Myten om Harpa är som något som folk skyllde på förr när de inte kunde hitta någon naturlig förklaring. På den tiden visste de inte bättre, men nu vet ju alla att huldror och troll bara är bullshit. Det finns alltid en naturlig förklaring. Eller?
Agnes ska tillbringa höstlovet i den lilla norska skogsbyn Elverdal och väntar sig en riktigt trist vecka. Hennes kusin Sindre vill hellre umgås med kompisen Ben, och grannen Tyra är inte intresserad alls (hon har fullt upp med att dölja vad som pågår hemma). Men när de fyra tonåringarna gör en fruktansvärd upptäckt i skogen, förändras allt. Det är något som inte stämmer i Elverdal. Något skrämmande, som varken de eller traktens jägare eller polisen, förstår. Så försvinner en av ungdomarna. Är det ett rovdjur som attackerar djur och människor, eller är det något annat?
Harpa är en intensiv, skrämmande och fascinerande thriller från en av Norges allra bästa författare.
Agnes (13) er fra storbyen, litt nerd og helt ute av komfortsonen i Elverdal. Her skal hun tilbringe høstferien sammen med fetteren, Sindre, og hans familie. Også bestekompisen til Sindre da, Ben. Sindre vil heller være sammen med den mystiske Tyra, som han er veldig betatt av.
Lille Elverdal har omkring 100 innbyggere og når høstjakta starter er omtrent hele bygda med. Etter at en jeger blir funnet drept går alarmen, og en skabbgaupe får skylden først. Flere og flere forsvinner eller blir angrepet i bygda, til og med dyr blir drept. Hva er det som skjer?!
Det finnes et gammelt sagn om Harpa i Elverdal. Harpa, et hulderliknende vesen, skal visst bor dypt inni skogen og gå til angrep på både dyr og mennesker. Både Agnes og Sindres bestefar tror Harpa er ekte. Det blir nå satt i gang en storstilt leteaksjon. Klarer de å redde bygda?
Denne boka slukte meg inn fra første side, og jeg ble med helt frivillig. For en skremmende god setting Elverdal og den mørke skogen. Stemningen er dystert og kvelende, men samtidig virker det lettbeint. Forfatter Solberg har skrevet varierte og troverdige karakterer. Spesielt Ben, som på en måte er bokas comic relief, fikk jeg mest sympati for. Harpa passer for mellomtrinnet og ungdomsskolen (og tydeligvis voksne bibliotekarer). Dette er en grøsser uten at det blir «for teit», og historien har gode spenningskurver, norsk overtro og ungdomsdrama. Anbefales virkerlig.
Not my cup of tea. It had a good drive and movement all the way, but I did not enjoy the language and it was maybe a bit too immature for my taste. I might just be too old.
---
I re-read it 2+ years later, and find it a bit better than I did the first time. I now find it easier to put into words what I liked about it (structure, easy to read) but also the problematic parts that I didn't (thoughtless stereotypes, too many characters without substance, unfinished lore). It is a good "slukebok" as we say, and an easy read for children who don't read much, but also a bit problematic at times.
Agnes ska tillbringa höstlovet hos sina släktingar i Elverdal, en liten by som är helt omringad av tät skog. Hennes kusin Sindre såg fram mot att hänga med kompisen Ben, inte vara "barnvakt" åt en storstadstjej som knappt vet vad ett träd är eller hur man klär sig. Och kanske hade han också kunnat lösa problemen som han har med Tyra Tark, en konstig tjej som bor i ett torp i skogen.
Det börjar med älgjakten. Ivar Tark, morbror till Tyra och en av jägarna blir attackerad av något. Han ser inte vad och ryktet som sprider sig är att det är ett skabbdrabbat lodjur. Sedan gör Agnes, Ben och Sindre en fasansfull upptäckt. Ytterligare en jägare har blivit attackerad men denna gången slutade det inte så bra. Agnes morfar tror inte på teorin om lodjuret, istället berättar han en gammal myt om en varelse som sägs finnas runt Elverdal, Harpa.
Jag lyssnade/tittade på förlagsdagarna för rätt länge sedan där A. Audhild Solberg var en av författarna. Hon berättade själv om sin barnbok Harpa och jag blev mycket intresserad. Inte blivit av att läsa den förrän nu, men jag öppnade den med entusiasm.
Agnes åker från Oslo till byn Elverdal för att under höstlovet umgås med sin kusin Sindre. Sindre är dock inte särskilt glad över att ha Agnes där, han vill hellre hänga med bästisen Ben och spana på Tyra. Agnes hinner dock inte mer än anlända innan en man i jaktlaget blir brutalt attackerad och mycket svårt skadad av.. ja av vad? Lodjur med skabb säger många, Harpa säger morfar, varelsen som lever inne i skogarna och är mycket farlig. Och så vips försvinner Sindre, är det Harpa som tagit honom?
Ja men det här var ju e riktigt rafflande historia! Perspektivet byts flera gånger, så vi får följa Agnes, Sindre, Ben och Tyra om varandra plus nyhetsinslag. Det går fort och en och annan sak är kanske lite väl märklig, men det är spännande nog för att bortse ifrån. Jag tipsade genast syrran som har en 11-åring och en 13-åring om Harpa för jag tror de skulle uppskatta boken.
A. Audhild Solberg sa att hon var väldigt inspirerad av boken Stallo (som jag läste för något år sedan) när hon började skriva Harpa, och jag gillar när författare tar stoff från mytologi och sagor, twistar till det och gör något eget.
Slutet på Harpa kan läsas som helt öppet, men det kan också vara en hint om en fortsättning. Vi får väl se!
Jag hakar upp mig på beskrivningar om att karaktärer klär sig "bögigt" eller att vita karaktärer beskriv ha affrohår. Det sticker i mina ögon och jag kan inte fortsätta läsa. Tråkigt för handlingen lät ju så spännande.
Kjempe spennende bok, men ble litt skuffet på slutten. Det er så veldig tydelig at det er blir lagt opp til en oppfølger. Kanskje på en litt llettvin måte.
Ellers en godt skrevet bok det var vanskelig å legge fra seg.
Er nok en av de beste barnebøkene jeg har lest på lenge. Den er akkurat passe grusom, en smule fantasi og en spenning som bygger seg opp. Hva er det egentlig som har skjedd? Vi vet hva som vil skje pga reporterens første reportasje, men har ingen aning om hvordan det ender. Det eneste negative er at det er litt for mye banning. DET hadde den ikke trengt.
Når man er mer vandt til å lese er boka ganske åpenbar når det kommer til plot og tvister, karakterene er relativt flate, og skildringene er rimelig ensformige og kjedelige, noe skrekk burde bruke for å bygge opp atmosfære for å gjøre ting skremmende. For ikke å nevne at de ekstremt kontemporære referansene vil eldre seg utrolig dårlig, noe jeg kunne kanskje ha tilgitt, hadde det ikke vært for at en av referansene som er brukt for å forklare plottet er brukt feil.
I tillegg til dette er ikke boka tematisk sterk på noen punkter. Den nevner at man ikke skal dømme folk på utseende gjentatte ganger, men sett at det mer feminine utseende til Bob aldri blir tatt opp som mer enn en egen usikkerhet eller at harpa er en person som blir sett ned på av andre faller det litt flatt.
For å være ærlig er nok denne boka sterkest tematisk sett fra perspektivet at den støtter det patriarkalske, heteronormative samfunnet boka befinner seg i: Guttene får bli sammen med jentene de forelsker seg i, og jentene faller for den "riktige" gutten som "fortjener" et forhold på grunn av hvordan de oppfører seg rundt jentene. Dette er ikke en skrekkbok, men oppførselen den ærlig oppfordrer er skremmende.
Et sted her inne er det en helt OK barnebok som kan brukes til å introdusere unge lesere til sjangeren, men det er etter mye endringer og selv om jeg liker Harpa som et vesen og ser potensielle måter boka kan være skummel på, men ikke som den er. Så nei, jeg kan ikke anbefale denne boka til noen, selv de som er det faktiske publikummet til boka.
Agnes er misfornøyd fordi hun må tilbringe ferien i Elverdal, stedet moren er født og oppvokst, men nesten aldri besøker. Agnes forventer en kjedelig ferie, men der tar hun feil: Det er noe farlig i skogen, noe som brått og uventet kaster seg over folk og skader, og i verste fall, dreper dem. Er det en gal gaupe med skabb, eller er det det fæle vesenet Harpa? Svært spennende, og - på skrekkromanens premisser - realistisk historie. Det som trekker litt ned, er slutten. At den skyldige slipper så lett unna, er ikke særlig troverdig.
Egentligt en OK spændende ungdomsthriller. Jeg synes dog bogen er rimelig fordømmende over for drenge, der skiller sig ud fra mængden. En af hovedpersonerne sidder ned, når han tisser, og han er bange for, at folk så tror han er homoseksuel... Jeg synes, det er unødvendigt fra forfatterens side at forstærke en sådan fordom. Det virker også utroværdigt at personen tænker det om sig selv.
Harpa av A. Audhild Solberg Skummel bok. Her møter vi en krimgåte som knyttes til gammel folketru. Agnes drar til familien sin på landet. De fire dagene hun er der blir fulle av opplevelser. Det er et vesen i skogen som dreper dyr og mennesker. Det går sagn om hva det er, og skapningen kalles Harpa. Det er fordi man kan høre et slags spill før angrepet. Skildringene av skogen, lydene og den stemningen dette gir er levende formidla. I løpet av romanen følger vi Agnes, Sindre, Ben og Tyra. I tillegg er Trym med. De er alle ungdommer. Rammene er ei lita bygd hvor mange driver med jakt. Så blir alles oppmerksomhet knytta til drapa som skjer i tur og orden. Vi får innslag av nyhetsinnslag underveis. Det er vanskelig å gjette hva som egentlig skjer. Det er mange fortellere, og vi er inne i hodene på de fire ungdommene. De har ulike teorier underveis, og man kan leite etter spor, men det er lett å gå seg vill i antakelsene. Boka er lett å lese, fordi det drives av ønsket om å avsløre Harpa. Flere ganger i romanen dukker Harpa opp, og jakta blir mer og mer intens, men også forvirrende. Språket flyter godt. Er du mørkeredd, er kanskje ikke dette boka for deg.
Spennende og drivende lesning med lett prosa, gode karakterer man kommer nærme nok til å bry seg, og et mysterie med fine svar. Liker at ikke alt løste seg, men at denne delen av ungdommenes historie er over; hvis dette blir en serie kommer jeg til å lese neste, hvis ikke er jeg godt fornøyd med dette som en slutt. Livet bringer alltid flere problemer, men av og til er det fint å forlate karakterer man bryr seg om på et sted der de har det fint, selv om de ikke har funnet ut av alt.
Denne var skikkelig bra! Både spennende og godt skrevet, og lettlest. Godt språk! Nok en bok som kan anbefales til elever fra ca. 6. klasse og oppover. Kan fint anbefales opp til 9. trinn for de som ønsker noe lettlest og spennende. Akkurat passe lang bok, og ingen dødpunkter som jeg la merke til. En artig vri i boka var nyhetsopplesingene om forsvinninger og dramaer som gjerne fikk egne kapitler. Og hvem er forresten Harpa? Les boka og bli like oppslukt av boka som meg.
Välskriven och ganska brutal skräckis för barn. Inget revulotionerande för en vuxen men kan tänka mig att många i 12-14 års åldern kan få en riktigt skrämmande upplevelse. Hade gärna sett en bok där man får veta hur det går sen, det lämnar frågor öppna som jag hade velat utforska men då hade boken delvis fått byta gengre.
En skummel grøsser som passer for mellomtrinnet og ungdomsskolen. Dette er en spennende bok som beveger seg fort fremover, og leseren opplever fortellingen fra ståstedet til fem ganske ulike ungdommer. Språket er enkelt, og består tidvis av litt for mange klisjeer, og litt for mange utropstegn for min smak. Jeg tror unge som er glad i skrekk og gru kommer til å elske denne.
En blandning av fantasy och skräck i stil med Pax-serien av Å. Larsson och I. Korsell. De som gillat den serien kommer säkert gilla Harpa. Intrigen är uppbyggd på ett bra sätt som gör att spänningen stegras desto längre man läser och inget är klart förrän sista sidan är läst.
Spennende! Jeg (32) synes den var både litt skummel og litt ekkel. Raste gjennom hele på noen timer, og likte den godt - men slutten var noe for enkel, noe som måtte trekke ned litt på antall stjerner.
En meget god barne- og ungdomsbok med grøss og blod og velskrevne karakterer. Anbefales til andre norsklærer som vil ta med noe spennende til klassen sin, og anbefales sterkt til barn og ungdom som vil lese grøss på norsk!