Ømheten hadde vokst i ham, den var blitt for stor og for krevende til at noen kunne ta imot den. I hvert fall ikke en kvinne. Men ikke en mann heller, det kunne han jo ikke.
Han heter Henning, og han er ferdig med kvinner. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere og han har vært gift flere ganger, men nå er han alene. Han har en voksen datter som han ikke kjenner lenger. En dag møter han henne på gaten og blir skremt av hvem hun har blitt. Han bestemmer seg for å redde henne. Dette blir innledningen til en desperat undersøkelse av hvem han selv har vært - som mann, sammen med kvinner - og hvem han kan bli.
Bli snill igjen er en roman der noen av vår tids skarpe motsetninger samles i portrettet av en mann som aldri gir opp håpet. En roman der ømhet og raseri, skuffelser og nye forventninger til hva livet kan være, tørner sammen. Det er også en sår fortelling om en umulig forelskelse, som likevel blir en redning.
Geir Gulliksen, a Norwegian author and publisher, is from Kongsberg and resides in Oslo.
He studied writing at Bø in 1985 and has worked as an editor at the publishing house Tiden Norsk Forlag. He has also helped popularize several important younger Norwegian authors, including Karl Ove Knausgaard.
Golvad igen. Hade lite svårt för Se på oss nu, men Berättelse om ett äktenskap satte sig djupt i mig. Och så denna. Hur kan han skriva så ledigt och enkelt om det svåraste som finns, relationer mellan människor. Sparade skärmdump efter skärmdump, (läste tyvärr på mobil, kommer köpa fysiskt ex snarast möjligt!) skickade flera av dem till mitt ex. Känns som Geir Gulliksen förstår mer om mig än jag själv, men det är väl bara allmänmänsklighet, så att säga.
+ tillägg efter omläsning: Jag älskar den här boken!!!
Det här är den tredje romanen jag läser av Gulliksen. Jag har gillat de två tidigare som liksom den tredje diskuterar kärlek. Här avhandlas också manligt och kvinnligt i förhållande till identitet, makt, samliv, sexualitet och samtycke.
I Bli snäll igen följer vi Henning, en vilsen man på ungefär 50 år. Han ser tillbaka på sitt liv som ung (slampa), som gift (med två olika kvinnor), som nybliven pappa (till två döttrar), som nybliven bög, som pappa till vuxna barn. Henning har haft många relationer med kvinnor, men aldrig känt sig förstådd. Därför tänker han prova lyckan med män. Har du läst det förut? Det har jag, många gånger med kvinnlig protagonist, aldrig med manlig. Kul!
Henning är en manlig karaktär som på många sätt inte är traditionellt manlig. Inte bara för att han aktivt väljer att övergå till att söka lyckan hos män. Han gråter mycket. Han ger uttryck för en längtan efter att bli omhändertagen (och tagen!) samt omsluten av trygga armar.
På samma gång är han typiskt manlig när han följer med strömmen och köttar på med sitt. Han tror (just nu) på att riva ner könsrollernas murar. Men när han ska omsätta de teorier han vurmar för i praktiken, gör han folk obekväma. Han missar att avläsa människors signaler. Han lyckas inte göra sig förstådd. Han får inte ihop teori och praktik. Exempelvis gör han rätt (i teorin) tror han, när han pratar om klitoris och orgasm med sin dotter. Men hon vill inte prata med sin pappa om det. Han har alltså inte lyckats lägga grunden för denna typ av samtal.
Kärlek och rätt partner brukar ibland fungera som substitut för den del av sig själv man saknar. Henning trodde att han försökte hela sina flickvänner med beröm, bekräftelse och kärleksfulla blickar. Han lyckades aldrig. Egentligen handlade hans utsagor mer om honom själv än om tjejerna. Så mycket i det här med vad vi söker för typ av partner, vem vi trivs med, vad vi säger till vår partner och vad vi gör handlar om vårt eget jag. Inte den andra.
När man har genomgått många relationer, i det här fallet med både män och kvinnor, kanske det är på sin plats att rannsaka sig själv. Det är just vad Henning försöka göra. Vi får komma honom extremt nära vilket jag verkligen uppskattar. Fram träder en viljelös man som trots att han försöker nå ner i sig själv, mest rafsar omkring på ytan. Kanske är det tomt där nere? Han tycks inte kunna se skogen för alla träden. Kanske har Henning totalt fallit offer för identitetspolitiken vilket kan förklara hans omfattande självömkan. Detta gestaltas med många långa explicita beskrivningar av sexuella situationer.
Jag tycker att Gulliksen har lyckats bra när han har skapat en opålitlig berättare i Henning. Det är bara hans perspektiv vi får ta del av, vilket är intressant eftersom det skildrar hur han uppfattat saker och ting, men det säger inget om sanningshalten. Enligt poststrukturalisterna finns det fler sanningar. Ett tillfälle som väcker denna aning är när han berättar om tiden med sitt första barn, då han fick göra allt. Mamman sov eller arbetade. Det kan ha varit så. Eller så är det hans upplevelse.
Det här är en samtidsskildring. Jag respekterar försöket till djupdykning i den högaktuella och viktiga frågan samtycke. Alla typer av diskussioner i detta ämne välkomnar jag. I en situation blir Henning ”använd” av en tjej. Han säger nej men hon fortsätter samlaget ändå, vilket eggar både Henning och tjejen. Men efteråt känns det dåligt. Hon säger förlåt. De båda gråter. Det är bra, tänker jag att säga förlåt och gråta efter dåligt sex. På det sättet kan man lära sig förstå varandra och lära sig av misstagen. Detta är alltså, enligt mig, inte ett exempel på en olaglig handling. Det hade naturligtvis inte heller varit det om rollerna varit omvända. Författaren lyfter sedan det faktum att det finns makt i att säga nej. Att höja sin status genom att vara den som nekar. Kärlek, lust och begär kan blandas samman med tjänster, gåvor och offer. Det blir väldigt svårt för Henning eftersom han inte är bra på att läsa av signaler.
Det kommer fler exempel på hur kvinnor agerar som jag finner osannolika och som ligger till grund för min misstro mot författarens kunskaper om att vara kvinna i ett patriarkat. Det är som att han ibland lägger in stereotypt manligt tänk i kvinnliga karaktärer – ej helt trovärdigt. Men på samma gång gör han det subtilt och öppet, så att det framförallt väcker eftertanke. Kanske tolkar någon Gulliksen som att han anser det vara naivt och världsfrånvänt att bestrida könsrollerna. Jag väljer att tolka honom välvilligt, det vill säga att hans intentioner är att lyfta svårigheten med kön och identitet.
”Jag trodde jag var en som kunde tänka. Ända sedan jag var barn hade jag trott att jag var bra på just det. Men det jag kallade för att tänka var för det mesta bara viljan att rättfärdiga det som hände i mitt liv.”
Henning har på mange måder haft et behageligt liv, i hvert fald på overfladen. Han har hoppet fra kæreste til kæreste, fra kvinde til kvinde, siden han var helt ung til vi møder ham midaldrende, ensom, arbejdsløs, adskillige dårlige relationer til ekskoner og med et par døtre, som han godt kunne have bedre relationer til.
Hvad gør Henning nu? Det, der er ved at vokse frem i Henning, er tanker og følelser, der handler om hvad Henning vil. Noget Henning ikke rigtigt har gjort det så meget i før. Det ser måske sådan ud, men hvad Henning har manglet, har været agens. Han har kort og lidt groft sagt ladet sig trække rundt ved pikken. Hvis der var en ny kvinde, der bød sig til, som et øjeblik så ham, og gav ham opmærksomhed, så droppede Henning fortiden og gik med.
Nu bliver Henning dog klar over at noget i alle disse forhold, er gennemgående, nemlig at disse kvinder har valgt ham, fordi han dygtigt og villigt har ladt sig selv træde ind i en klassisk maskulin rolle, hvor han er beskytter, skaffedyr, storisk. Men også hvor der er meget lidt der handler om Henning. Hvor hans spinkle forsøg på at have en holdning eller et behov, ud over at være liderlig, er blevet tydeligt afvist. På trods af at Henning er en både dygtig og belæst feminist, så er han endt med at træde ind nogle helt klassiske relationer, med nogle kvinder, feminister eller ej, er lige så fanget af de klassiske mønstre.
Henning beslutter at det ganske enkelt ikke går med kvinder, og da en fyr smiler lidt til ham til en fest, tager han den raske beslutning, at det nemmeste nok er at indgå i et homoseksuelt forhold. Det er en utroligt sjov præmis, som Gulliksen får meget sjov ud af og nogle både fine og akavede forsøg ud i det homoerotiske.
Når vi i projektledelsesfaget (altså mit fag) er i en kaotisk tilstand, så snakker vi om at så må man bare handle, fordi det er en god måde at samle data. Så snart man bliver klogere, kan man gå mere eksperimentelt og analytisk til værks. Det er ikke nok at løbe hurtigt, man skal også sikre at man gør det i den rigtige retning. Det gør Henning ikke. Det er fuld fart frem på ideen om, at en mand må være løsningen. Fem minutter med en projektleder, et par timer med en coach, eller et par år med en god psykolog, ville have givet en meget, meget anderledes bog.
Men jeg elsker at Gulliksen vælger at løbe med den her præmis og bruger det til refleksioner over hvad det er vi mænd reducere os selv til i parforhold. Og jeg tænker også at en bog om en mand som vælger at gå i terapi, kan blive noget skrammel. Men det her er altså bogen, der omfavner mundheldet “mænd vil gøre hvad som helst for at undgå at gå i terapi”. Måske er Henning ikke så langt fra virkeligheden, når han nægter at ændre sig selv, og derfor går ud i verden og leder efter den tetris-brik, der passer præcist til hans indre behov.
Der hvor det bliver spændende er dels Hennings relationer til hans døtre og så Hennings forsøg på at vride sig selv ud af en manderolle, han måske forstår, men som han ikke kan slippe. Eller han kan slippe den, men han kan ikke løbe fra den, eller hans fortid. Og så er Henning en utroværdig fortæller. Både over for os og over for ham selv. Hans indsigt i egen fortid og relationer til ekser og børn viser sig igen og igen at være farvet af egne behov. Nogle gange løber hans fantasi helt ud af en tangent, hvor hele verden er bøjet om Henning. Det er lige så sjovt som det er sørgeligt.
Den jeg skulle blive er et ganske intelligent forsøg på at nå ind under den moderne midaldrende mand. Hvorfor er vi som vi er? Hvorfor har vi så utroligt svært ved at åbne op og hvad sker der når vi gør det? Gulliksen kommer ikke med svaret, men tegner omridset af kasser i kasser i kasser. Af strukturer.
Det var sedan tidigare känt för mig att den här boken kunde handla en del om sex. Och sex var det, från början till slut. Kanske lite väl mycket sex om jag ska vara ärliga. De grafiska delarna blev för mycket i perioder. Men andra passager väger upp.
Även starten med kavajen var precis rakt upp på min gata.
'Den jeg skulle blive' af norske Geir Gulliksen starter, ligesom hans to første romaner, med et pinagtigt optrin, der langt hen ad vejen kunne være fra TV-serien Klovn. Læseren kommer lynhurtigt ind i hovedet på den ca. 55-årige jeg-fortæller, der, finder man hurtigt ud af, er helt utroligt selvbevidst og opmærksom på omverdenens syn på ham. Han vil samtidig gerne fremstå på en helt særlig måde, der måske kan beskrives som grænseløs, kærlig og eftertragtet. Særligt det sidste volder ham problemer og det ender, hverken mere eller mindre, med at han opgiver at have flere forhold til kvinder, som han har haft mange af, og det er der også kommet to døtre ud af med to forskellige ekskoner. I midten af bogen oprulles hans fortidige forhold og hvad, der, for ham at se, var forkert og var grunden til at det gik galt. Det er pinagtig læsning: Kvinderne fremstår i hans billede karikerede og det er som om han ikke rigtigt er kommet under huden på dem, men blot har været i sit eget hjernespind hele tiden. Selvom han virkelig har forsøgt! For det har han, mener han. Han vil rigtigt gerne være et generøst, nuanceret menneske, der tager hensyn til andre. Og han vil også gerne være en god far. Og det, kan man nok godt regne ud, har han heller ikke let ved. Selvom jeg under læsningen blev frustreret over hans utrættelige betragtninger af sig selv og andre, så er han også virkelig godt og ærligt selskab, og de faktorer gør tilsammen at jeg undervejs spekulerer meget og kommer på sporet af hvorfor det er så svært at få parforhold til at fungere. Geir Gulliksen er dygtig til at fremmane dele af den moderne mands krise, ja, så det af og til gør helt utroligt ondt, men samtidig ligger den medfølende humor lige under overfladen og titter af og til helt utroligt morsomt op. Og ja, hovedpersonen kaster sig ud i homoseksuelle forhold - og en trekant - og ja, det bliver ikke kønt. Men det hele og meget eksplicitte skal med, føles det som, for at Geir Gulliksen kan skrive en fantastisk roman, der igen borer sig ned i vores åbne samlivssår, der naturligvis har masser af negative konsekvenser for børnene. 'Den jeg skulle blive' er for ikke-sarte læsere, der orker at investere sig selv og måske blive lidt klogere.
2017 kom boken ”Berättelse om ett äktenskap” som skildrar ett äktenskap, efter att kärleken tagit slut. Den berörde mig och många andra. Därför är det med glädje jag nu läst denna bok, som fortsätter på temat och ytterligare fördjupar sig i en medelålders mans känsloliv. Den handlar om Henning som är färdig med förhållanden. Nu är han femtio någonting och vill ta reda på vem han har varit tillsammans med kvinnor – och vem han kan bli utan dem. Den har beskrivits som modig, och kanske är den det, just för att detta perspektiv inte är så vanligt: en man som reflekterar över att ses som just den han är: en medelålders man. Han reflekterar över blickarna han ger kvinnor, vad han läser in i en dröjande blick och upptäckten av att han beter sig just så som stereotypen ofta säger: tittar efter dem när de går, ser att detta förändrar hur de ser på honom. Blir äcklade, och han delvis av sig själv. Istället börjar han utforska något annat, där han tror att han kan bli mer sig själv. Han längtar efter en kärlek som bara innebär att få bli respekterad, utan att vara varken mannen eller kvinnan, och de roller han tidigare erfarit att dessa bär med sig. Efter många relationer med kvinnor, där han tagit olika roller: den som ger och omhändertar, men också den som låter sig bli dominerad och lekt med, tror han att han skulle kunna få känna detta i en relation med en man. Men den handlar också om relationen till hans döttrar, insikten om hur hans självupptagna fokus på egen kärlek, attraktion och relationer har påverkat dem - hur det har påverkat bilden av honom. Även i detta påbörjas en reflektion, som leder till en insikt och en sorg som kommer ikapp över det som gått förlorat. För mellan raderna framträder en vilsen och sorgsen man, som kanske främst är i behov av ett ankare i livet.
Jag tyckte mycket om denna bok, det kändes som att läsa något jag inte alls läst förut.
Nok en bok om nok en mann i midtlivskrise. Den første delen er svært underholdende, morsom om følgene av å kjøpe en kortbukset dress, og enkelte selvransakende sekvenser er svært gode, spesielt de om forventningene han forventer at døtrene skal leve opp til.
Men de hundre sidene med oppramsing av seksuelle eventyr hadde passet bedre som en erotisk novelle. Malplassert og plumpt.
Gjorde indtryk at kroppen fik en vigtig stemme. Det forundrede mig at en anmeldelse kaldte hovedpersonen egoistisk Oa, jeg blev optaget af den rejse han bevægede sig i, ift ham selv, hans krop, at blive fanget af normer og forestillinger, hvordan han hele tiden forholder sig nysgerrigt til hvem han var, er og gerne vil være. En meget smuk og givende bog om hvordan med alderen kan blive mere nysgerrig på aspekter man ofte tager for givet og nuancere sin egen selvforståelse som har påvirket ens nærmeste og ens eget liv.
I bogen 'Den jeg skulle blive' møder Vi jeg'et Henning, en midaldrende mand, der lige er blevet fyret, har flere forliste ægteskaber bag sig og et kompliceret forhold til sine to døtre.
Vi er med ham i et tilbageblik på alt det der var, det som han ønskede var og det som det blev til, i en søgen ind i ham selv, i forhold til at finde en mening i de relationer, at han har haft.
Det er en fortælling, set fra mandens synsvinkel om kønsroller, kønsidentitet, maskulinitet, seksualitet, forældreskab og ægteskab. Om de små og store forskelle på den, man er og den man gerne vil være.
"Og jeg vil ikke være den slags mand, der sagde, at jeg ikke var den slags mand, når jeg tydeligvis var det alligevel" S.32
Bogen er velskrevet, gribende og eftertænksom. På en let og humoristisk måde for Geir Gulliksen, en til at føle stor sympati, for alle de medvirkende, på hver deres finurlig måde.
Dette er mit første bekendtskab med Geir Gulliksens forfatterskab, men absolut ikke sidste. Jeg glæder mig over, at jeg har hans bog fra 2017 'Historie om et ægteskab' stående i reolen og vente på mig.
Enkelthed, humor og menneskelig indsigt. Læs den endelig!
Startede lovende og med en underfundig humor. Udvikler sig til en navlepillende udpenslet pornoseance, der gerne vil være interessant, men er gabende ligegyldig og uden at hverken hovedpersonen eller læseren lærer noget. Den her norske Knausgaardske fortællerstil har jeg vist udtømt. Som positiv fungerer den fint på lydbog.
Svag 3 ⭐ Jag och Gulliksen är tyvärr inte kompatibla, detta är den tredje boken av honom jag läser och inte gillar. Hans förtjusning för osympatiska huvudkaraktärer retar gallfeber på mig, så även denna gång.
Jeg kæmpede med denne roman. Jeg var spændt på hvordan den ville ende og jeg ville blive blæst bag over til sidst og det hold mig kørende. Jeg kæmpede med de mange intime beskrivelser af hovedpersonens sexliv som jeg virkelig afskyede og så må jeg indrømme at jeg havde lyst til at ruske hovedpersonen og bede han tage sig sammen. En bog om den fødte egocentriker som jo rør noget i en fordi det er så genkendeligt at tro at jorden roterer om en selv.
Uppfriskande bok både språkligt och innehållsmässigt om en ensam man som utforskar sin existens genom relationer och sex. Det är härligt kontroversiellt och vi får följa huvudpersonen genom hans inre dialog och yttre bravader. Köttigt naket och inte den mansroll vi fått lära oss. Modigt och kul.
Jeg er veldig usikker på om jeg skal gi denne romanen tre eller fire stjerner. På mange plan er dette en nydelig fortalt histore om relasjoner og seksualitet, men det er også en ganske selvsentrert historie fra den norske middelklassen. Det siste trekker dessverre ned.
Interessant skilsmissefortælling, som på den ene side fascinerer og på den anden side bare skulle overstås fordi den er så navlepillende og spinkel i sit væsen. Identifikationen er nærmest ikke eksisterende og tankeverdenen ret ensformig. Oplæseren er frygtelig, staccato og uden indlevelse.
"Kroppen var ensam. Den var ensam i sängen och ensam under kläderna, den var ensam också bland andra kroppar när den befann sig ute i världen. Ingen kom fram till kroppen och ville ta i den eller hålla den intill sig. Kroppen längtade efter beröringar, efter andra kroppars händer och hålrum, den längtade efter uppmärksamhet och omvårdnad och i många år hade jag levt på ett sätt så att den hade fått allt detta. Jag hade haft förhållanden som avlöst varandra, jag hade bott ihop och varit sambo och gift flera gånger, men det fungerade inte, jag klarade det inte, det blev fel för mig varenda gång. Inte en gång till, sa jag till mig själv."
Den femtioårige Henning har haft kärleksrelationer sedan han var fjorton och bott ihop med olika kvinnor sedan han var nitton. Relationerna har avlöst varandra till den grad att hela hans vuxna liv har cirkulerat kring tvåsamheten. Men vid femtioårsåldern börjar han noga reflektera över sin tillvaro, och vad hans tidigare relationer egentligen har betytt för honom. Allt mer slås han av insikten kring att hela hans existens har varit beroende av de kvinnor han har träffat. Det har varit som att han först kunnat känna sig komplett tillsammans med någon annan. Så vem är han, och vem kan han bli, utan en kärleksrelation?
Den här boken föll tyvärr väldigt platt för mig. Temat är absolut intressant, men allt ältande (som inte riktigt ledde någonvart) gjorde att det tillslut blev för mycket av ett och samma. Dock är det spännande att se på hur kärlek och alla visioner man kan ha kring det kommer till liv i denna bok. Det är vanligt att man skapar fantasibilder och målar upp hur framtiden ska bli redan innan någonting ens har påbörjats (host Henning). Men det är också viktigt att vara medveten om att det då rör sig om just en fantasi – en drömvärld – som med stor sannolikhet inte riktigt kommer gå i linje med den mer dynamiska verklighet man befinner sig i. Men att dröm och verklighet inte går ihop är inget tragiskt per se, det handlar mer om att de två individerna ska kunna ha möjligheten att skapa någonting tillsammans (snarare än att enbart en persons visioner ska gå i uppfyllelse). Och det i sig är ju mycket finare än att konstant försöka leva upp till någonting. Det kanske också är därför det är så viktigt att man faktiskt kan vara själv, och trivs med sig själv, innan man går in i en relation. Just på grund av att en kärleksrelation inte är någonting som ska rädda en eller göra en komplett. Relationer ska enbart göra livet bättre (och då ska livet redan vara bra till att börja med). Men si, har läst bättre böcker :)))
Bogen handler udelukkende om refleksioner over relationer udført af jegfortæller. Fortælleren er midalderede mand, som har været gift et par gange, har to børn og efter de to ægteskaber kaster sig ud som homoseksuel.
Det er en undergangshistorie, på den måde, at vel nok alle relationer og refleksioner ender med, at fortælleren indser, at han har været en skidt person på den ene eller den anden måde.
Det er en røvirriterende fortæller. Han minder nogle gange om min ven N., som også kørte rundt og rundt i relationerne til kvinder. Hele tiden blev små ting fortolket som tegn på et eller andet, historierne kørte og intet så for mig ud til at blive til ret meget andet end tanker. Det er samme fornemmelse med fortælleren. Fornemmelsen bestyrkes nok af de fantasier, som fortælleren også har om relationerne, og som han gud hjælpe mig også reflekterer over. Fx reflekterer han over datteren, som ikke vil se ham. Hun har en kæreste, som kan være fra Rusland, og måske er de rejst til Rusland, hvor datteren er hjemmegående husmor osv osv. Det er bare for meget!
Synes også, at iscenesættelsen af det hele er lidt pudsig. Der er især i starten flere komiske optrin, hvor fortælleren er pinlig. Det er næsten en parodi, og så måske ikke helt.
Weekendavisens anmelder var begejstret. Det er jeg ikke.
Jeg syntes «Se på oss nå» var kostelig, mens jeg i denne boka for det meste føler meg drittlei av menn i midtlivskrise. Gulliksen skal ha for det forfriskende i å utforske seksualitetens mange sider, men delen hvor Henning beskriver sine tidligere erfaringer med kvinner i relasjoner han nærmest bare ramler inn i, er langtekkelige og kunne med fordel vært korta kraftig ned. Jeg synes de delene hvor han samhandler med andre, som tidligere sjef, datteren, ny type osv byr på mye komikk, mens han ofte irriterer meg grenseløst i sin overivrige feiltolkning av situasjoner og utsagn. Tidvis er det så ubehjelpelig at det minner meg om hovedpersonen i Lena Anderssons «Rettsstridig forføyning», hvor ALT tolkes som et tegn på bekreftelse eller interesse. Jeg håper Henning blir lykkelig uansett hvem han ender opp med, men jeg er glad han ikke er min kompis, far eller date.
”Bli snäll igen” har en titel som förbryllar mig, eftersom jag inte ser någon koppling till huvudpersonen. När var han snäll?
Huvudpersonen, en ensam 50+ man som vill bli synlig för sig själv och andra och som längtar efter omsorg och att bli omhändertagen, men som är helt upptagen med sina minnen, sina känslor, sina tolkningar av omgivningen, sina ord, sin kostym och sin kropp i sökandet efter..sig själv.
Bli snäll igen, innehåller dock några underfundigt formulerade meningar kring bekräftelse och mänskliga behov som jag tar med mig.
Vill en läsa om krisande norska medelåldersmän rekommenderar jag hellre Doppler, den hade åtminstone humor.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Denne romanen handler om en mann, Henning, som etter mange forhold med ulike kvinner begynner å utforske både identitet og seksualitet. Gulliksen skriver interessant om Henning sitt såre forhold til døtrene sine, men til tross for at forfatteren glimter innimellom, blir Henning for parodisk og for romanen for uinteressant.
Wierd book. Was it made only for fun with an unreal person in focus? Such a caretaking man full of insight, with no anxiery or doubt? I think it was a deeply sarcastic book...
Bättre än Se på oss nu, inte lika bra som fantastiska Berättelse om ett äktenskap.
”Men nu kändes det som om jag inte kunde leva utan Martin. Nu när jag visste att han fanns blev tillvaron utan honom mer ensam och meningslös än förr. Nu när jag visste att han fanns kunde jag aldrig mer finna mig riktigt till rätta med andra. Det här är förstås en vanlig känsla för alla som förälskar sig, även om den känns lika ovanlig för alla.”
”Jag kan fortfarande tänka på Johanna som den hon var då och tro att jag längtar tillbaka. Men när jag var där, i den tillvaro vi förgäves försökte bygga upp, längtade jag alltid bort till en framtid som jag hoppades skulle bli annorlunda. Så annorlunda att jag önskade mig in i någon annans liv där jag skulle vara omgiven av helt andra slags människor, med andra sätt att prata på. Den tillvaron jag har nu skulle ha tett sig som en utopisk dröm då. Och ändå kan jag längta tillbaka eftersom det förflutna framstår som så tydligt och klart. Efter alla år som gått ser det så enkelt och rent ut. Och vackert på ett märkligt sätt, som ett livets skelett. Alla ögonblickets besvikelser och den vaga ihållande förtvivlan som fyller dagarna har tvättats bort från det som ligger långt tillbaka i tiden. Det är bara i nuet, i det liv som en gång i framtiden kanske kan förefalla utopiskt, som de små sakernas illamående stiger i halsen.”