Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer? I «Yt etter evne, få etter behov» får vi eit innblikk i kvardagen til ein heilt vanleg familie som har slutta å vere vanleg. Lea ligg i senga og spelar Hay Day på iPaden og lurer på om ho har ME. Søstera Rakel balanserer på stram line, med åleineomsorg for psykisk utviklingshemma Benjamin, som Lea ikkje makta å vere mor for lenger. Mor til søstrene, Gudrun, er opptatt med å vere der for dottera Linda og hennar familie. Ein dag då Benjamin skal leverast etter eit avlastingsopphald, er ikkje Rakel der for å ta imot han. Med «Yt etter evne, få etter behov» har Olaug Nilssen skrive ein humoristisk og alvorleg roman, og ei forlenging av tematikken i «Tung tids tale» frå 2017: Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer, i vår individualistiske tid? Og finst det balanse i rekneskapen mellom plikt og fridom blant menneska, ikkje minst blant medlemmane i ein familie?
Fekk sitt store gjennombrot med Få meg på, for faen i 2005. Boka braut tabu knytte til ungdom og seksualitet og blei definerande for ein heil generasjon. Sidan den gong har ho skrive bøker i mange sjangrar og markert seg som ei uvanleg og viktig stemme i norsk litteratur. I boka og teaterstykket Stort og stygt tematiserer ho det å vere forelder for eit barn som ikkje er som dei andre, for første gong. Med Tung tids tale bryt ho igjen tabu, denne gongen med ei uvanleg openheit om det å vere mor til eit sterkt funksjonshemma barn.
Kjempefin bok fra Olaug Nilssen. Skriver godt og autentisk om å stå i vanskelige familieforhold. Liker veldig godt hvordan hun skriver om trivielle hverdagssysler og samtidig får sagt tusen ting om karakterenes indre følelsesliv.
Denne boken traff meg! Viktig tematikk, blandet med bibelske referanser og et virkelig godt språk. Jeg håper det kommer en oppfølger her, for jeg trenger å vite hvordan det går med denne familien.
53 i 2023: Veldig viktig og bra bok! Hun skriver innsiktsfullt om en familie som er helt på/over randen, med den funksjonshemmede Benjamin i sentrum. Det er både vittig, alvorlig og sårt. Et flott nynorsk også, veldig lettlest. Veldig morsomt når Lea begynner med gårsdsarbeid, dvs Hay Day. 😂
Kva gjer det med ein familie når ein har eit barn med autisme? Lea har gått på ein smell etter å ha prøvd å følgje opp sonen Benjamin dei første åra. No bruker ho dagane på å spele Hay Day på mobilen, og ete store mengder usunn mat. Søstera Rakel har tatt over ansvaret for Benjamin, ho er familiens pietist som alltid har orden og kontroll. Søstera Linda er lege og tobarnmor og har sterke meiningar om latskapen til Lea, men tek lite initiativ til å hjelpe med Benjamin. Mora deira Gudrun vil være der for alle, men strekk ikkje til. Trass alvoret er dette ei humoristisk bok, med skarpe observasjonar av den dysfunksjonelle familiedynamikken.
Hvem er det som har ansvaret for et barn med alvorlig utviklingshemming når instutisjonsplassen han har fått vedtak om ikke finnes?
Olaug var på skolen min for å snakke om denne boka denne uka, så jeg kjøpte den. Kanskje litt fordi jeg har et mål om å lese mer nynorsk, men også fordi tung tids tale virka for sterk. Men fyfaen så sint jeg ble på samtlige karakterer i Yt Etter Evne. Kjenner kanskje meg sjølv igjen i for mange av dem.
Olaug Nilsen er ein av våre beste på å skildre menneske, familiar og relasjonar.
"Yt etter evne, få etter behov" handlar om kampen om å være nok for dei rundt oss, og kva som skjer om det vert for mykje, om ein gjer for lite, om ein gjev opp. Boka er ei rimeleg nøytral forteljing som ikke dømmar nokon i noko særskild grad. Forutan, Linda og Ulf, som vert sett i dårlig ljos. Jamvel vert også deira syn på verda begrunna, om ein noko tynt.
Reint tematisk handlar boka om Benjamin, som er autistisk og pleietrengande. Han bur sjå tanta si, Rakel, ettersom mora, Lea, har mista omsorgsretten for son sin. Me får fylgje desse og deira utvida familie gjennom eit par dagar i sluten av november.
I tillegg er kristendom, pietisme og bedehuskultur sentrale tema som alle preger kvinnene i familien i ulik grad.
Nilsen skriv flytande, naturleg og godt. Ho nyttar skildingar som ein kan sjå seg sjølv i, samstundes som ho beskriv handlingar og reaksjonar som er uventa, friske og vitnar om ekte menneske som ikke alltid handlar etter mønster eller logikk. Fem levande personar klarar Nilsen å måle fram på tida det tek å lese/lytte seg gjennom ei relativt kortfatta bok. Alle fem med styrkar og svakheiter, som gjer med både liker og misliker dei. Ikkje mindre enn imponerande!
Eg anbafaler verkeleg å lese denne boka av Olaug Nilsen, forøvreg alle hennar bøker.
Eg har lytta til boka som lydbok, lesen av Charlotte Frogner, Marianne Krogh, Niklas Gundersen og Malin Soli.
«Yt etter evne, få etter behov» er nominert til både brageprisen og bokhandlerprisen. Romanen handler om en familie på bristepunktet. Den stiller blant annet spørsmål ved hvem som skal ta ansvaret for Benjamin som er sterkt autistisk. Han skal få plass på institusjon, men får det ikke.
Mor til Benjamin, Lea, har gitt fra seg ansvaret fordi hun er utslitt, og nå er det Rakel, søsteren til Lea, som har tatt over ansvaret for Benjamin. Romanen skildrer hvordan dette ansvaret kan gjøre med omsorgspersoner som blir overlatt til seg selv. Historien fortelles av flere jeg-fortellere, slik at vi får høre historien fortalt fra ulike synspunkter.
«Yt etter evne, få etter behov» er sår, vittig og hjerteskjærende, men også veldig fin!
En sterk firer fra meg. Om en familie som står i spagaten, sentrert rundt et autistisk barn og krevende omsorgsituasjoner. Liker hvordan vi "går inn hodene" til flere i persongalleriet, noe som gir større sympati for hvorfor folk oppfører seg de gjør. , Boken er også god på å få frem problemstillinger knyttet til "standard familiedynamikk", søskendynamikk og generasjonskløft som mange vil kjenne seg igjen i.
Hvor mye kan man forvente at et menneske skal greie av omsorgsansvar uten å bryte sammen? Familien til autistiske Benjamin får virkelig prøvd ut sine grenser, og Olaug Nilssen skriver klokt om hvordan de har prøvd, på hvert sitt vis, å ta seg av ham. Et svært godt portrett av en familie på bristepunktet
Når man er igennem de første kapitler tænker man, hvorfor er den her bog ikke skrevet før? Der er stadig livssituationer, der mangler at få en bog. Det her er en af dem.
Synes det er godt gjort å få meg til å få sympati for alle de involverte karakterene, når situasjonene deres er så ulike. Bra skrevet og viktig tematikk!
Fin bok, men litt langsom. Lett å kjenne seg igjen i en eller flere av jeg-personene, men syntes likevel det var vanskelig å komme seg inn i historien.
Dette var ei flott lytteoppleving. For ei bok - god flyt og eit vakkert språk. Kva skjer når eit barn blir så krevjande at dei vaksne ikkje klarer meir? Sterk og viktig roman om ein kaotiske familiesituasjon. Boka gjev innsikt i menneskesinnet. Hovedpersonen er Benjamin, ein autistisk gut. Dei må takle kvardagen så godt dei kan. I boka får familiemedlemmane kome til orde etter tur. I opninga av romanen møter vi mor til Benjamin, Lea, som er sjuk og einsam. Ho ligg i senga og spelar mens ho et chips og søtsaker. Ho bruker trygda på Hay Day og Candy Crush. I romanen framstår ho som ein snyltar mens storesøstera Rakel gjer alt for ho. Ho har den daglige omsorga for guten medan Lea lar alt skure. Lea tuller med at ho og Rakel er som søstrene Maria og Marta frå Bibelen, der Marta gjer alt arbeidet, medan Maria sit ved Jesu føter utan å gjere noko. Romanen er eigentleg ikkje eit portrett av Benjamin, men av alle rundt han. Romanen er og krydra med humor og spydige replikkar.
En samtidsroman om en tilsyneladende almindelig familie, som farer vild i relationerne.
Drivkraften i romanen er de tre søstre Lea, Rakel og Linda, som er endt vidt forskellige steder. Lea er udbrændt og kan ikke længere overskue sin autistiske søn Benjamin, som nu er endt ved Rakel. Rakel har derfor måtte opgive sin karriere og er også ved at give op. Linda er læge og er ved at give op på sine to søstre, som bare skal tage sig sammen.
Romans handling er lidt for stilstående og kommer først rigtig i gang i anden halvdel, men er stadig en tankevækkende roman. For sympatien skifter hele tiden mellem de tre søstre og forældrene, som vi også får liv til at dykke ned i. Problemstillinger, livsanskuelser og dynamikker anskues hver gang på ny, og man sidder tilbage og får lyst til at give dem alle et knus.
Må gjenta anmeldelsen til Dagbladet: "Et glimrende portrett av en familie på bristepunktet" Flott skrevet om familiefølelse, pliktfølelse og roller. En bok som på en god måte minner om at en hver historie har flere sider. Vanskelig å legge fra seg under veis i lesingen.
Veldig veldig bra! Hadde grua meg litt til å lese, siden familien i boka kan ligne litt på min familie, men etter et par siden skjønte jeg at dette kom til å gå bra. Veldig godt beskrevet fra flere perspektiver om en tilværelse som ikke så mange har innsikt i, men gjort på en sånn måte at jeg tror det både er interessant for den som ikke lever dette livet, og mye god innsikt generelt om familiedynamikk og behov. Min eneste innvending er at den er litt kort, jeg ville gjerne ha hørt mer, og spesielt hadde det vært interessant å høre Lindas perspektiv fra henne selv.
Olaug Nilssen skriver om viktige, vanskelig tema på en helt egen måte. Jeg kjenner det er vanskelig å sette ord på alle tankene mine etter denne boka, jeg har ledd og jeg har grått med karakterene, og jeg må definitivt lese den igjen en gang!