«Dyrene er skapt av samme stoff som morgenen selv, av dis og vind og lys»
Natur og litteratur - finnes det en bedre kombo? Cappelen får meg til å ville legge ut på ferd på vidda, for så å skrive om det. Det er noe svært vakkert og nærmest hellig med å oppleve vinter bli til vår fra den lille steinhytta. Denne mannen er et nytt forbilde: Cappelen sjonglerte litteratur og forlagsbransje og lengre opphold naturen. Klart det virker appellerende.
Vakker beretning om eit einsamt opphald på Hardangervidda. Natur, jakt, fiske og dyreliv er beskriven på ein poetisk måte. "Et landskap det er deilig å vere trist i".
I den forholdsvis smale, men likevel betydelige kategorien norsk friluftslitteratur rager denne boken høyt. Kanskje så høyt som Végardhøgda, et spisst og rart fjell, en tannpirker. Dovregubben pirker seg i tannen med det når han er på disse kanter, men det er sjelden; trollene trives ikke på Hardangervidda.
Nasjonalromantisk, avslappet, gøyal. Dette er BOK! For en nydelig liten bok om hvordan det er å ta en i overkant lang pause fra livet. Veldig livlige og gøye naturskildringer, aldri har jeg lest så mye høyt fra en bok til andre før. Den har også mange gode refleksjoner rundt ensomhet og hvordan man lever i hverdagen. God bok, lett å lese, fin og gøy.