VARGTIMEN er første bok i en ny krimserie fra Haugesund med overbetjent Gabriel Fjell og Kripos-etterforsker Aida Ibrahim i hovedrollene. En fjorten år gammel jente blir funnet hengt i skogen. Snart blir det klart at hun har deltatt i et nettspill som er i ferd med å spre seg blant ungdommer i byen. Et spill der den endelige utfordringen er å ta sitt eget liv. Som fersk etterforskningsleder står politioverbetjent Gabriel Fjell overfor et skremmende scenario. Han må finne den som står bak spillet, og enda viktigere: hindre flere ungdommer i å avslutte sitt eget liv. Men hvordan kan han stanse en gjerningsperson som ikke finnes? Og hvordan stoppe et ungt menneske som ønsker å skade seg selv?
Dette er fjerde roman jeg leser av Geir Tangen, og utvilsomt den beste av dem. Karakterene er helstøpte (flott å lese en politiroman hvor lokalpolitiet faktisk ønsker Kripos velkommen), og bihistorien er spennende og levert i akkurat store nok porsjoner før alt veves sammen. Tematikken er sår, men behandlet med verdighet. Absolutt verdt å lese.
Geir Tangen skaper et nytt krimunivers med denne boken, og han gjør det med tabulagte emner som selvmord og psykisk helse hos unge som utgangspunkt. Det er en vanskelig øvelse. Tangen klarer kunststykket å balansere dette på en måte som gjør romanen spennende for leseren uten at den faller over i det spekulative. Her er ingen lettvinte løsninger eller hendige psykoligiklisjeer. Temaene skildres med det alvoret de fortjener. Det blir kanskje til og med litt vel tungt og dystert i perioder, der tungsinn og håpløshet males mot det mørke og fuktige vestlandslandskapet. Men det er gjort av en som kjenner krimsjangeren bedre enn de aller fleste, og Tangen klarer å navigere gjennom dette landskapet til en tilfredsstillende slutt, og med det litterære flagget til topps. Resultatet har blitt en kriminalroman som skiller seg ut blant årets utgivelser.
Tangen hadde meg surret rundt lillefingeren gjennom hele boka. Sendte meg hit og dit slik at jeg trodde jeg så sammenhengen, men den gang ei. I tillegg til å være en særdeles god krimbok, er dette en vond bok å lese. Psykisk helse og selvmord bland unge er noe som berører på et dypere plan enn den jevne krimbok.
L’ora del lupo è il primo libro di una serie thriller dell’autore norvegese Geir Tangen. Il ritrovamento di un corpo di una giovane ragazza porterà l’ispettore Gabriel Fjell a sfidare un invisibile gioco pericolosissimo fatto di 57 sfide con una sola conclusione. Non sono un lettore accanito di thriller nordici ma sono stato attirato dalla trama (che riprende un fenomeno di cui si è parlato molto qualche anno fa) e anche, come ormai avrete capito, dalla copertina. Dopo una cinquantina di pagine però il mio entusiasmo si è un po’ arenato. Come la storia. Il caso procede a rilento, con dinamiche un po’ confusionarie e senza grandi colpi di scena. Inoltre la figura del protagonista non è né nitida né centrale: in alcune parti è facile dimenticarsi della sua presenza (o della sua assenza). Purtroppo è un libro che non ho trovato accattivante ma forse gli amanti dei thriller nordici riusciranno ad apprezzarlo più del sottoscritto!
Vargtimen är en välskriven och spännande deckare. Den är lättläst, utan att på något sätt vara enkel att läsa. Det är många deckarförfattare som på ett eller annat sätt griper sig an svåra ämnen för att göra ett inlägg samhällsdebatten. I Vargtimen visar Geir Tangen hur man kan göra det på trovärdigt sätt, samtidigt som man är genren trogen. Vargtimen var en bok som jag hade svårt att hålla mig från, jag drogs in i läsandet varje kväll. Språket är relativt ordrikt, men jag tycker om det, kanske ännu mer när jag läser på norska. Den parallella dåtidshistorien är ett vanligt grepp i genren, men Geir Tangen använder den väl – den ger ett driv framåt i berättelsen, och ökar spänningen. Det kan spela roll att jag funderat mycket på och oroat mig mycket för ungdomars psykiska hälsa under pandemin, men ämnet som Geir Tangen lyfter i Vargtimen berör mig starkt.
I Vargtimen så kommer Blue Whale Challenge in i handlingen. Det är en utmaning i sociala medier som mot slutet leder till att deltagarna tar livet av sig. Själva konceptet är så hemskt, att det är svårt att förstå att mänskligheten ens kan hitta på något sådant. En del anser att Blue Whale Challenge är en myt, samtidigt ser vi hur en del ungdomar i mindre grupper utmanar varandra att begå självmord, vänner som ingår en pakt. Berättelsen i Vargtimen känns i grunden tyvärr inte alls otrolig. Men huvudpoängen är för mig ändå att ungdomarna mår så dåligt att de inte ser det stöd de skulle kunna få.
Karaktärsteckningen i Vargtimen är väl gjord, vilket bådar gott för fortsättningen av serien. Den som jag hade svårast att få grepp om är Makena. Relationen mellan Gabriel och Makena tyckte jag var märklig. De sas vara ett par men växelverkade nästan inte alls, de kommunicerade allt för lite. Förhållandet kändes inte levande. Den karaktär som jag tyckte mest om var Aida, hon kändes intressant och spännande. Geir Tangen lyckas beskriva ungdomarna på ett riktigt bra och verklighetstroget sätt, vilket är imponerande.
Vargtimen utspelar sig i Haugesund, där Geir Tangen också är bosatt, och hans första serie utspelar sig. Jag har trots all tid jag tillbringat i Norge (mest Bergen och Kristiansand) aldrig varit i Haugesund. Mitt bestående intryck är kallt, blåsigt och regnigt. Det är det konstant i Vargtimen och Geir Tangen använder vädret som en förstärkare av den genomgående gråa stämningen.
Vargtimen är en deckare som kombinerar ett starkt samhällsengagemang med den traditionella polisromanen. Det är efterforskningarna som står i centrum, något som jag verkligen uppskattade. Ibland var berättelsen lite långsam, och det var något med karaktären Gabriel som gjorde det. Kanske det personliga hos honom. Berättelsen tog fart på ett nytt sätt när Aida kom in i bilden. Vargtimen är spännande in till sista sidan och upplösningen var rätt överraskande. Men jag är högst tveksam om jag egentligen gillade den.
Med den fjärde boken läst kan jag konstatera att Geir Tangen definitivt tillhör mina favoriter bland deckarförfattare, och jag ser fram mot nästa bok. Så hoppas jag att ett svenskt förlag nappar på Vargtimen så den översätts också.
Omdöme: Spännande, välkomponerat och berörande deckare på temat ungdomars psykiska hälsa. Betyg: 5-
In questo romanzo incontriamo l'ispettore capo appena promosso, Gabriel Fjell. Il suo primo caso riguarda il suicidio di una quattordicenne. Oltre a questo deve combattere con la sua situazione famigliare e il suo passato che riaffiora nel presente. Purtroppo scopre che il suicidio di questa ragazza fa parte di un nuovo gioco: la Blue Whale Challenge. In questo romanzo viene affrontato il disagio giovanile, tema difficile e molto attuale, dopo la pandemia. Ambientato in Norvegia è il classico thriller nordico a cui, noi amanti del genere, siamo abituati. I personaggi sono ben caratterizzati, tanto da immaginarlo vividamente, la scrittura è veloce e rende la lettura agevole, la storia porta verso un percorso che potrebbe cambiare quando meno te lo aspetti.
Mot slutten va eg sikker på kim drapsmannen va, but i was wrong og det va ikke den eg hadde trodd i d heila tatt. Synes d va lettast å lesa mot slutten for då va d litt mer turning points osv, men an va bra.
Bokens tematikk er svært kost. Den første delen av boken var veldig dyster og depressive og jeg var veldig nær til å legge boken til side. Denne delen var ganske seig. Men etter at politiet skjønte at det var mer bak selvmordene kom fart i fortellingen og den ble mer og mer politikrim. Hele handlingen er ganske komplisert og det ble introdusert mange folk, noe som var litt uoversiktelig for min del. Gabriel som ny etterforkningsleder er en vennlig type og han gjør en god job selv om han er ganske kritisk mot seg sjølv. Dessverre synes jeg at han får egentlig en altfor liten rolle for å være etterforskningsleder. Gjennom hele lesingen var jeg usikker om jeg likte boken eller ikke og hvor mye stjerner jeg skulle gi: 3 eller 4. Jeg endte med 4 stjerner til slutt for spennigen steg og steg og slutten var ikke forventet. Og så var da noe med språket. Norsk er ikke morsmålet mitt, men je har lest allerede mange krim på norsk fra andre kjente krimforfatterer. Denne her var ikke så lett lest for meg og jeg måtte meg konsentrere mykkje mer enn jeg var vant. Alt i alt så synes jeg at Gabriel og teamet hans har mer å by på og de skal vise det til meg når neste bok kommer ut.
Non saprei bene come valutarlo. Il tema trattato è molto interessante, soprattutto perché purtroppo reale e attuale. Forse quello che mi è piaciuto meno è il modo in cui viene raccontata la storia, ci sono troppi intrecci che alla fine mi sono risultati un pò incomprensibili. Mi ha lasciato con qualche dubbio.
3.5 Un tema delicatissimo quanto raccapricciante, raccontato in un thriller-giallo dove l'intreccio è notevole e non mancano i colpi di scena. Ci sono forse troppi personaggi, alcuni non così ben caratterizzati, e dettagli buttati un po' a caso.
La trama è interessante ma è lentissimo, a stento vi sono colpi di scena, personaggi piatti, privi di una qualsiasi emozione e una storia che invece di diventare serrata diventa confusa, in libro da dimenticare
På tross av at temaet i boka er blytungt, er dette en god krim. Gode karakterer, og spennende til slutten. Jeg trodde jeg hadde løst det, men nei. Gleder meg til fortsettelsen.
Un libro che ti intriga sin dalle prime pagine. Coinvolgente al punto da non riuscire a smettere di leggere. Ogni capitolo comincia e finisce con la voglia di sapere come continua la vicenda.
Se siete alla ricerca di qualcosa di veramente ben scritto questo libro fa al caso vostro. Il vastissimo vocabolario di Tangen riesce a catapultare all’interno della storia il lettore, che vuole saperne sempre di più. La trama è una delle più complicate che abbia mai letto ed è per questo che la amo. Libro pazzesco, molto profondo e che fa riflettere. Per me un 5 stelle.
Bellissimo, uno dei gialli/thriller migliori che io abbia mai letto. Tema pesante ma trattato nel modo giusto. Molto interessante, mi ha tenuta attaccata alle pagine. Mi ha fatta uscire dal blocco del lettore. Fantastico.