝘺 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘪𝘴 𝘴𝘰 𝘴𝘩𝘢𝘵𝘵𝘦𝘳𝘦𝘥 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘵𝘩𝘦 𝘰𝘯𝘭𝘺 𝘵𝘩𝘪𝘯𝘨 𝘵𝘩𝘢𝘵 𝘤𝘢𝘯 𝘨𝘪𝘷𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘮 𝘢 𝘬𝘪𝘯𝘥 𝘰𝘧 𝘤𝘰𝘯𝘯𝘦𝘤𝘵𝘪𝘰𝘯 𝘢𝘯𝘥 𝘪𝘥𝘦𝘯𝘵𝘪𝘵𝘺 𝘪𝘴 𝘵𝘩𝘦 𝘤𝘰𝘯𝘵𝘪𝘯𝘶𝘰𝘶𝘴 𝘭𝘰𝘯𝘦𝘭𝘪𝘯𝘦𝘴𝘴 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘭𝘪𝘷𝘦 𝘸𝘪𝘵𝘩 𝘧𝘳𝘰𝘮 𝘵𝘩𝘦 𝘵𝘪𝘮𝘦 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘢𝘳𝘦 𝘣𝘰𝘳𝘯 𝘶𝘯𝘵𝘪𝘭 𝘵𝘩𝘦𝘺 𝘥𝘪𝘦. "
~ From the novel 𝘚𝘵𝘢𝘵𝘦 𝘰𝘧 𝘢𝘧𝘧𝘢𝘪𝘳𝘴 by Sandra Lillebø
Full review:
➡️ bokbobla.no (link in bio)
January 29, 2023
Vond og vakker bok om hvordan det er å leve med en mor som ikke strekker til, og om å være et barn som må være en voksen. To av mange sitater som traff meg:
«Noe begynte å renne av meg den dagen, noe begynte å løsne, og noe annet begynte å feste seg.»
«Å få bare litt av den omsorgen du hele tiden har manglet, er nesten ikke til å bære.»
«Noe begynte å renne av meg den dagen, noe begynte å løsne, og noe annet begynte å feste seg.»
«Å få bare litt av den omsorgen du hele tiden har manglet, er nesten ikke til å bære.»
December 30, 2023
En kort och annorlunda liten bok om psykisk sjukdom. Den hoppar mycket i kronologin och lämnar mycket osagt, men det passar den. Jag tycker om att man får tolka mycket själv och läsa in mellan raderna, allt går kanske inte riktigt att förstå. Nu läste jag en översatt version, men kände mig ändå berörd av författarens poetiska språk.
December 30, 2021
Korta uppslag av minnesbilder med en intressant och berörande utgångspunkt. Förhållandes mellan dottern och sin sjuka mamma speglas på ett bra sätt genom boken. Kul också att läsa om en plats där man själv bott.
Jag hade dock lite problem att helt greppa och komma in i texten, därav medelbetyg.
Jag hade dock lite problem att helt greppa och komma in i texten, därav medelbetyg.
September 16, 2023
Roman fra 2020.
Mor og datter, om psykisk sykdom og omsorgssvikt. Den bygger på hennes eget liv, men er fiktiv. Det er mange tanker og refleksjoner i tillegg til en viss handling. Vi møter jeg-personen som voksen, men mye av boka er tilbakeblikk. Gradvis forstår vi lesere at mora sliter med paranoia og schizofreni. Oppveksten bar preg av at jeg-personen måtte være voksen og passe på de andre. Hun får problemer med angst og er redd for at hun har arva noe av sykdommen. Mormora hadde også slike vanskeligheter.
Mora i boka hører stemmer, oppfører seg rart, bruker opp alle pengene, mister jobber osv. Hun vil gjerne ha kontakt med jeg-personen, datteren sin, men det gjør at datteren bryter sammen.
Jeg-personen strever med å være i balanse, men har mann og barn hun er veldig glad i. Hun er også glad i dagligdagse omsorgsrutiner.
Det er problematisk å skrive biografisk, synes jeg. Men jeg leser det som fiksjon, prøver i alle fall.
Boka handler mye om sorgprosess. Hun mister mora, selv om hun fortsatt lever. Det er skrivingen som er redningen. Det er en slags terapi og er det eneste stedet hun kan være i fred for mora, men på samme tid er det jo mora hun skriver om. Det er mange fine formuleringer som man kan grunne på. Det er en frustrasjon, sinne og masse følelser og et ønske om å komme hjem.
Mor og datter, om psykisk sykdom og omsorgssvikt. Den bygger på hennes eget liv, men er fiktiv. Det er mange tanker og refleksjoner i tillegg til en viss handling. Vi møter jeg-personen som voksen, men mye av boka er tilbakeblikk. Gradvis forstår vi lesere at mora sliter med paranoia og schizofreni. Oppveksten bar preg av at jeg-personen måtte være voksen og passe på de andre. Hun får problemer med angst og er redd for at hun har arva noe av sykdommen. Mormora hadde også slike vanskeligheter.
Mora i boka hører stemmer, oppfører seg rart, bruker opp alle pengene, mister jobber osv. Hun vil gjerne ha kontakt med jeg-personen, datteren sin, men det gjør at datteren bryter sammen.
Jeg-personen strever med å være i balanse, men har mann og barn hun er veldig glad i. Hun er også glad i dagligdagse omsorgsrutiner.
Det er problematisk å skrive biografisk, synes jeg. Men jeg leser det som fiksjon, prøver i alle fall.
Boka handler mye om sorgprosess. Hun mister mora, selv om hun fortsatt lever. Det er skrivingen som er redningen. Det er en slags terapi og er det eneste stedet hun kan være i fred for mora, men på samme tid er det jo mora hun skriver om. Det er mange fine formuleringer som man kan grunne på. Det er en frustrasjon, sinne og masse følelser og et ønske om å komme hjem.
October 15, 2020
Å finne seg selv i en tekst
så helt og fullstendig
oppreist
ligende.
Helbredet nå
mens jeg står
i det største tomrommet jeg har.
Jeg er barnet som ikke skriver.
Jeg var barnet. Jeg er.
så helt og fullstendig
oppreist
ligende.
Helbredet nå
mens jeg står
i det største tomrommet jeg har.
Jeg er barnet som ikke skriver.
Jeg var barnet. Jeg er.
October 24, 2020
Veldig interessant, ikke slik som jeg trodde! Men det gjorde den kanskje bare mer unik
January 16, 2021
«Språket er ikke en lek, det er liv og død.» Tingenes tilstand er minst like god som ryktet vil ha det til. Rett og slett en sterk leseopplevelse.
February 26, 2021
Skal ikke lyve, jeg synes denne var tung å lese. Tungt språk, der mye ligger mellom linjene, men fine fraser. Men den tok lang tid å lese for min del.
June 11, 2021
An intimate look. The language is spacious buy yet pulls me into a private sphere every so often.
June 12, 2021
Om oppvekst med som støttekontakt til sin schizofrene mor og om voksenliv med angst for å miste det vanlige livet med man, barn, hus og jobb.
July 31, 2021
Sårt, åpent og ærlig om psykisk sykdom.
Displaying 1 - 30 of 47 reviews