Med entusiasme og skarp observasjonsevne tar Erlend Loe oss med på en enhjuls-odyssé gjennom ett år. Med fri assosiasjon og lekenhet, men alltid i balanse, alltid fremoverlent, alltid i forhandlinger med virkeligheten. Gjennom å forhandle med virkeligheten kommer den også til orde på nye og uventende måter.
«Først rullet jeg på fire hjul. Så på tre. Deretter lenge på to. Nå på ett.
Det pågår en redusering.
Til slutt, om noen år, ingen vet hvor mange, har jeg ingen hjul. Og blir til den jorden jeg hele livet har elsket å sykle på.
Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre det, men nå flyr jeg lavt over landskapet. Øynene mine er 220 cm over bakken og trær farer forbi. Stien under meg er myk, alt er mykt, selv om det av og til også er steinete og ruglete. Noen ganger er det vått og glatt. Uansett må jeg ha kontroll, fra sekund til sekund. En forhøyning der, en stein, ei rot, en vannpytt som kan være dypere enn jeg kan se. Jeg kan falle når som helst. Men jeg faller ikke. For jeg kan fly. Men av og til faller jeg likevel. Eller hopper av for å unngå å falle.»
Erlend Loe har syklet store deler av livet sitt. For ett år siden bestemte han seg for å prøve enhjulssykkel og siden har han vært frelst.
Hva får en nesten to meter høy femtiåring, som selv påstår han ikke liker å stikke seg ut, til å sette seg på en enhjuling og sykle gjennom byen? Hva er det som er så forlokkende med det? Det må da finnes mer praktiske transportmiddel?
Et personlig og medrivende essay i à la Å være John McEnroe og Murakamis Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping.
Erlend Loe is a Norwegian novelist. He worked at a psychiatric clinic, and was later a freelance journalist for Norwegian newspaper Adresseavisen. Loe now lives and works in Oslo where in 1998 he co-founded Screenwriters Oslo - an office community for screenwriters.
In 1993 he debuted with the book Tatt av kvinnen, and a year later published a children's book, Fisken, about a forklift operator named Kurt. Loe has a distinctive style of writing which is often likened to naïve art. He often uses irony, exaggeration and humor.
Satt på bussen på vei for å gi snille Brynjar en plante han skal passe, og idet vi kjørte gjennom Lachmanns vei sa Erlend Loe «Lachmanns vei» i øret mitt og så begynte jeg å sveve mot himmelen og oppnådde nirvana
Utgangspunktet for denne historien er at Loe i 2017 ble utfordret av Bjørn Tomren til å sykle Norge på langs på enhjulssykkel. En slik farkost hadde Loe aldri besteget for. Dette er historien om hvordan han prøver, feiler og etter hvert mestrer.
Boka klarer å være både morsom, filosofisk og dypsindig. Den nærmest renner over av underfundigheter. Den er en anerkjennelse av at det går an å være rar.
"Jeg blir nødt til å stille meg selv spørsmålet om jeg kan være han raringen som kommer syklende på ett hjul og som blir pekt på og flirt av. Svaret kommer ganske raskt: Ja, jeg kan godt være han raringen. Det er greit."
Boka er også en hyllest av langsomheten.
"Men hva er egentlig rasjonell bruk av tid? Hva ønsker vi å oppnå med all denne rasjonaliteten? Hurtigere, lenger, mer har bragt oss i uføre. Jeg vil gjerne slå et slag for saktere, kortere, mindre og morsommere."
Jeg leser ikke livsstils- og selvhjelpsbøker, men nå tror jeg sannelig at jeg har lest en allikevel.
Noe av det hyggeligste jeg vet er å høre på andre fortelle om noe de brenner for. Her var det Erlend Loe som fortalte om sin hobby, samt refleksjoner om livet han lever. Bør leses som lydbok (innlest av Loe), da får man med engasjementet!
Aslında Erlend Loe'nun yazdığı her şeyi okuyan biri olarak neredeyse çıkar çıkmaz okudum. Puanı neden 3 çünkü hoş bir sohbet bir edebi eser olarak bakmamak lazım ama son derece akıcı ve keyifli bir okuması var. Zaten hangi Loe kitabı akmıyor ki.
Bisikleti hep özellikle Kuzey Avrupa ülkelerinin en başından beri varolan yerleşik toplu taşıma araçlarından sayarız ama bu kitapta Loe bisikletin bugün bildiğimiz anlamda nasıl bir yaygın bir taşıt olduğunun mücadelesini de anlatıyor. Tabi Doppler okumuş herkes anlar Loe öyle sıradan yaygın bir insan tipi anlatacak değil. İki tekerlekle bisiklete binmek kendisini kesmemiş o da tek tekerle yine önce kendine sonra alışılmışa meydan okumuş.
Bu serüveni anlatırken çok güzel anektotlar çıkarımlar yapıyor ki altını çize çize ilerliyorsunuz.
Kitap çok güzel başlıyor. "Yaşam gerçeklikle uzun bir müzakere. En başta boynumuzu bile dik tutamıyoruz. Gerçeklik her yönden bizi aşağı bastırıyor, her şey için yardım almamız gerekiyor" Buradan başlayan yolculuk yara bere düşme kalkma utanma sıkılma parmakla gösterilmelerle geçen bir tek tekerli bisiklet macerasına evriliyor.
Hala çevrilmeyen Loe kitapları varmış, Sayın yetkililer bir el atın
Interesantna zbirka eseja baziranih na dnevnim zapisima u toku piščevih godinu dana koje je proveo aktivno vozeći unicikl po Norveškoj. Svaka od priča preplavljena je entuzijazamom u vezi sa ovom aktivnošću. Čak sam više puta pomislila da li bih možda… 😅 Opuštajuća knjiga za stresne dane.
Denne likte jeg kjempegodt! Ei enkel, lettlest, artig feelgood-bok om det å sykle enhjulssykkel. Litt nykristen hallelujastemning er vel ikke å forakte? Jeg liker både det litt småfilosofiske og Loes vittige betraktninger. Og det er jo mye jeg kan kjenne meg igjen i her også, så det er nok ikke sjokkerende at denne skulle appellere til meg. 9/10
Loe er god, vittig og presis - også i 'selvbiografisk' form. Hørt på lydbok (Storytel) - ordentlig fint å høre om enhjulingsprosjektet fordi han krydrer fortellingen med gode betraktninger om kropp og sjel (som for øvrig kan overføres til andre områder enn kun enhjulingssykling)<3 lo(v)e u, erlend
Årets beste leseopplevelse og en god påminnelse på kerr e elske med Erlend Loe. E smila og humra minst én gang per side, og fikk umiddelbart lyst å bli helårssyklist. Erlend har en så latterlig jordnær måte å filosofer på. E vil vær en sånn fyr som tar utfordringa med en sånn letthet som han. Høydepunktet va bildet med Twitter-vennan på sykkeltur <3
[3.75/5.0] Er veldig annerledes Loe-bok. Den er ikke rar eller absurd, den er ikke engang fiksjon. Boka forteller på enkelt vis, og med en god porsjon lun Loe-humor, om forfatterens første år som enhjulssykkelist. For oss som har sykla mye i Oslo (riktignok på tohjulssykkel) er det interessant å følge med på utgreiingene om alle veier og stier som enhjulingen har tatt ham. For utenbysfolk vil jeg tro at beskrivelsene kan være litt i overkant langtekkelige. Gleden med ett hjul blir formidla på en overbevisende måte, selv om jeg tror jeg fortsatt holder meg til to.
Erlend Loes kampskrift. Hans agenda: alle bør bytte til sykkel, og aller helst de med bare ett hjul. Boka er på sitt beste når Loe reflekterer over skammen i å falle, men har ellers også mange fine refleksjoner om selvbilde, samfunnet, ham selv og, vel, sykling. Men det er også enkelte parti i boka hvor han mista min oppmerksomhet litt. Å følge selve rutene han syklet på i Oslo-området var vanskelig uten å egentlig kjenne områdene. Men alt i alt ei fin, morsom og lettlest bok som jeg håper overbeviser mange.
Utrolig gøy å endelig lese en bok hvor Loe selv er hovedkarakteren. Man kjenner lett igjen perspektivene og personlighetstrekk han ilegger hans andre karakterer i han selv, og det liker jeg svært godt. Boka er skrevet i et slags dagbokformat, og åpner med et kjærlighetsbrev til sykkelen som et konsept. Som en sykkelelsker selv var dette en veldig fin bok å høre på mens jeg satt på sykkelen. Blir frista selv til å prøve meg på etthjulssykkel en gang
Deilig. Luftig. Får lyst til å sykle, å være ute. Til å slutte med motoriserte kjøretøy, til å ta meg god tid i livet, og alltid huske å se på hus og folk og småfugler og ekorn og ulv.
Anbefales som lydbok fra en som ikke pleier høre lydbok.
21. Loe-bok på lista.
Favorittsitat:
- Hvis jeg blir bedre i verden, blir verden også bedre.
Kombiner Erlend Loes gi-faen-energi og enhjulssykling og du får denne boka. Har litt sånn samme effekten som "Born to Run" hadde, bare at istedenfor å løpe rundt i sandaler er jeg nå nødt til å prøve enhjulssykling.
Kjapp og enkel. En del fine betraktninger om enhjulssykler og livet også, minner litt om zen and the art of motorcycle repair i stilen. Bonus at han beskriver et området jeg har vokst opp i og kjenner godt. Skaffer meg nok ikke en enhjulssykkel med det første, men kanskje en gang.
Läste den på norska eftersom den inte finns översatt. Den är annorlunda än Loes tidigare böcker, i det att den är självbiografisk. Men fortfarande rolig och en behaglig värld att befinna sig i. Fick mig att vilja träna balansen, så nu har jag köpt en slackline.