What do you think?
Rate this book
Det angår også deg
Dette er den gripende historien til norsk-jødiske Herman Sachnowitz, som sammen med sin far og sju søsken ble sendt til Auschwitz under den annen verdenskrig. Hermans far og de tre søstrene ble gasset i hjel ved ankomsten til leiren, mens Herman og de fire brødrene hans klamret seg fast til livet, så lenge som mulig. Herman sto snart alene tilbake av en familie på ni. Han bestemte seg da: Han skulle tilbake til Norge. Han skulle overleve. Her er hans dramatiske historie, skrevet av forfatteren Arnold Jacoby gjennom mange års samtaler med Herman Sachnowitz. Det angår også deg fra 1976, er oversatt til flere språk og ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. ARNOLD JACOBY (1913-2002) var norsk forfatter og oversetter kjent for sine spennende guttebøker og kriminalromaner, men mest kjent for verdenssuksessen Senor Kon Tiki, biografien om Thor Heyerdahl, og boken Det angår også deg. HERMAN SACHNOWITZ (1921-1978) var en av 772 norske jøder som i 1942 ble deportert til Auschwitz og en av få som overlevde deportasjonen. Han overtok senere driften av EKKO i Larvik, en av de tre klesforretningene som familien Sachnowitz hadde eid og drevet i Vestfold før krigen. Trompeten og musikken som hadde berget hans liv, forble hans faste følgesvenner ut livet.
243 pages, Paperback
First published January 1, 1976
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 80 reviews
May 20, 2021
"Han så jeg gikk i stripet fangedrakt. Han lurte på hva slags forbrytelse jeg hadde begått. Jeg ble født av feil foreldre, sa jeg. Begge mine foreldre var jøder."
Dette blir langt og jeg har absolutt ikke noe ønske om å fatte meg i korthet heller.
La meg bare begynne med å innrømme at selv om jeg synes patriotisme er litt flaut, så er jeg faktisk veldig glad i landet mitt og mener det er bedre enn ganske mange andre land. Det at det var nordmenn som deporterte de norske jødene til konsentrasjonsleirene synes jeg er helt jævlig å tenke på. I tillegg kommer jeg fra det fylket i Norge der det var flest nazister under krigen. Mange av naboene til mine besteforeldre samt de store gårdseierne i området var hardbarka nazister. En sånn arv er vanskelig for meg å koble til det fredelige stedet jeg kommer fra.
Det jeg synes er enda vanskeligere, er at noen av ettekommerne til disse menneskene i dag er medlemmer av SIAN, som ønsker enkelte norske muslimer deportert til egne områder eller leirer vekk fra resten av oss nordmenn. Lærer vi virkelig aldri?
Kan det skje igjen? Det er det mange som spør, og jeg svarer ja. Du trenger bare å delta på en SIAN-demonstrasjon eller ta en tur innom et kommentarfelt i en norsk avis eller på Facebook for å se at hatet som gjorde Holocaust mulig fortsatt er der. Hat mot jøder. Hat mot muslimer. Hat mot alt som er annerledes og ikke "norskt nok."
Da jeg leste denne boka, tenkte jeg ofte at jeg måtte ta pause fra all elendigheten. Det er et privilegium for meg å kunne tenke: "Jeg orker ikke lese dette hele tiden." Jeg måtte ikke oppleve dette. Noen sier denne boken «absolutt ikke er for alle,» og det provoserer meg hemningsløst. Ved å ikke måtte gjennomgå noe i likhet med dette, er du pliktig til å i hvert fall høre historiene til de det gjelder. Det mener jeg helt seriøst.
Da Hermans lillebror Frank forsvant fra ham følte jeg smerten i brystet selv. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si om det annet enn at det var helt jævlig. Mesteparten av det som skjer i denne boka er så jævlig at det er umulig å skjønne og kommentere og vokabularet mitt når virkelig ikke lenger enn "jævlig" i denne sammenheng.
Det vakreste ved denne boka er samarbeidet noen av fangene imellom, og vennskapene de utviklet. Det var det eneste i denne boken som fikk meg til å beholde noe av den troen på menneskeheten jeg fortsatt hadde igjen (og det var lite som det var.)
Da han kom hjem og tok det endelige farvel med alle de åtte familiemedlemmene han hadde mistet og så på trærne faren hadde plantet for dem... hva skal man si om noe sånt? Det er så sjukt og jeg skjønner virkelig ikke hva noen mennesker klarer å overleve.
Les denne boken. Les en annen Holocaust-bok. Les flere. De fleste av de overlevende er døde nå, og glemmer vi skjer det igjen.
Dette blir langt og jeg har absolutt ikke noe ønske om å fatte meg i korthet heller.
La meg bare begynne med å innrømme at selv om jeg synes patriotisme er litt flaut, så er jeg faktisk veldig glad i landet mitt og mener det er bedre enn ganske mange andre land. Det at det var nordmenn som deporterte de norske jødene til konsentrasjonsleirene synes jeg er helt jævlig å tenke på. I tillegg kommer jeg fra det fylket i Norge der det var flest nazister under krigen. Mange av naboene til mine besteforeldre samt de store gårdseierne i området var hardbarka nazister. En sånn arv er vanskelig for meg å koble til det fredelige stedet jeg kommer fra.
Det jeg synes er enda vanskeligere, er at noen av ettekommerne til disse menneskene i dag er medlemmer av SIAN, som ønsker enkelte norske muslimer deportert til egne områder eller leirer vekk fra resten av oss nordmenn. Lærer vi virkelig aldri?
Kan det skje igjen? Det er det mange som spør, og jeg svarer ja. Du trenger bare å delta på en SIAN-demonstrasjon eller ta en tur innom et kommentarfelt i en norsk avis eller på Facebook for å se at hatet som gjorde Holocaust mulig fortsatt er der. Hat mot jøder. Hat mot muslimer. Hat mot alt som er annerledes og ikke "norskt nok."
Da jeg leste denne boka, tenkte jeg ofte at jeg måtte ta pause fra all elendigheten. Det er et privilegium for meg å kunne tenke: "Jeg orker ikke lese dette hele tiden." Jeg måtte ikke oppleve dette. Noen sier denne boken «absolutt ikke er for alle,» og det provoserer meg hemningsløst. Ved å ikke måtte gjennomgå noe i likhet med dette, er du pliktig til å i hvert fall høre historiene til de det gjelder. Det mener jeg helt seriøst.
Da Hermans lillebror Frank forsvant fra ham følte jeg smerten i brystet selv. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si om det annet enn at det var helt jævlig. Mesteparten av det som skjer i denne boka er så jævlig at det er umulig å skjønne og kommentere og vokabularet mitt når virkelig ikke lenger enn "jævlig" i denne sammenheng.
Det vakreste ved denne boka er samarbeidet noen av fangene imellom, og vennskapene de utviklet. Det var det eneste i denne boken som fikk meg til å beholde noe av den troen på menneskeheten jeg fortsatt hadde igjen (og det var lite som det var.)
Da han kom hjem og tok det endelige farvel med alle de åtte familiemedlemmene han hadde mistet og så på trærne faren hadde plantet for dem... hva skal man si om noe sånt? Det er så sjukt og jeg skjønner virkelig ikke hva noen mennesker klarer å overleve.
Les denne boken. Les en annen Holocaust-bok. Les flere. De fleste av de overlevende er døde nå, og glemmer vi skjer det igjen.
January 6, 2025
Ord blir berre små og rare når eg prøver å beskrive det totale sviket Herman Sachnowitz og så altfor mange andre jødar opplevde under andre verdskrig. Eg har likevel konkludert med eit par ting:
- Alle burde lese denne boka, spesielt alle skuleelevar.
- Eg får lyst til å gi boka til alle eg kjenner.
- Dette angår oss alle, og er like relevant i dag som for 80 år sidan.
Les denne boka, punktum.
- Alle burde lese denne boka, spesielt alle skuleelevar.
- Eg får lyst til å gi boka til alle eg kjenner.
- Dette angår oss alle, og er like relevant i dag som for 80 år sidan.
Les denne boka, punktum.
February 6, 2017
Ingen fiksjon kan noen sinne komme i nærheten av å beskrive brutaliteten som foregikk i disse grusomme krigsårene. Tånegler som rives ut, kroppsdeler som kappes av, likbæring, og sult så stor at enkelte tyr til kannibalisme er bare noe av det.
Foruten rå beskrivelser av det fryktelige som foregikk, belyses også andre tema og spørmål som menneskelighet, tilhørighet, ansvar, sorg,frykt... Osv... Spørsmålet om hvor mye et menneske kan tåle skrives det en del om, indirekte,og det er et spennende tema. Syntes også det er skremmende og samtidig interessant å tenke over hvordan vi mennesker endrer oss i krisesituasjoner - på en side blir vi ekstremt lojale mot våre medspillere, på en annen side kan vi bli så desperate at innstinktetet overstyrer viljen og moralen. I tillegg til grusomme skildringer av opplevelsene sine og å indirekte ta opp disse (og en rekke andre) spørsmålene, finnes også små innspill med snev av humor og ironi. Til og med litt glede, en sår glede i en uforståelig situasjon.
En av mine favorittscener er den hvor Herman spiller trumpet i orkesteret under julen og de bytter på å ta pauser for å snike seg til matfatet.... Og Herman stapper trumpeten full av potetmos for å kunne spise ut av den. En genial plan, helt til han plutselig beorderes til å spille farfaren... Dette er bare en av mange helt utrolige situasjoner han klarte å komme seg ut av
.
Denne boka burde være obligatorisk for alle å lese. Dette skjedde i krigsårene på 1940-tallet.likevel er dette aktuelt. Dette er noe som ikke skal glemmes. Over seks millioner ble drept... Mishandlet til døden... Seks millioner... Og mer. Og jeg klarer ikke å fatte det. Menneskeverd, menneskelighet, rasisme, nestekjærlighet... Temaer som aldri skal få lov til å miste sin betydning. Temaer som vi dessverre fort tar for gitt, temaer vi ikke tenker på, temaer som angår oss. Temaer som burde angå oss i enda større grad enn hva vi lar det gjøre.
Foruten rå beskrivelser av det fryktelige som foregikk, belyses også andre tema og spørmål som menneskelighet, tilhørighet, ansvar, sorg,frykt... Osv... Spørsmålet om hvor mye et menneske kan tåle skrives det en del om, indirekte,og det er et spennende tema. Syntes også det er skremmende og samtidig interessant å tenke over hvordan vi mennesker endrer oss i krisesituasjoner - på en side blir vi ekstremt lojale mot våre medspillere, på en annen side kan vi bli så desperate at innstinktetet overstyrer viljen og moralen. I tillegg til grusomme skildringer av opplevelsene sine og å indirekte ta opp disse (og en rekke andre) spørsmålene, finnes også små innspill med snev av humor og ironi. Til og med litt glede, en sår glede i en uforståelig situasjon.
En av mine favorittscener er den hvor Herman spiller trumpet i orkesteret under julen og de bytter på å ta pauser for å snike seg til matfatet.... Og Herman stapper trumpeten full av potetmos for å kunne spise ut av den. En genial plan, helt til han plutselig beorderes til å spille farfaren... Dette er bare en av mange helt utrolige situasjoner han klarte å komme seg ut av
.
Denne boka burde være obligatorisk for alle å lese. Dette skjedde i krigsårene på 1940-tallet.likevel er dette aktuelt. Dette er noe som ikke skal glemmes. Over seks millioner ble drept... Mishandlet til døden... Seks millioner... Og mer. Og jeg klarer ikke å fatte det. Menneskeverd, menneskelighet, rasisme, nestekjærlighet... Temaer som aldri skal få lov til å miste sin betydning. Temaer som vi dessverre fort tar for gitt, temaer vi ikke tenker på, temaer som angår oss. Temaer som burde angå oss i enda større grad enn hva vi lar det gjøre.
August 3, 2026
4,5⭐️ Sann historie om en norsk jøde som overlevde Auschwitz. Utrolig fin og sterk historie, men også vanskelig å lese om. Sykt hva noen mennesker er i stand til å gjøre.. Veldig bra skrevet bok og gode refleksjoner om hva han har opplevd. En viktig bok å lese og anbefaler den.
February 19, 2022
Aldri har en bok hatt en mer korrekt tittel. Alle burde lese denne boken for å ha den minste sjangs til å fatte omfanget av menneskelig grusomhet. Hermans makeløse standhaftighet er også noe jeg håper å en gang forstå.
March 27, 2024
Den tristaste, men og mest opplysande boka eg har lese. Anbefaler verkelig denne. Den har ein del groteske skildringar, og eg kan til tider ikkje forstå at det er historier henta frå verkelegheita. Alle har godt av å lese denne boka! Setter verkelig ting i perspektiv.
December 22, 2025
Den viktigste boken jeg har lest, men også den vondeste.
Jeg har aldri skrevet en review her, men ser nesten på det som min plikt nå, - alle bør virkelig lese denne boken. Den kommer til å sitte i meg for alltid.
Jeg har aldri skrevet en review her, men ser nesten på det som min plikt nå, - alle bør virkelig lese denne boken. Den kommer til å sitte i meg for alltid.
June 24, 2024
Brutal. Hjerteskjærende. Opplysende. Håpefull.
Dette er sterk kost.
Kort fortalt er boken om den norske jøden Herman Sachnowitz, og hans tid til, i og hjem fra konsentrasjonsleiren Auschwitz. Her forteller han om livet i leiren og spesielle hendelser som utfolder seg under ekstreme forhold.
Boken beveget meg på flere plan. Smerten ved å miste sine kjære. Styrken i en gudstro og håpet om en himmel. Viktigheten av vennskap. Hvor umenneskelige ting mennesker kan utføre. Hjemlengselen og utholdenheten i ønsket om å komme hjem. Og ikke minst, styrken det kreves for å fortelle en slik historie.
En enormt viktig bok i en tid hvor så og si alle overlevende fra Andre verdenskrig er døde. Vi må aldri glemme. Det kan aldri gjenta seg.
Du oppfordres sterkt til å lese den.
Dette er sterk kost.
Kort fortalt er boken om den norske jøden Herman Sachnowitz, og hans tid til, i og hjem fra konsentrasjonsleiren Auschwitz. Her forteller han om livet i leiren og spesielle hendelser som utfolder seg under ekstreme forhold.
Boken beveget meg på flere plan. Smerten ved å miste sine kjære. Styrken i en gudstro og håpet om en himmel. Viktigheten av vennskap. Hvor umenneskelige ting mennesker kan utføre. Hjemlengselen og utholdenheten i ønsket om å komme hjem. Og ikke minst, styrken det kreves for å fortelle en slik historie.
En enormt viktig bok i en tid hvor så og si alle overlevende fra Andre verdenskrig er døde. Vi må aldri glemme. Det kan aldri gjenta seg.
Du oppfordres sterkt til å lese den.
September 27, 2020
En viktig bok om et øyenvitnes fortellinger fra konsentrasjonsleire i Norge, Polen og Tyskland, blant annet Auschwitz og Bergen-Belsen.
Sachnowitz er langt ifra noen god historieforteller, men jeg synes ikke han trenger være det i dette tilfellet; historiene taler for seg og er så sterke og virkelige at akkurat det behovet faller bort.
Sterk og grusom lesning.
Anbefaler forøvrig også Fange i natt og tåke av Trygve Bratteli.
Sachnowitz er langt ifra noen god historieforteller, men jeg synes ikke han trenger være det i dette tilfellet; historiene taler for seg og er så sterke og virkelige at akkurat det behovet faller bort.
Sterk og grusom lesning.
Anbefaler forøvrig også Fange i natt og tåke av Trygve Bratteli.
January 24, 2024
"Det angår også deg" gir en mye dypere forståelse for grusomhetene som foregikk i tyske konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Fra kapittel til kapittel tror du hele tiden at du har lest det verste, men hendelsene blir bare mer og mer grusom, og mer og mer ubegripelige. Selv om det av og til er litt vanskelig å holde følge med tidsaspektet i boken, gjør det ingenting. Inntrykket mitt er at Herman skildrer det som kanskje er en av menneskehistoriens største "prestasjoner", å overleve Holocaust som en fanget og dødsdømt jøde.
Anbefales på det sterkeste.
Anbefales på det sterkeste.
March 9, 2024
Sjukt viktig og heftig bra bok! Alle burde lese denne.
September 16, 2026
Vet ikke hva jeg skal skrive engang. Kjempebrutal og trist bok. Nesten umulig å forestille seg alt som ble beskrevet i boka, og det faktum at alt skjedde på ekte.
October 2, 2013
Herman Sachnowitz var en av ni (!)***(se kommentarer - mulig feil tall her.) norske jøder som vendte levende tilbake fra dødsleirene. Hans historie er som andre Auschwitz-historier: Drept familie, sult, tortur, ekstrem vold, mer sult, mer vold, sykdom, død, savn, dødsmarsjen, funderinger over hva "menneskelighet" egentlig er og hvordan noen få ser ut til å greie å bevare den selv under de mest groteske og motbydelige forhold, mens andre igjen ser ut til aldri noen gang å ha hatt selv et snev av det. Og hvordan leirene kunne male selv de sterkeste mennesker til grus.
Det er hans historie. En av tusener i verden. En av ni norske. Den er godt fortalt, og akkurat like hjerteskjærende som man kan forvente. Fire eller fem stjerner, jeg er sannelig ikke sikker. Om man leser Julius Paltiel, eller Elie Wiesel, eller Primo Levi, eller Maus, eller noen av de andre: Hovedtrekkene i historiene er de samme. Fordi leirene var de samme. Navnene forandres, veien til liv og ikke død er alltid en litt annen. Men de sier det samme: Flaks. Flaks måtte du ha.
Jeg blir, som alltid, sittende igjen med en følelse av dyp sorg. Alle disse fullstendig meningsløse drapene! Alle historier i verden kan ikke yte dem rettferdighet. Og det fortsetter, og det fortsetter.
Det er hans historie. En av tusener i verden. En av ni norske. Den er godt fortalt, og akkurat like hjerteskjærende som man kan forvente. Fire eller fem stjerner, jeg er sannelig ikke sikker. Om man leser Julius Paltiel, eller Elie Wiesel, eller Primo Levi, eller Maus, eller noen av de andre: Hovedtrekkene i historiene er de samme. Fordi leirene var de samme. Navnene forandres, veien til liv og ikke død er alltid en litt annen. Men de sier det samme: Flaks. Flaks måtte du ha.
Jeg blir, som alltid, sittende igjen med en følelse av dyp sorg. Alle disse fullstendig meningsløse drapene! Alle historier i verden kan ikke yte dem rettferdighet. Og det fortsetter, og det fortsetter.
August 6, 2023
Dette var hard kost.
Masseutslettelse av mennesker som er født jøder, og andre, er forferdelig. Men at man for en mannsalder siden kunne være så brutale som tyske soldater var i disse leirene er helt forferdelig.
Et eksempel var at de ville få broren til en som forsøkte å rømme fra Auschwitz til å være bøddel i hengingen av vedkommende.
Mangelen på mat, for at folk skulle dø i større tempo, førte til at fanger spiste på lik. Tenk det.
Jeg sliter med å huske all elendigheten som skildres i boken. Dette er sikkert en mestringsstrategi. En mestringsstrategi i møte med en tekstskildring av tyske konsentrasjonsleire for en mannsalder siden.
Jeg har ikke ord. Dette må aldri skje igjen. Det er din plikt å lese denne boken.
Masseutslettelse av mennesker som er født jøder, og andre, er forferdelig. Men at man for en mannsalder siden kunne være så brutale som tyske soldater var i disse leirene er helt forferdelig.
Et eksempel var at de ville få broren til en som forsøkte å rømme fra Auschwitz til å være bøddel i hengingen av vedkommende.
Mangelen på mat, for at folk skulle dø i større tempo, førte til at fanger spiste på lik. Tenk det.
Jeg sliter med å huske all elendigheten som skildres i boken. Dette er sikkert en mestringsstrategi. En mestringsstrategi i møte med en tekstskildring av tyske konsentrasjonsleire for en mannsalder siden.
Jeg har ikke ord. Dette må aldri skje igjen. Det er din plikt å lese denne boken.
June 17, 2024
Helt ufattelig. Vanvittig god bok, beste jeg har lest om krigens grusomheter. Lånte denne utgaven av min mor som fikk den da hun gikk på gymnaset - og selv skal jeg helt klart ta den med inn i mitt eget klasserom.
January 9, 2026
Ord blir fattige. Herman Sachnowitz har helt riktig, det angår også meg. Det angår oss alle. Obligatorisk lesing.
February 3, 2026
Vond, men ekstremt viktig bok.
March 20, 2018
Rystende lesing. Herman Sachnowitz gir den normaliseringen av ren onsdskap Auschwitz-Birkenau representerte ansikter. Hjerteskjerende, mange, hjelpeløse ansikter. Mennesker med en verdi. Men også ansikter som aksepterte, som visste, som ikke handlet, eller sluttet seg til djevelskapen selv. Av ren desperasjon - eller fri vilje?
Gjennom Sachnowitz øyne blir den dypt systematiserte bruken av vold, terror, tortur og drap som preget dødsleirene litt virkeligere. Folkemord oppstår ikke i et vaakuum, men utgjør en prosess. Den byråkratiserte, ideologiserte prosessen fra liv til død i dødsleirene utgjør en slags "grusomhetens logikk" i Sachnowitz livsberetning som fange og "judenschwein" mellom 1942-1945.
Samtidig fremstår Hermans Sachnowitz historie som et totalt absurd tåkelandskap hvor all menneskelighet, all fornuft, all moral ebber ut i takt med likhaugene som vokser. Hvordan forstå det uforståelige? Til tider måtte jeg stoppe opp. Skildringene blir for groteske, som en fiksjonell framtidsdystopi, et mareritt som er for vondt til å drømme.
Men, dette angår også meg. Det angår også deg. Vi må aldri glemme.
Gjennom Sachnowitz øyne blir den dypt systematiserte bruken av vold, terror, tortur og drap som preget dødsleirene litt virkeligere. Folkemord oppstår ikke i et vaakuum, men utgjør en prosess. Den byråkratiserte, ideologiserte prosessen fra liv til død i dødsleirene utgjør en slags "grusomhetens logikk" i Sachnowitz livsberetning som fange og "judenschwein" mellom 1942-1945.
Samtidig fremstår Hermans Sachnowitz historie som et totalt absurd tåkelandskap hvor all menneskelighet, all fornuft, all moral ebber ut i takt med likhaugene som vokser. Hvordan forstå det uforståelige? Til tider måtte jeg stoppe opp. Skildringene blir for groteske, som en fiksjonell framtidsdystopi, et mareritt som er for vondt til å drømme.
Men, dette angår også meg. Det angår også deg. Vi må aldri glemme.
May 29, 2023
- en urolig, brutal og ubegripelig historie absolutt alle burde få med seg. Ikke bare skildre den umenneskelige forhold som er verre enn alt man noen sinne kan forestille seg, men skildrer også samhold, mot, kjærlighet, enorm viljestyrke og håp i total håpløshet. Det er et mysterie for meg at historier som denne har funnet sted, og at noen kan overleve en slik grusomhet. Aller mest beundrer jeg allikevel de som overlever noe slikt, og fortsatt evner å være kloke og gode medmennesker. Hva de er lager av vet jeg ikke, men det er en inspirasjon til takknemlighet, likeverd, det å bry seg og det å være et godt menneske for dem man har rundt seg. Takk Herman Sachnowitz, som kom tilbake for å dele historien med oss alle.
må leses!
må leses!
September 12, 2022
Noe av det sterkeste og inntrykksfulle eg noensinne har lest
March 8, 2026
Ei bok alle burde lese! (!!!)
June 23, 2026
passende tittel, alle bør lese denne
August 24, 2020
[4.5☆]
June 25, 2026
Fint innblikk i livet i en konsentrasjonsleir. Innimellom bruk av litt utadert språk for å beskrive noe, meeen boka er jo ikke akkurat skrevet i går. Absolutt anbefalt å lese :-)
Read
September 8, 2026Det angår også meg
August 10, 2026
Alle må lese denne boken. For historien, for nåtiden og for fremtiden. La det aldri skje igjen.
March 22, 2023
A very well written book about the whole experience from being caught by police, to the life he led in Auschwitz, and to be back home in Norway again. The book describes the living conditions and how life was like in concentration camps. Many often believe, myself included, that when liberation came, suddenly their life was changed for the better, but this book tells very well how that is not the case, and that actual liberation was a much longer road..I liked the book a lot. Although as the author says, I may never know how people are able to survive under such conditions, I feel a better understanding of what measures they had to make and that human compassion may be the reason to live. I have read other books like "Dr.Mengele's assistant", "man's search for meaning" and "Anne Frank's Diary", but this book hits different and I would definitely recommend it as a must read.
February 21, 2025
Sterk og viktig. Skrevet på en deilig enkel, ekte måte. Ingen unødvendige klisjeer eller forsøk på å dramatisere (var vel strengt tatt dramatisk nok i massevis). En enkelhet som i andre tekster kunne trukket ned, men som her er perfekt. Elsker det muntlige språket, at han i blant gjentar seg «ufrivillig» og hvor evig og samtidig rask tiden i konsentrasjonsleiren føles. Beskrivelsen av alt de går gjennom treffer beinhardt og gir et vitnesbyrd jeg aldri før har kjent på sterkt. Anbefaler !
October 8, 2017
Det som imponerte meg mest med denne boken, er viljen Herman fant til å ville overleve! Og alle de menneskene han møtte, som ønsket han et bedre liv. For en skildring om virkeligheten, så grusom og brutal og selv om vi får et innblikk, er det allikevel helt umulig å se for seg hvordan det virkelig er å gå dager uten; mat og drikke. Og hvordan det er å bli ydmyket på denne måten!
January 9, 2022
This is the story about Herman,one of 38 Norwegian Jews who survived WW2.
He tells his story from the death camp,the death march until they are getting saved.
It is a horrible story, it thouch you and make you cry. It is not a book you read on bed....
He tells his story from the death camp,the death march until they are getting saved.
It is a horrible story, it thouch you and make you cry. It is not a book you read on bed....
Displaying 1 - 30 of 80 reviews