Hvor lenge varer vi

by Mari Andreassen

I de sju novellene i denne boka skildres møter mellom mennesker der alt settes på spill. En frisør får mobberen fra barneskolen i stolen framfor seg, en tannlege med hygienemani går til kamp mot bakteriene for å redde forholdet sitt, og en kvinne får uventet besøk noen timer etter at hun har begravet ektemannen sin.Hvor lenge varer vi handler om mennesker som har trukket seg tilbake, men som på samme tid forsøker å nå frem til en annen. Alle ønsker å gjøre godt - og rett -, men de vet ikke helt hvordan de skal få det til.

Genres: Short Stories, Contemporary

159 pages, Hardcover

First published August 19, 2019

Reviews

[Sophia · Rating 4 out of 5]

3.5
Interessante ensomme karakterer og situasjoner. Skulle ønske karakterene fikk et slags moment of meeting eller et vendepunkt. Men det skjer aldri for dem. Det ender alltid med mer av det samme. Det er vel det forfatteren ønsket å formidle.
Verdt å lese. Håper hun fortsetter å skrive noveller.

[Herdis Marie · Rating 4 out of 5]

Dette var en mektig liten novellesamling.

Andreassen klarer mesterlig å skildre det forstyrrende i det hverdagslige, slik at man som leser både kjenner seg igjen og kjenner på uroen.

Ofte skjer det ikke så mye. Og så rommer novellen likevel en hel liten verden.

Det er jo nettopp dette som er kunststykket med moderne novelleskriving: En skal skrive om det vanlige samtidig som man må få det vanlige til å inneholde noe eget, noe annerledes.

Novellene til Andreassen tilbyr ingen konklusjoner, men det føles likevel givende å ha lest dem. De formidles på en måte som innbyr til refleksjon og vekker tanker og følelser hos leseren.

Samlingen er kort og overkommelig, språket er oversiktlig og lite komplisert, så om du ikke er en superdreven leser, kan denne også være noe for deg.

Anbefales!

[Solvår Oksfjellelv · Rating 4 out of 5]

Veldig delt om jeg skulle gi den 3 eller 4 stjerner. Novellene (spesielt to av de) vekket følelser jeg kunne kjenne meg igjen i, og tanker som fikk meg til å vandre mot egne minner, som var både vondt og fint. Novellen «1995» tok meg en tur innom barndommen min. Novellen «han har gitt seg selv sommeren» tok meg til hvor vanskelig det er å gå videre. Men jeg ble skuffet over at jeg ikke satt igjen med å føle at jeg har lært noe? eller fått en liten åpenbaring? Kanskje novelle bare ikke er det riktige for meg? Fordi jeg sitter igjen med så mange ubesvarte spørsmål? Føler på en slags tomhet? Jeg ønsker mer bakhistorie, og vite hva som skjer videre.
Jeg kan jo som med bøker med åpen slutt tenke meg til ulike scenarior selv, men det føles helt blokket, jeg vet alt for lite om dem til å la fantasien løpe løpsk. Hadde elsket å fått en hel bok av hver novelle (spesielt to av de). Fordi en del av meg ønsker «closure» for dem, og de vanskelige situasjonene de står i. At de bare ikke kan VÆRE, men må få en løsning eller lærdom fra situasjonene. Jeg sitter igjen litt frustrert, etter et par noveller satt jeg litt med en følelse av «har jeg misset det hun prøvde å formidle her?», eller kanskje bare akkurat den novellen ikke «snakket til meg». Spesielt novellen «Uke 20», der leste jeg siste del tre ganger og føler meg like lost. Føler jeg overså et gjemt budskap, eller kanskje er jeg bare desperat etter å finne et? Boken er kanskje bare enkelt ment til å være fortellinger hvor man kan kjenne seg litt igjen i? eller ikke. For å føle litt med dem at livet ikke er enkelt? Om hvor vanskelig det er å holde fast, gi slipp, komme nærmere på, ikke skyve vekk, feile? Det jeg kan si er at jeg liker måten Mari skriver på, så vil gjerne lese mer av hennes «stemme».


Kort oppsummert:
+ liker måten hun skriver på
+ vekket tanker og følelser (kjente meg igjen til tider, tok meg til egne minner på godt og vondt)
- savnet «closure», budskap, åpenbaring, sitte igjen med følelsen at jeg har lært noe.

[Frida]

Kan ikke beskrive helt hvorfor, men likte den ikke så godt som jeg hadde trodd

[Embla · Rating 2 out of 5]

Leste den for eg ikkje hadde noko ana.
Sluttane på novellene er litt brå. Savna å få closure..
Noken e bra og noken er kjedelige / rare.
Klarte hvertfall å fullføra.

[Lene · Rating 4 out of 5]

NOR/
Jeg pleier ikke like novellesanlinger noe særlig. Jeg liker å få en konklusjon, en løsning på problemet, jeg liker å bli ordentlig kjent med karakterene og historien og dette er noe jeg sjelden får når jeg leser en novelle. Men det betyr ikke at jeg aldri har lest en novelle jeg liker. Denne boka er full av noveller jeg likte. «Uten hansker», «1995» og «Uke 20» var de som gjorde mest inntrykk og som jeg likte best. Faktisk tror jeg at dette er den beste novellesamlingen jeg har lest til nå. Jeg tror jeg kommer til å tenke på disse novellene og karakterene i lang tid fremover.

—

ENG/
I don’t usually like short stories. As much as I may try, I don’t like open endings, I prefer to get a solution to the problem, and I like to really get to know the characters in a story. Flesh it out a bit. And there’s not enough time to do that in a short story. Therefore, short story collections are not my favorite books to read. However, that doesn’t mean that I’ve never read a short story that I like. This book is full of them. «Uten hansker», «1995», and «Uke 20» are the ones that stood out to me the most. But I find that any one of these stories can come to mind at random times during the day. They linger. I think this is probably the best collection of short stories I’ve read thus far. I’m excited for what this author does in the future.

[Malin Halvorsen · Rating 4 out of 5]

Så ekte og troverdig. Favoritter; zero og uten hansker. Alle novellene har en tydelig rød tråd, hvor frykten for å miste noe går igjen. Kommer også tett på hovedpersonens indre dialog, genuin fra første setning-anbefaler!!

[Bendik Thommesen · Rating 3 out of 5]

Imponerende og treffende skildringer av svært ulike karakterer og scenarioer, fra 90-talls barndom til en pensjonist. Dialogene og stemningene er tidvis skummelt realistiske, og temaene ensomhet og oppbrudd limer alt sammen til en behagelig følelsesklump

[Kristin · Rating 4 out of 5]

Noe ujevn, men sånn er jo novellesamlinger ofte. De tre første var best, og den aller første tenker jeg på ennå to år senere. Her er det mye uro/nerve og godt språk. Leser gjerne mer fra forfatteren!

[Marita · Rating 3 out of 5]

Liker den, men samtidig noe som mangler. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva.

[KristofferT · Rating 4 out of 5]

En veldig god novellesamling. Noen mørke, som jeg likte

[Tone Marit Vøllestad Håstul · Rating 1 out of 5]

Herregud noe så kjedelig har jeg ikke lest i hele mitt liv.

[iriserbestt · Rating 3 out of 5]

vet det er en novellesamling, men det er mange av disse historiene som ville vært supre som enkeltstående bøker (3.5)

[Sinem Ozeroglu · Rating 3 out of 5]

Some stories were way too abstract but she has a unique way

[Oda Ulrikke · Rating 4 out of 5]

Lettlest, søte, herlige noveller, både alvorstynget, mye humor, og gjenkjennelige scenarioer, tanker og følelser. Favoritter: Zero, 1995 og Uke 20. Anbefales!

[Line Vandalsvik · Rating 5 out of 5]

Så sår. Så mye stygt, og gjenkjennelig, og ubehagelig, men og litt fint. Vet ikke ka anna man kan si enn veldig menneskelig

[Ani · Rating 4 out of 5]

Flere veldig interessante historier, verd å lese.

[Elise Amanda · Rating 3 out of 5]

Fengende historier med enkelt språk, men samtidig «levende» skildringer. Lesningen er underholdene og får meg til å ivre etter å lese mer, men det var i grunn bare 2-3 av historiene som hadde gjort nok inntrykk på meg til at jeg husket dem etter noen måneder. De andre klarte jeg ikke å hente fram i det hele tatt, noe som drar ratingen ned, dessverre.

[Marlenesabine · Rating 3 out of 5]

Konkluderer som før med at noveller ikke er min sjanger. Jeg er en leser som liker å bli ordentlig kjent med karakterene, følge dem over lang tid. Denne novellesamlingen likte jeg dog bedre enn andre jeg har lest, jeg er ikke helt bevisst hvorfor.

[Hanne · Rating 3 out of 5]

Litt usikker på om jeg vil gi 3 eller 4 stjerner.