Ulovlig medisin

by Andreas Wahl Blomkvist

En rusrevolusjon er på gang – en internasjonal trend der straff og bøter erstattes med helsetiltak og skadereduksjon. Enkelte illegale stoffer har nemlig vist seg å være så mye mer enn rusmidler: De er ulovlig medisin. Medisin som har en forbløffende effekt på til dels alvorlige helseplager.

I denne boken tar lege Andreas Wahl oss med på en fascinerende reise i de illegale stoffenes historie, men også inn i terapirom og bak dørene på lukkede institusjoner. På en faglig sterk og lettfattelig måte klarer han å nyansere narkotikabegrepet og formidle den nyeste forskningen på bruken av ulike rusmidler som medisin på engasjerende vis. Slik åpner han øynene våre for noe som har vært tabubelagt og mørkt i århundrer.

Hva om det fantes hjelp for tungt deprimerte personer? Et legemiddel som kunne få krigsveteraner til å se lyset? Et stoff som kunne lindre kroniske smerter? Noe for å redusere angst hos kreftsyke pasienter?

Disse medisinene finnes. De heter LSD, MDMA, cannabis og psilocybin. Samtaleterapeuter verden over har funnet nytteverdi i disse stoffene for lengst.

Er det på tide at vi får rusmidler på resept?

336 pages, Hardcover

Published January 1, 2020

Reviews

[Henrik · Rating 5 out of 5]

En kort, men informasjonsrik bok om et spennende tema. For hvordan har det seg at visse stoffer regnes som "narkotika" og blir forbudt og uglesett, mens andre, som er minst like avhengighetsskapende og farlige, blir solgt på resept? Hvorfor er det så mye motvilje blant "det etablerte" for å satse på bruk av ketamin, MDMA, og psykedelier i behandling av psykiske lidelser? Slike ting undersøker dr Blomkvist i denne boken.

Det er veldig mye simplistisk og fordomsful tenkning i debatten rundt rusmidler. Ofte ignoreres sosioøkonomiske og kulturelle faktorer av effekt av rusmidler på folk, f.eks alkohol bruk blant øst/vestkantsfolk:

Siden det er storforbrukerne av alkohol og cannabis som står for mesteparten av de rusrelaterte helseskadene, er det naturlig å konkludere med at jo mer man bruker et rusmiddel, desto mer helseskadelig er det. Det er sant nok, men man overser noe som er vel så viktig å vite: Hvorfor bruker noen rusmidler på en mer skadelig måte enn andre? Flere studier har oppdaget at sammenhengen mellom forbruk og helseskade ikke er så enkel som beskrevet ovenfor. For eksempel fant en norsk studie at det er flere alkoholproblemer blant ungdommer på Oslos østkant, selv om det inntas betydelig mer alkohol på vestkanten. Dette gir ingen mening dersom alkoholmengden er det eneste som er avgjørende for skadeomfanget.

Flere og flere land har i de siste årene legalisert cannabis. Thailand, Tyskland, flere stater i USA. I Norge vil jeg tro det kommer til å ta noen år til, da vi jo har en tendens til å være meget dogmatiske og lite frie tenkere.

Siden regelverket skiller så tydelig mellom lovlige og ulovlige rus-midler, er det naturlig å lure på om det er en prinsipiell forskjell mellom for eksempel cannabis og alkohol? På dette spørsmålet svarte den tidligere justisministeren Anders Anundsen: "Det ene er narkotika og det andre er ikke narkotika." For mange er "narkotika" forbundet med stoffer som er avhengighetsska-pende, overdosefarlige og skadelige for kroppen. Stoffene synes ved første øyekast å være iboende farligere enn lovlige rusmidler som alkohol og tobakk. Ikke sjelden hører man om "tyngre" eller "hardere" stoffer. "Politiet advarer unge mot hardere stoffer", heter det i en nyhetsoverskrift i Verdens Gang.

Slik begrepsbruk oppmuntrer en feilaktig oppfatning om at det er noe unikt og farlig med de ulovlige rusmidlene som vesent-lig skiller dem fra de lovlige. En slik oppfatning kan indirekte bidra til å normalisere bruken av alkohol og andre lovlige rusmidler, selv om de ofte er vel så "farlige" som de ulovlige. Enda mer problematisk er det at det bidrar til å knytte helseskader direkte til stoffet istedenfor til de faktiske årsakene til at rusmiddelbruk kan være farlig. Det er langt mer nyttig å vite hvorfor eller hvor-dan noe er farlig enn at det kan være farlig.

Martha Fernback er et eksempel der mediene benyttet anledningen til å advare mot MDMA istedenfor å forklare hva som skjedde. Fernback fikk hjertestans etter at hun inntok 0,5 gram med tilnærmet ren MDMA. Det er nok til å ruse fem voksne menn. Sammenlignet med alkohol tilsvarer det 30 shots med brennevin i løpet av én time. Det er tre ganger dødelig dose for en 50 kilograms jente. Dersom noen inntok slike mengder alkohol, ville vi ansett det som selvskading - ikke som et glitrende eksem-pel på hvor særskilt farlig alkohol er.

Det samme er tilfellet for andre rusmidler. Etter at amerikanske myndigheter strammet inn legeforskrivningen av opioider etter årtusenskiftet, var det heroin som tok over som den ledende årsaken til overdosedødsfall. I nyere tid har heroin blitt forbigått i overdosestatistikken av enda sterkere opioider, som det syntetiske stoffet fentanyl. At ecstasytabletter kan inneholde farlige mengder med uante stoffer, er ikke en egenskap ved ecstasy eller MDMA, men resultatet av en forbudspolitikk som har flyttet produksjonen til kriminelle produsenter på et uregulert marked. Hvis det plutselig dukket opp farlige, ukjente stoffer i fredagspilsen eller den plutselig var ti ganger sterkere enn antatt - ville vi ha lagt skylden på produsenten, ikke på alkohol. Vi må altså skille mellom det som er farlig fordi det er ulovlig, og det som er ulovlig fordi det er farlig.

Norge har blant de strengeste lovene i Europa når det kommer til bruk av "narkotika" (en arbitrær, kulturelt betinget betegnelse i seg selv), og topper og listene på overdosedødsfall per innbygger. Portugal, som har avkriminalisert narkotika, ligger i bunnen, og virker (fra det jeg har lest og sett) til å ha fått bukt med problemet. At det er så strengt forbudt i Norge fører og til mange triste skjebner for folk som enten trenger hjelp med avhengighet, eller har blitt gitt mye hardere konsekvenser av samfunnet enn av rusmiddelet i seg selv etter å ha eksperimentert litt.

I tillegg til forbudets jernlov finnes det andre mer eller mindre uforutsette skadevirkninger av straffepolitikken. Her er noen eksempler: En 15 år gammel jente tok mot til seg og anmeldte en jevnaldrende for voldtektsforsøk. Politiet brukte mobiltelefonen hennes under etterforskningen, men henla voldtektssaken på grunn av bevisets stilling. Så langt er historien forutsigbar. Men så bøtelegger politiet jenta for narkotikalovbrudd, fordi de finner et bilde på mobiltelefonen hennes der hun røyker hasj. Ifølge faren røykte hun hasj for å dempe de psykiske ettervirkningene av voldtektsforsøket. Heldigvis henla statsadvokaten saken etter at den kom frem i VG. Vi vet ikke hvor mange voldtektsofre som enten har unngått å anmelde eller som har måttet bøte med lignende konsekvenser etter å ha kontaktet politiet.

Boken gir oss og flere artige historiske anekdoter, om ymse rusmidlers opphav, kulturelle bakgrunn, og illustrerer godt hvordan synet på visse planter har endret seg meget opp gjennom historien.

I et forsøk på å gjøre seg uavhengig av import oppfordret-noen ganger krevde flere europeiske stormakter at koloniene skulle dyrke hamp. Allerede på midten av 1500-tallet forsøkte spanjolene å dyrke hamp i sine bosetninger i Mexico, Peru, Colombia og Chile. Kun i Chile ble virksomheten levedyktig.

Med globaliseringen på den tiden var det bare et tidsspørsmål før fremmedkulturell plantebruk fra Østen nådde Europa. Fra det portugisiske handelsstedet i Goa ble indernes bruk av bhang eksperimentelt studert av legen Garcia de Orta. Han skrev: "Inderne har ingen nytte av dette, bortsett fra at de blir overveldet av ekstase, fritatt for all bekymring og ler av den minste ting" Hans mesterverk, Colóquios dos simples e drogas he cousas medicinais da India, ble en sentral referanse innen plantemedisin, men gikk nesten tapt da den antisemittiske inkvisisjonen oppdaget at han var jøde.

Selv kjenner jeg flere mennesker hvis liv har blitt drastisk forbedret, kanskje reddet, takket være ulovlig behandling med LSD og ayahuascua. At det ikke er mer utbredt med slike behandlinger, mens f.eks USA har blitt påført en opioidkrise av dimensjoner via legemiddelindustrien, vitner vel om at det til slutt handler om penger.

[Aleksander Nessan · Rating 5 out of 5]

Utrolig god gjennomgang av hva som er mulig om man åpner opp for mer forskning på diverse rusmidler, som medisin. Blomkvist balanserer godt det å være entusiastisk rundt mulighetene vi har foran oss, og forståelsen av at om man trår feil, kan ting gå riktig galt.

[Marsy · Rating 5 out of 5]

Veldig god, reflekterer godt over hvorfor det burde være lovlig i terapi vs hvorfor det ikke er lovlig og historie bak stoffene. Hva som begrunnes med hvorfor det ikke er lovlig, hvordan høyere makter bare overkjører forskerne med hva dem har å kommer med samt stenge ned forskningene. Ja, stoffene er farlig i stor kvanta, men med å bruke litt i samsvar med terapi for dem som ikke får stort ut av bare samtale terapi av ulike grunner, så kunne dette vært gull og vi ikke hadde muligens ikke hatt like mange som er psykisk syke i dag.

[Vidar Normann · Rating 4 out of 5]

Interessant bok om moderne medisinsk bruk av rusmidler som inntil nylig har vært, eller fortsatt er, ulovlig. Fin blanding av historien bak stoffene og hva nyere forskning gir håp om.

[Erlend Thonstad · Rating 5 out of 5]

Fantastisk god. Takk!