Sverre Bjertnæs er en norsk billedkunstner som gjennom 25 år har hatt omfattende utstillingsvirksomhet i Norge, Europa og USA. Særlig to ting har preget ham gjennom store deler av hans karriere: Å samle på verker av kunstnere han beundrer og hans problematiske forhold til alkohol. Med utgangspunkt i beskrivelser av bilder han har på veggen, forteller Bjertnæs om sitt eget liv. De fleste av bildene er laget av kunstnere han har et sterkt forhold til, enten de har vært læremestere, venner eller forbilder.
Mine bilder er en essaysamling om et åpent menneskes undersøkelse av sitt eget og andres kunstnerskap. Om vennskap og arbeidsfellesskap, og om veien inn i, og ut av, tungt alkoholmisbruk.
Det beste med denne boka er hvordan Bjertnæs gir rom til andre i fortellingen om seg sin kunst og hans år som alkoholiker. For meg ga dette perspektiver og lærdom jeg i etterkant settet stor pris på. Samlingene av essays har en fin balanse av det personlige, og det faglige. Umulig å ikke elske denne denne boka.
En reflekterende og fin bok om livet og utviklingen som kunstner, i skyggen av alkoholisme. Veldig mange fine skråblikk og ærlige innrømmelser. Veldig sterkt om tomheten etter alkoholen.
Med utgangspunkt i sin egen kunstsamling forteller Sverre Bjertnæs om sitt liv som alkoholisert og talentfull samtidskunstner. På 129 sider tegner han et rikt portrett av livet i sin alminnelighet, for ikke å si forgjengelighet. Bjertnæs minner oss på at selv kunsten ikke varer evig, at alt har sin tid, og at verdien av et kunstverk oftere bestemmes av kunstnerens omdømme enn av verkets egenart og kvalitet. Dette blir et poeng som manifesterer seg i Bjertnæs' egen tekst der skildringene av et maleri fort går over til anekdoter fra hans møte med kunstneren, eller fortellinger om hans alkoholiserte liv. Innimellom virker overgangene mellom bildene og livet tilgjorte, og resonnementene blir av og til litt banale og intetsigende, men stort sett fremstår Bjertnæs som en klok og reflektert kunstner som vet ett og annet om livet som er verdt å lese om.
I like the style of writing and how the book was set up. There was a red thread throughout the novel. I didn’t feel as engaged in the book as someone who may know these characters personally. If that is the case this book is a sort of tell all, for Norwegian artists.
Hmmm, mye bra, noe rotete/usammenhengende, men også ærlig og reflekterende. Likte spesielt beskrivelsene av kunstverkene. Litt mer sammenheng i tekstene (er det jeg som er dum?), og det ville blitt 3 stjerner. Minst.