Solen treffer andre ting enn oss

by Anna Albrigtsen

Solen treffer andre ting enn oss handler om avstanden mellom mennesker, og om å være fremmede for hverandre. Romanen handler også om oppvekst, om det å bli voksen, det avgjørende skillet mellom det barnlige og det mer ansvarsfulle og selvstendige.

Et intenst kammerspill mellom fire familiemedlemmer på ferie i et svensk sommerhus. Hva flykter de fra? Hva vil de med hverandre? Osten i kjøleskapet er muggen, brødet er tørt og klokken på komfyren har stanset. Jeget i romanen er konstant på vakt overfor omgivelsene. Særlig når moren tar henne med på bilturer om natten. Hun holder gasspedalen inne akkurat litt for lenge. Hva skjer når alle regler oppheves?

Unknown Binding

Published September 1, 2020

About the author

Anna Albrigtsen (f. 1995) er fra Oslo. Hun har gått på Forfatterstudiet i Tromsø og har en bachelor i teatervitenskap fra Universitetet i Bergen. Solen treffer andre ting enn oss er hennes første bok.

Reviews

[Hedda · Rating 4 out of 5]

3.5. En fin bok om en familie som har økonomiske problemer, noe alle vet, men ingen riktig snakker om. Boken føles nær og virkelig og oppleves gjennom øynene på en tenåringsjente.

[N. N. · Rating 4 out of 5]

Det hjelper å være i «rett» humør når man leser denne boken, at man er villig til å ta seg litt tid. Jeg tror jeg ville gitt den tre stjerner om jeg skulle pløyet meg veldig fort gjennom den bare for å ha lest den. Det er ikke store eller dramatiske hendelser i boken, men fine observasjoner av detaljer og en indre monolog som virker troverdig. Godt og fint språk. De indre tankene til jeg-et er beskrevet med originale bilder, og gir en fin kontrast til den veldig hverdagslige handlingen (eller kanskje mer korrekt mangelen på handling / fremdrift). Avstanden mellom personene i boken kommer tydelig frem gjennom beskrivelser av detaljer, og jeg satt igjen med en sår og ensom, men fin følelse.

[Ida · Rating 2 out of 5]

Dette er en sånn type bok hvor det egentlig ikke er noe særlig handling, men mer enn karakterstudie. Jeg har en tendens til å enten like disse veldig godt eller ikke i det hele tatt, og denne falt på sistnevnte del av skalaen.

Skrivestilen likte jeg, den var jordnær og fin. Jeg likte egentlig boka ganske godt i starten, da fortellerstemmen slo meg som sår og ærlig. Jeg trodde jeg skulle få et ungt og uskyldig blikk på hva som ble hintet til var en vanskelig situasjon, med en ustabil mor med rare tendenser.

Desverre følte jeg at boka ikke gikk noen steder. Jeg brydde meg mindre og mindre om karakterene fordi jeg aldri ble mer klok på dem, og satt igjen med flere spørsmål enn svar. Kanskje det var jeg som "ikke skjønte" boka, men uansett var det ikke en god leseropplevelse for meg.

[Maren Jensen · Rating 2 out of 5]

Denne klarte jeg ikke helt å forstå meg på eller like. Likevel godt skrevet, selv om meningen uteblir litt for mine del i den evige trivielle skildringen. Husker den enda, så noe må den jo ha gjort.

[Tine Sundal · Rating 1 out of 5]

Kjedelig, den ga meg ingenting

[AnnKristin · Rating 3 out of 5]

Hvis du liker realistiske litt triste hverdagshistorier som Neiden 1970, så vil du sikkert like denne. Jeg blir litt trist av slike bøker, og det bremser stjernetildelingen.

En bok om en liten familie - om oppvekst og at selv om man er i familie, så er kanskje ikke nærheten og det å snakke åpent om tingenes tilstand ikke nødvendigvis der.

Jeg-personen er 15 år, tar seg av lillebror, prøver å ta seg av mamma, og opplever den årlige turen til mormor som et pusterom. Vi er med på en slik tur, noen dager hos nettopp mormor. Det virker nesten som om alle i familien bare observerer livet mer enn de lever det.