Kleda er gjennomvåte

by Erlend Skjetne

Ein ung gutt veks opp saman med to sysken og ein far som er overtydd pinsevenn og kjent i bygda som velgjerar. Faren balanserer på den skjøre grensa mellom godhjarta galskap og botnlaust mørke, og driver inn i ein alvorleg sinnsliding med eit tragisk utfall. Den unge guten er ein talentfull bridgespelar, og han vernar seg mot den ulykkelege situasjonen med mørk humor og kortspel.

Erlend Skjetne blei nominert til Tarjei Vesaas debuntantpris 2020 for diktsamlinga Skard. Kleda er gjennomvåte er forfattaren sin debutroman.

Genres: Novels

265 pages, Hardcover

First published October 14, 2020

About the author

Erlend Skjetne (f. 1988) bur i Trondheim og arbeider med norskopplæring for flyktningar. Han har hatt dikt på trykk i ymse tidsskrift, omsett ein operalibretto til norsk og skrive librettoen til ein opera som skal setjast opp i Trøndelag sumaren 2018.

Fun fact: Han er også juniorbridgespelar.

Reviews

[Leif Risan · Rating 5 out of 5]

Sårhet, varme, humor, tragedie, beinhard realisme, kjærlighet, savn og det går helst bra.
Men ikke så veldig bra. Faktisk bekmørkt for faren.
Han er nesten en Hamsun-figur. Men god, og naiv. Eller er man naiv når man kun er god?
Bland dette sammen med psykiske problemer så har du et liv.
Strålende roman av Skjetne. Anbefales.

[Neda Alaei · Rating 4 out of 5]

Sterk og rørende familiehistorie.

[Mari · Rating 5 out of 5]

Dette er ein uvanleg roman på mange måtar. For det fyrste fordi den er mangfaldig i måten historia faldar seg ut; det veksler mellom nøktern forteljing, meir abstrakte sekvensar, sterke kjensleutbrot, utdrag frå fagtekstar.
For det andre fordi romanen skildrar ein far og ei stemor og tre ungar som lever heilt uvanlege liv. Det er av og til fantastisk, men mest vondt og tragisk.
Og så er det visst sant, alt saman. Det gjev det heile ein ekstra vond dimensjon. Men menneska er skildra med skildra med varme, med eit oppriktig ynskje om å vilja vel. Og alt det merkelege, vanskelege er skildra med både humor og alvor.
Historia faldar seg ikkje lineært og kronologisk ut, men vert fortald i episodar som hopper i tid, gradvis avdekker meir og meir av desse liva, desse menneska.

Og det er fabelaktig lesnad. Alle bør lese denne boka.

[LoonyRuni · Rating 2 out of 5]

Jeg er ikke noe glad i denne skrivestilen, han hopper sånn frem og tilbake, og alle "tidslinjene" er ikke nødvendigvis linjære heller. den leses på en måte også som, en momoir eller biografi, samtidig som den ike er det slik jeg fordstod det. Disse innspillene mellom kapitler med sykehus journaler/historier er ikke altid like logiske de heller, noen av de hadde ikke noe med karakterene i boken å gjøre i det hele tatt, men de fleste var jo selvsagt det. som den ene om en som hadde tatt overdose og de tok hjerte lunge redning på han og han overlevde... det var hele historien, jeg syntes sånt som disse var merkelige innspill.