Vågbitar

by Hilde Hagerup, Ann-Marie Ljungberg (Translator)

“Det var inte på det sättet att jag vaknade en morgon och tänkte att jag hatade Emma, men jag vaknade flera gånger och undrade varför Emma alltid fick det som var bäst. Det största skrubbsåret, det längsta håret, de största ögonen, den första bh:n. Sin bild på en bokmärkesängel…”

Anna är bästa kompis med Emma. Emma med spanjorögonen. Emma som alla vill vara med. Plötsligt en dag är allt förändrat. Vänskapen har förvandlats till avundsjuka och hat. Varför? Anna vrider och vänder på allt för att försöka förstå.

Genres: Fiction, Young Adult

138 pages, Paperback

First published January 1, 1998

About the author

Hilde Hagerup is a Norwegian novelist and author of children's literature. She is the daughter of Klaus Hagerup. She received the Norwegian Critics Prize for Best children's book in 2002 for Løvetannsang.
She is a highly acclaimed and award winning author. Her books have been translated into many languages. She teaches creative writing and literature at The Norwegian Institute of Children’s Literature.

Hilde Hagerup was born in 1976. After her childhood and youth in Fredrikstad she went to Great Britain, where she among other things studied Third World history at the University of London.

Hilde Hagerup’s books have received much acclaim and have been published in Denmark, Sweden, Iceland, Lithuania, Germany, France, Thailand, Finland, the Netherlands, and Croatia. For Spindrift (1998) she was awarded the Norwegian Ministry of Culture’s First Book Award. Dearly Loved was published in 2000, and The Dandelion Song (2002) received The Critics Prize, Sonja Hagemann’s Children’s Literature Prize, and the School Librarians’ Prize. For The Bite (2007) she received the Ministry of Culture’s Literature Prize. In 2011 the first book in the series The Ghosts of Frosty Island was published, and it shows a whole new side of Hilde Hagerup’s authorship. The series about Master Detective Tim and Co is written in cooperation with her father, author Klaus Hagerup.

Hilde Hagerup has also written a biography of Agatha Christie, several short stories, and the play Hummingbird. In 2005, the novel Folly was published, her first book for adults. In addition to her own books, several short stories she has written are published in numerous anthologies.

Reviews

[Viktoria Jahnsson]

Alt dette er min mening og hvis du syntes denne boken er noe av det beste du har vært borte i, så for all del, kos deg.
Gjennom livet har jeg lest mye rart og vanskelig, men det er få ord som beskriver hvor vanskelig, denne 150 siders boka var. Rett og slett frustrende leseopplevelse dette var. Vi sitter i et hode til en svamp av et menneske, som ikke har et dråpe av empati til navnet sitt. Nå, i alle andre situasjoner hadde jeg ikke brydd meg, siden forfatteren mente nok dette, men vanligvis kan man skjønne dette gjennom med godt grunnlag av historie, bruk av metaforer og karakterer som er godt likt av leseren. I denne boken har vi ingenting. Ingenting. Det er ingenting som skjer. Du møter hovedpersonen, Anna, og hennes bestevenn, Emma, som går i 7. klasse, der Anna kjenner Emma igjen med brystene sine og hvor pen hun er. Hvis dette hadde vært en lesbisk kjærlighetshistorie, hadde både denne boken vært mer interessant og spennende å lese, men det er akkurat som å lese i Bibelen for å finne action.
Men hvorfor har jeg gitt denne boken så få stjerner? Det er flere grunner, som oppgitt, men hovedkarakteren er en av de mest uinteressante personene i denne boken og hennes perspektiv på ting gjør dette en mer irriterende leseopplevelse. Vi er hode hennes hele tiden, og dette gjør både å sette seg i hennes sko, tungt og bittert i min mening. 95% av denne boken bruker vi i Anna's tanker, siden det er vel det eneste hun gjør, mens den andre 5% er dialog. Gjennom dette så får vi enormt lite og dårlig karakter jobbing med de andre karakterene som søsteren hennes Marianne og bestevennen hennes Emma. Jeg er en stor fan av historier som bruker perspektiver for å forvirre deg og til å få deg til å tro noe annet om andre karakterer, men i denne historien ser vi bare hennes perspektiv; som vi får følelsen av at vi kan ikke stole på denne irriterende 12-åringen.
Pluss omslaget er stygt, takk for meg.

[Helle Fjelldal]

3,5 stars

[Marlenesabine]

Denne likte jeg ikke, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Det var noe med selve skrivemåten som ikke appelerte til meg.

[Kaja]

i did not like it, but i had to read it for school.

[Rebecca]

I had to read it for school, it was really bad.