Å være flink blir for mange et livsprosjekt, og særlig unge mennesker presser seg så mye at det går utover helsen. Det ser ut som om de mestrer alt og de ser fantastiske ut, men de føler seg ofte verdiløse på innsiden og stygge på utsiden. Presset og stresset de legger på seg selv føles som å løpe etter et tog som allerede har forlatt stasjonen.
Å være flink blir for mange et livsprosjekt. For uansett hvor mye vi får til eller kommer oss gjennom så føler vi oss aldri flinke, ikke flinke nok, ikke så lenge vi kan bli enda litt flinkere og stadig oppdager nye områder vi kan forbedre oss på. Prisen vi betaler for alltid å kunne bli litt bedre, er at vi aldri føler oss gode nok.
I denne boka forteller psykolog Lars Halse Kneppe om noen av erfaringene og tankene han har delt med alle de sykt flinke, unge menneskene han har møtt. Han viser oss hvordan vi kan stå imot presset om å hele tiden bli bedre.
Trur mange ungdommer vil like denne vesle boka, men for meg blei det litt for mange gjentakelser. Likevel mykje nyttig for dei som alltid må vere flinke.
Første for 2025 er en kort bok om ulike psykologiske mekanismer hos unge.
Men jeg tror ikke mekanismene: «alltid være pålogget», «være hardere med seg selv enn med andre», «manglende forhold til stillhet» eller «manglende evne til å glede seg over seiere, uten å umiddelbart jakte etter nye bragder», kun foregår i unge menneskers liv. Derfor også relevant for oss som er i siste halvdel i 20-åra.
Ingen er flinke - i alle fall ikke hele tiden. Jaget etter å «være flink» kan føre til mye positivt. Det er fint å være ambisiøs og drømme på vegne av seg selv. Men langt oftere fører det til negative følger for livet og psyken.
Ønske om å være flink kan føre til et overdrevet fokus på å fremstå flink. Når man er dedikert til å fremstå flink for sine omgivelser, legger man skjul på trekkene man ikke vil at andre skal se. Dette blir ensomt, fordi det er ensomt å ha en fasade. Ingen ser deg for den du er - bare for den du utgir deg for å være. Fasadebygging er et ensomt prosjekt. Svaret kan ligge i et spørsmål: hvorfor er du så mye strengere med deg selv enn med andre? Når du er rundt dine venner ønsker du ikke at de skal legge skjul på at de er triste eller går gjennom en vanskelig periode. Hvorfor føler du at du må det?
Boken er ansvarliggjørende og håpefull. En god bok å starte året med.
Jeg begir meg videre ut i sjangere jeg ikke har lest før, og som nok ikke er helt min greie. Samtidig er jeg et offer for det sykelig flinke, så denne burde jo være überrelevant.
Det er ikke mye nytt, men likevel skader det aldri å høre ting om igjen eller å minnes om ting. Mener nå jeg. Den passer nok også bedre for elever fra 8. trinn og oppover, heller enn en gammel traver som meg.
For meg ødela det ganske mye å høre denne på lydbok. Innleseren leste fort og med lite sensitivitet for tema. Det gir lite tid til refleksjon og gjorde meg faktisk både stressa og sliten av å høre på. Noe som er uheldig ettersom det nettopp er de slitne og stressa som plukker opp denne boka.
Konklusjon: best for unge voksne fra videregående skole og oppover, og hør den for all del ikke på lydbok, men les den på papirer i ditt eget tempo.
Abelist og priviligert, hvit mann skriver selvhjelpsbok. Det er en del gode tips, men holdningene til f.eks uføre, de som må hvile på dagtid etc., skinner gjennom så tydelig at jeg ikke anbefaler denne boken dersom du selv er syk. Hvis du er en frisk tenåring kan det godt hende du får nytte av denne.
Kanskje dette blir boken jeg anbefaler til unge voksne som vil jobbe med sin egen livsmestring - og til lærere som trenger noe å støtte deg på. Sobert og enkelt, med mange nyttige vinklinger, uansett hvilken side du sitter på i samtaler rundt menneskers liv.
Positivt overrasket over denne! Den traff meg. Alle burde lese den. Dette er en bok som man kan lese om og om igjen og det er som å ha en privat psykolog i bokhylla!