Et av leseprosjektene mine i år har vært å pløye gjennom det som er av løpelitteratur som foreligger på norsk. Dersom jeg hadde visst på forhånd hvor selsomt noe slikt skulle vise seg å være, hadde jeg nok valgt noe mer underholdende – som for eksempel å se maling tørke.
For når selv ikke mancrushenes mancrush, NRKs Jann Post, ikke klarer å lage noe matnyttig litteratur om løping, hvem skal da gjøre det?!?
Problemet med «Et steg foran» er at den gaper over altfor mye – den retter seg mot alt fra folk som skal jogge én gang i uken for å få av seg noen kilo på sikt, til de som vil løpe under 2:40 (!) på maraton. Noen ganger skal den være filosofisk, andre ganger går den dypt inn i fysiologisk og medisinsk teori. Denne boken er dessverre alt podkastsuksessen «I det lange løp» ikke er – den mangler humoren, varmen og engasjementet som gjorde podkasten til ikke bare Norges, men også Skandinavias største løpepodkast.
Post skal ha honnør for å dele om sin personlige inngang inn i løpingen, men det hele deles med så lite varme, patos og troverdighet at en skulle tro at noen satt på kontoret til Vigmostad & Bjørke med pistol mot hodet til vår venn Jann mens han skrev det. Dette føles, og jeg beklager ordspillet, som et realt pliktløp fra både forlag og forfatters side – et prosjekt som skal melke et kjent navn for å spe på statslønna og for å sikre noen fine salgstall i en eller annen årsrapport.
Jeg er ikke sur – bare veldig skuffet. Skuffet fordi det engasjementet som Post klarer å formidle ellers rundt løping, som jeg vet har inspirert en drøss med mennesker, er kjemisk renset ut av denne boken. Her må rett og slett forlaget ta en alvorlig fot i bakken og tenke grundig over hva de har gjort.
Drep meg herre konge, bare ikke med døll løpelitteratur.
Denne traff ikke helt hos meg. Jeg føler boken er mer rettet mot de som allerede har løpt en stund, for hva mener du med å gi opplegg hvor du sier "hold halv-maratonfart"??? På et punkt skrev Post også at man kan nyte noe godt med god samvittighet etter å ha trent, eller noe i den duren, og jeg er så ferdig med å koble samvittighet sammen med mat... Alt i alt, en bok som egentlig ikke ga meg noe særlig, verken av løpelyst eller motivasjon for å komme meg ut.
For den erfarne løper er dette en bok om en som er glad i å løpe og hans tanker og opplevelser rundt dette. Ønsker du å begynne å løpe eller tenker å prøve å ta løpingen opp et hakk kan denne boken gi deg motivasjonen du trenger.
Løping er en enkel idrett, men å skrive om det er ikke like enkelt som (legenden) Jann Post kanskje tror. Det som faktisk er bra og inspirerende her er forslag til økter og treningsprogram. Her dukket det opp et par ting jeg skal ta med meg videre. At Jann fløy gjennom Tokyos gater og løp et glimrende maraton er derimot ikke like interessant. Han prøver seg også på en "maratonets historie", sikkert en obligatorisk wikipedia-del å ha med i en bok som denne. Der boka nærmer seg kalkun-status er når Jann bruker et kapittel på "tredemøllen" og at "det kan være lurt å gjøre seg godt kjent med en ukjent mølle". Av andre mølle-tips dukker blant annet "undersøke luftemulighetene" opp. Noe må vel 150 sider fylles med. Get that bag, Jann 💸 Jann Post er en flott fyr, legende-mann og en god løper tross alt, men dette innholdet gjør han mye bedre på podcast.
Lettlest bok om løping, med praktiske tips og råd. Mye av innholdet opplevde jeg at var rettet mot folk som løper mye eller som har ambisjoner om å løpe mye og langt, men det var en del ganske gode tips for oss andre også😅 Og jeg er faktisk oppriktig motivert for å begynne å løpe igjen, og der tror jeg Jann Post skal ha litt av æren!
Jeg likte de delene om motivasjon og å ikke la seg styre av klokka. Alt det andre er veldig likt det som står i alle andre løpebøker. Gøy å lese om et så stort maraton som NY Marathon fra et norsk perspektiv, men også dette kan man i utgangspunktet få bedre og mer detaljert fra andre bøker. Helt midt på treet fra meg, med andre ord.