Avskjedstaler gjennom tidene

by Bjørn Olaf Johannesen

Hans gamle mor har vunnet et bilde i et kunstlotteri. Det er hennes første premie noensinne, avslører hun. Selv har han hatt den samme jobben i snart 25 år. Han har ingen barn og ingen kone. Han nærmer seg femti. Han bestemmer seg for å ta turen til Oslo for å hente bildet. Men det lille bruddet i rutinene vekker tankene til live.
Hvorfor lever han egentlig alene? Hvorfor har han forblitt i den samme jobben så lenge? Er det fordi han aldri har våget å holde avskjedstalen som er forventet av en når man slutter? Hvordan kan noe så lite få så store konsekvenser?
Avskjedstaler gjennom tidene er en morsom, rørende og skarp roman om en ensom mann som ser verden klarere enn han ser seg selv.

140 pages, Hardcover

First published January 1, 2020

Reviews

[Mak · Rating 3 out of 5]

Tidvis veldig bra, men for ofte blir fortellingen ufokusert for meg. Kva er liksom historien eg har lest her? Dunno men jaja det va trivelig nok

Artige setningar (bla. ein om runking), likte også denne:
"Jeg blir urolig av barn, de er så små og uberegnelige, de har veldig solid rettsvern"

[Bettina W · Rating 5 out of 5]

Denne likte jeg godt. Besynderlig og artig hovedkarakter. God balanse mellom humor og melankoli.

[Erik Vesterhus Rasmussen · Rating 4 out of 5]

48 i 2022:
Veldig festlig liten bok, jeg humret og lo mye underveis her. Lettlest, og mange morsomme betraktninger.
Hovedpersonen er slags kombo av Elling og en Erlend Loe karakter 🙂
Avslutning var bare sånn passe, men alt i alt veldig bra.

Utdrag:
"Kvinner er samlere, sies det, mens menn er jegere, men jeg får det ikke til å stemme. Det er da menn som samler på alt mulig: frimerker, fugler, gamle nazieffekter, tinnsoldater, det er ingen ende på det. Forskjellen er kanskje at kvinner samler på nyttige ting - mat og klær og den slags. Om du treffer en kvinne som samler på nazi-tallerkener, da stikker du bare, da gjelder det å komme seg derfra."