Fullt innsyn. Total åpenhet. Bare sannhet. Det er jo for vår egen sikkerhet. Eller …? Jannike var rimelig lykkelig. Hun var gift med Stefan, hadde to barn og trivdes som bibliotekar. Så gikk myndighetene stadig sterkere inn for mer åpenhet i samfunnet – ingen skulle ha hemmeligheter, ingen skulle kunne bedrive anonym hets. Alt som ble ytret, måtte kunne etterprøves. Dette var vel fint, tenkte Jannike og støttet opp. Hun begynte til og med å jobbe i selve Innsynet, som overvåket alt og alle. Nå er hun flyktning i de svenske skogene, der eksilnordmenn lever av villsvin og bær. Hva gikk galt i søkingen etter sannhet?
Knut Nærum har skrevet en fabulerende fortelling om hvordan vår nære framtid kan se ut hvis vi gir fra oss muligheten til å holde noe for oss selv. Sannheten er inspirert av Det åttende bud: Du skal ikke tale usant om din neste.
En dystopisk parallell hvor sannheten styrer Norge, og digitale flyktninger ligger i dekning i Nord-Sverige. Lettlest og godt skrevet med korte kapitler som driver historia framover.
Veldig artig bok som tar opp en interessant problemstilling uten å være pretensiøs. Dialogene føles ekte, ikke overdramatiserte. Kort og lettlest. Anbefales!
Bøker med en klar agenda blir ofte litt fanget av sin egen idé. Knut Nærums dystopi om et samfunn hvor alt og alle er overvåket, sliter litt med dette. Bibliotekaren Jannike får jobb i statens organ for overvåkning, men sliter mer og mer med å tro på saken. Boka fortelles i fortid og nåtid. Hvordan gikk Jannike fra å være veltilpasset bibliotekar til å leve av å jakte villsvin med spyd i de svenske skogene?
Dette er en dystopi, men Nærum leker litt med sjangeren ved å plassere den i nær FORTID i stedet for nær framtid. Det er ekko av korona her, samt andre ganske ferske samfunnsdebatter som f.eks. virkelighetslitteratur. Sannheten har ellers en klassisk oppbygning for dystopier: Samfunnet gått av hengslene -> hovedperson får en oppvåkning og opponerer mot systemet -> klimaks -> trist avslutning.
Er det morsomt? Ja, i glimt. Som når en rapper blir bøtelagt for å ha skrytt på seg ulovligheter, og når det innføres maskeforbud som torpederer Halloween. Men mest er boka preget av en kulde og klaustrofobi som kan minne om Fahrenheit 451 og 1984.
Den begynner skarpt, men roter seg bort uten å si stort. Nærum har noen gode tanker innimellom (som alltid!), og pennen hans er drivende, men her er det lite som går noe steder, hverken i plott, karakter, eller tematikk.