En dypt urovekkende og burlesk roman om vennskapets skyggesider.
"Mine venner" er en roman med like mange stemmer som det finnes venner. Hovedpersonen har fått en uvenn - eller hva kaller man det egentlig når to venner ikke er venner mer? Mer enn noe annet frykter hun uvennens fortelling om henne, uvennens versjon. På den store, skrekkelige overraskelsesfesten samles alle venner hun har opplevd å ha, eller som hun kanskje selv har vært, og talene som etter hvert holdes er absurd ærlige. Mine venner handler om invaderende vennskap, gode gamle vennskap, konfliktfylte vennskap, situasjonsbetingede vennskap og ferske vennskap som likner besettende forelskelser. Hvem makter man å være i møte med alle man noensinne har kjent?
Monica Isakstuen was born in Oslo and raised in Asker. She made her literary debut in 2009 with the novel Avstand² and published a book of poems, Alltid nyheter, in 2011. She works and lives in Fredrikstad.
Helt ok. Enkelte partier er interessante og det er fint å lese om vennskap mellom voksne, relasjoner som er mindre tematisert enn kjærlighetsrelasjoner? Likevel kjenner jeg meg ikke så mye igjen. Eksperimenterende i formen uten at jeg synes det tilføyer noe særlig. Lettlest og antagelig fort glemt.
Mye analyserende om vennskap, kanskje det som er sagt er typisk for kvinner, men her dras det ganske langt. Noen ting er veldig godt skrevet, mens andre ting absolutt ikke like godt. Dessuten irriterte formen meg voldsomt. Synes ikke det tilføyde noe annet enn å stykke opp teksten og gjøre den ujevn.
Jeg hadde store forventninger til denne, men dessverre ble jeg ganske skuffet. Jeg kjenner meg ikke igjen i relasjonene i boka, jeg synes vennskapene er utelukkende destruktive, og jeg liker ikke formen. Det er mer som å lese et teaterstykke enn en roman.
Velskrevet og gjenkjennbar. Tok litt tid å bli vant med formen. Fikk gresk kor-vibe av venninnegjengen som ropte. Likte at de ulike stemmene på festen kom frem som taler. Ser for meg denne boka dramatisert på teater.
En bog med et anderledes format. Bogen fortælles i små korte afsnit uden punktummer. Vi befinder os primært i hovedpersonen (en 40 årig kvindes) hoved og hører hendes tanker, og det gør at læseren kommer helt tæt på karakteren.
Teamet er en konflikt mellem 2 veninde, en hændelse som er sket i minutterne før bogens start har gjort, at de to bedsteveninde er gået fra hinanden i vrede. Venskabet er nu slut og vi følger den en kvinde og hendes tanker og refleksioner om venskabet, både det brudte og i al almindelighed.
Første halvdel af bogen nød jeg, den anderledes skrivestil, hovedpersonens særlige karaktertræk osv - MEN derefter blev bogen desværre meget en gentagelse og til tider også lidt forvirrende.
En middel læseoplevelse. Jeg er stadig fan af forfatteren, som er meget dygtig til at vise et ægte billede af kvinder midt i livet. Men dette er ikke hendes bedste bog til dato.
I starten var jeg usikker på hva jeg syntes om denne boka. Den er markedsført som roman og jeg forventet en roman. Flere av de negative anmeldelsene ser ut til å komme fra andre som forventet noe helt annet enn hva de fikk servert.
Selv vil jeg heller beskrive den som prosapoesi. Og som moderne prosapoesi er den ikke så verst.
Jeg har forresten hørt at boka har blitt et teaterstykke nå! :)
Det er noe gjenkjennbart og tankevekkende med det som beskrives, men skrivestilen i denne boka ble jeg virkelig ikke venn med. Forstår at det er et gjennomtenkt og kunstnerisk grep, men det falt langt utenfor min smak og ble direkte slitsomt. Var rett og slett blitt ganske lei av å lese denne til slutt, dessverre.
Roman om vennskap mellom kvinner. En venninne bryter vennskapet fordi hovedpersonen velger å bli hos din kjæreste til tross for trøst, støtte og veiledning fra venninnen. Det blir holdt overraskelsesfest for hovedpersonen når hun bli 40 og her er venninnene overraskende ærlige i sine taler. Nådeløs og med mye overdrivelser.
Likte ikke denne så godt. Syntes formen gjorde boka masete og heseblesende. Om det var derfor jeg ikke helt fikk tak i innholdet eller om det var fordi det ikke var gjenkjennelig for meg, vet jeg ikke helt.
Bonus for being a quick read, but found this repetitive, and the constant stream of consicuousness writing style was distracting and hard to keep track of. Having finished the book I am left with the feeling of not knowing entirely what the point of the book was or what actually happened in the end
Vittig, ubehagelig og trykker på alle de rette knappene. Bursdagen blir ikke helt som tenkt når venninne etter venninne lirer av seg alle grunnene til at du er en dårlig venn. Formatet er strofer og mer performance enn roman.
Irriterende i formen, uoversiktlig og rotete. For meg gjenspeiler den ikke en brøkdel av hva vennskap er. For selv om jeg kjenner meg igjen i en og annen strøtanke, blir en kondensert kynisme som dette alt for massivt til å bety noe.
Brutal start! Men den setter virkelig tonen for resten av boka, som er en grusom/morsom fortelling om «vennskap». Isakstuen skrur det skikkelig til i denne, og syns det funker innmari bra.
Indre tanker, forventning og dialog om vennskap - som presenteres som bursdagstaler når hovedpersonen bli uvenn med sin bestevenn, og representert ved alle andre venner som dukker opp for å feire.
Likte bokas stil i starten, men selv om boka er kort ble det litt mye av det samme for meg. Fremstår som en indre kritisk dialog gjennom deg selv og vennene dine. Ikke en type tekst jeg er så vant til å lese, så kanskje ikke helt min sjanger.