What do you think?
Rate this book
En tilfeldig nordmann: den fulle og hele sannheten om Gordon Mo
En tilfeldig nordmann er en satire og en overskuddsroman, men slettes ikke verken uten brodd eller varme
«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til, og det sier ikke så lite, og når man i tillegg fikk oppleve et kroppsspråk så utagerende at de som satt på nærmest rad fryktet for sin egen sikkerhet og helse, var begeret fullt, som det heter. Dette satte altså ikke bare en solid støkk i publikum, det satte ganske enkelt en effektiv stopper for hele arrangementet, som i stedet utviklet seg til det den ene av forfatterne karakteriserte som høylytt og udelikat kaos, på grensen til håndgemeng; så langt gikk det at to uniformerte vakter måtte tilkalles for å dempe gemyttene. Man hadde sjelden eller aldri opplevd lignende tilstander i disse ærverdige lokalene, det måtte i så fall ha vært da Oslo lærerskole holdt til her, og det begynte å bli noen år siden.»
Gordon Mo jobber i Landbruksdepartementet og er en grå byråkrat. En dag han blir beæret med kake på jobben, er trykket imidlertid for stort i Gordon Mo. For å gjøre en lang historie kort, neste dag jobber han ikke lenger i departementet. Men i motsetning til de fleste 60 år gamle byråkrater som mister jobben, er ikke Gordon Mo overflødig: Noen trenger en mann som koker over.
Sånn begynner Gordon Mos reise, i første omgang til en institusjon som skal hjelpe ham på beina igjen. Der møter han nattevakten Bare Meg som skal vise seg å spille en avgjørende rolle. I bakgrunnen finnes dessuten Frans Meek …
«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til, og det sier ikke så lite, og når man i tillegg fikk oppleve et kroppsspråk så utagerende at de som satt på nærmest rad fryktet for sin egen sikkerhet og helse, var begeret fullt, som det heter. Dette satte altså ikke bare en solid støkk i publikum, det satte ganske enkelt en effektiv stopper for hele arrangementet, som i stedet utviklet seg til det den ene av forfatterne karakteriserte som høylytt og udelikat kaos, på grensen til håndgemeng; så langt gikk det at to uniformerte vakter måtte tilkalles for å dempe gemyttene. Man hadde sjelden eller aldri opplevd lignende tilstander i disse ærverdige lokalene, det måtte i så fall ha vært da Oslo lærerskole holdt til her, og det begynte å bli noen år siden.»
Gordon Mo jobber i Landbruksdepartementet og er en grå byråkrat. En dag han blir beæret med kake på jobben, er trykket imidlertid for stort i Gordon Mo. For å gjøre en lang historie kort, neste dag jobber han ikke lenger i departementet. Men i motsetning til de fleste 60 år gamle byråkrater som mister jobben, er ikke Gordon Mo overflødig: Noen trenger en mann som koker over.
Sånn begynner Gordon Mos reise, i første omgang til en institusjon som skal hjelpe ham på beina igjen. Der møter han nattevakten Bare Meg som skal vise seg å spille en avgjørende rolle. I bakgrunnen finnes dessuten Frans Meek …
304 pages, Hardcover
First published January 1, 2021
23 people are currently reading
175 people want to read
About the author
Lars Saabye Christensen
171 books613 followersLars Saabye Christensen is a gifted storyteller, a narrator who is imaginative, but equally down to earth. His realism alternates between poetic image and ingenious incident, conveyed in supple metropolitan language and slang that never smacks of the artificial or forced. His heroes possess a good deal of self-irony. Indeed, critics have drawn parallels with the black humour of Woody Allen. But beneath the liveliness of his portrayal melancholy always lurks in the books.
Since his début in 1976 Saabye Christensen has written ten collections of poetry, five collections of short stories and twelve novels. His great break through came with the novel Beatles in 1984. The book store sale of over 200,000 copies of the Norwegian edition has made this one of the greatest commercial successes in Norway, and it was voted the best novel of the last 25 years by Dagbladet's readers in 2006.
Since his début in 1976 Saabye Christensen has written ten collections of poetry, five collections of short stories and twelve novels. His great break through came with the novel Beatles in 1984. The book store sale of over 200,000 copies of the Norwegian edition has made this one of the greatest commercial successes in Norway, and it was voted the best novel of the last 25 years by Dagbladet's readers in 2006.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 21 of 21 reviews
June 2, 2024
Romanen er en satire av samfunnets hykleri og handler om Gordon Mo, en furnurlig byråkrat som det tidvis rakner fullstendig for. Lettlest og festlig, men litt fjasete!
April 16, 2021
Good opening.
Interesting up to date where the covid-19 pandemic is part of the book.
Not able to follow up on an interesting beginning of the book.
Interesting up to date where the covid-19 pandemic is part of the book.
Not able to follow up on an interesting beginning of the book.
May 19, 2024
Satire og kritikk av krenkesamfunnet. Romanen handler om Gordon Moe som er byråkrat i landbruksdepartementet, og som har jobba der i 30 år uten forfremmelse. Han er anonym og liker ikke å gjøre seg bemerket. Til tross for det sindige uttrykket hans, koker det av og til over. Da drar han på hotell og raser fra seg. Han klikker på et arrangement på Litteraturhuset en dag. En annen dag klikker han på jobb, den dagen han får kake fordi han har jobba der i 30 år. Han sier unevnelige ting og sjokkerer alle. Og han mister jobben. Gordon Moe er ensom. Han bor aleine, moren hans er døende. Han lar seg føre både hit og dit.
Han havner i USA for å få behandling. Han møter en flyklovn og en nattevakt og livet tar nye vendinger. Det er noen som trenger en person som forstyrrer. Jeg var litt usikker til tider, hvordan alt hang sammen. Men dette er en overdrivelse, skrudd litt ekstra hardt for å vise hvordan det er i meningsutveksling og i offentligheten i samfunnet vårt i dag. Sier man noe galt, og noen blir krenka, får man advokater og rettsaker på nakken (i boka skjer det flere ganger).
Boka har en del betraktninger om aktuelle saker og den problematiserer hvordan vi tenker i samfunnet vårt. Ytringsfriheten problematiseres.
Det var mye i denne boka jeg kunne tenke meg å diskutere med andre, så derfor foreslo jeg denne som neste bok i leseringen min. Gleder meg til vi møtes i juni. Jeg skal lese boka på nytt, med eget eksemplar, og så skal jeg streke under med blyant og skrive i margen.
Han havner i USA for å få behandling. Han møter en flyklovn og en nattevakt og livet tar nye vendinger. Det er noen som trenger en person som forstyrrer. Jeg var litt usikker til tider, hvordan alt hang sammen. Men dette er en overdrivelse, skrudd litt ekstra hardt for å vise hvordan det er i meningsutveksling og i offentligheten i samfunnet vårt i dag. Sier man noe galt, og noen blir krenka, får man advokater og rettsaker på nakken (i boka skjer det flere ganger).
Boka har en del betraktninger om aktuelle saker og den problematiserer hvordan vi tenker i samfunnet vårt. Ytringsfriheten problematiseres.
Det var mye i denne boka jeg kunne tenke meg å diskutere med andre, så derfor foreslo jeg denne som neste bok i leseringen min. Gleder meg til vi møtes i juni. Jeg skal lese boka på nytt, med eget eksemplar, og så skal jeg streke under med blyant og skrive i margen.
September 5, 2021
En samtidsroman som skildrer det vanlig og det utenom det vanlige som er finne i vår tid på en spennende måte. Boka fortelles gjennom en rekke fargerike karakterer som spiller en større rolle enn man først tror; for ikke å nevne fortellerstemmen som er vanskelig å stedsfeste, for ikke å si personsfeste... Boka trekker inn virkelige hendelser på en fin måte og skaper selve bakteppe for fortellingens operasjon. De mange (og lange!) innledninger og avslutninger er interessante og morsomme, men kanskje aller mest hvis man er like stor fan av forfatteren som boka selv; da boken til tider gir uttrykk for å være en beskrivelse av hvordan han tenker når han skriver en bok framfor å faktisk være en bok. NB! LES FOTNOTENE
August 19, 2022
Et forsøk på å være Arto Paasilinna uten å få det til? Kunne med fordel vært halvparten så lang. Forfatteren prøver å være morsom i alle retninger og lykkes sjelden, umotiverte karakterer, spesielt jeg-personen som er fortellerstemmen. Styr unna dersom du normalt liker forfatteren.
September 8, 2021
En snedig historie om en sær mann. Saabye Christensen beveger seg langt inn i Erlend Loe-land med mer naiv og absurd humor i språket en man er vant til. Det blir litt i overkant lett og ledig, jeg kommer ikke helt inn på karakterene, og historien er litt vanskelig å engasjere seg i. I tillegg er det skjemmende mange trykkfeil i e-boka. Allikevel, dette er en flott bok, mye mer interessant enn Saabye Christensens første bok etter at han slutta å skrive, men jeg kjenner at jeg heller ville lest bind 4 av Byens spor.
April 11, 2021
When En tilfeldig nordmann was released I was nervous. The headlines I read about it seemed to suggest that this was the author rallying behind the battle against cancel culture, viciously attacking political correctness, etc. etc.
I was delighted to find that it wasn’t.
As much as I can imagine people lining up, and looking forward, to both chastising and praising this book for being Lars Saabye Christensen making a vicious statement about cancel culture, En tilfeldig nordmann is not that. I accept that this book can be read in several ways, and some people might see it as either an attack on or an affirmation of this and that. Sure, the book is an overt commentary on the concept of so-called cancel culture, but it constructs situations which are absurd enough that, for me, the underlying message never goes beyond “if this were the world we lived in, then we would have to question how we ended up here.” Given the absurdity of the book as a whole, it reads as a gentle dystopic world that the author fears that we’ll end up in, rather than a commentary on where we’re at today.
Personally, I come from a position of thinking that complaints about cancel culture having gone too far in a world where the public discourse is saturated by complaints about cancel culture having gone too far is an absurd contradiction. I think there is a point at which healthy debate may be stifled, but I don’t think that’s where we’re at. I think that what is currently being labelled as “cancel culture” is an increase in people speaking out against things they don’t think are OK, coming to a head with people who have never had to face the reality that people don’t think what they are saying is OK. I’m relatively certain that many, and probably Lars Saabye Christensen himself, would disagree with my view on this, but in “En tilfeldig nordmann” he avoids making direct assertions about what the world is currently like, instead constructing a thought experiment (admittedly with many tie-ins to reality) in which he explores and explains some concerns about what could happen if all dissenting voices are stifled. The result is a book that can be interesting and enjoyable to everyone, regardless of their views, and I did enjoy it.
Admittedly, reading this book was hard work. The lightly satirical language is easily approachable, but once I started trying to figure out what was referencing what, where the metaphors began and ended, and what the various parts of the story was supposed to be telling me, reading the book became exhausting. I hope I picked up the most important parts of what I was supposed to be pick up, but I’m sure there are several things that went over my head. In short, the story is about a guy named Gordon Mo who, after a lifetime of being an invisible, unremarkable, reliable cog in the bureaucratic civil service, finally commits a public display of political incorrectness. This is far from the first time he has boiled over like this, but it’s the first time it’s happened in public – a fact that changes how Gordon Mo is perceived, and, in many ways, who he actually is. The rest of the book sets out to simultaneously figure out why it happened, what is wrong with Gordon, and how it can be treated.
The most uncomfortable thing in the book, for me, was the points made about the danger of conflating morals and politics, and how doing this can easily serve to stifle and polarize debates that might be healthy. I’m as guilty as I’m sure anyone is of seeing some political decisions (including a very specific one which is cited in the book) as being a matter of morals rather than a matter of politics. I still believe that I am right, but is there really any way that I could have a proper discussion with people who disagree, without implicitly assuming moral superiority? I hope so, but perhaps not.
I see this as being a warning shot from Lars Saabye Christensen about where he believes the world is heading. I’m more optimistic than him: I don’t think stifling of debate is, or will become, a real problem. Despite that, En tilfeldig nordmann is a book that’s worth reading, and I credit Lars Saabye Christensen of writing a book which discusses a polarizing subject, on which he probably has strong opinions, relatively openly, rather than a book designed to aggressively tell a large number of readers that they were wrong. In that sense, this book practises what it preaches.
I was delighted to find that it wasn’t.
As much as I can imagine people lining up, and looking forward, to both chastising and praising this book for being Lars Saabye Christensen making a vicious statement about cancel culture, En tilfeldig nordmann is not that. I accept that this book can be read in several ways, and some people might see it as either an attack on or an affirmation of this and that. Sure, the book is an overt commentary on the concept of so-called cancel culture, but it constructs situations which are absurd enough that, for me, the underlying message never goes beyond “if this were the world we lived in, then we would have to question how we ended up here.” Given the absurdity of the book as a whole, it reads as a gentle dystopic world that the author fears that we’ll end up in, rather than a commentary on where we’re at today.
Personally, I come from a position of thinking that complaints about cancel culture having gone too far in a world where the public discourse is saturated by complaints about cancel culture having gone too far is an absurd contradiction. I think there is a point at which healthy debate may be stifled, but I don’t think that’s where we’re at. I think that what is currently being labelled as “cancel culture” is an increase in people speaking out against things they don’t think are OK, coming to a head with people who have never had to face the reality that people don’t think what they are saying is OK. I’m relatively certain that many, and probably Lars Saabye Christensen himself, would disagree with my view on this, but in “En tilfeldig nordmann” he avoids making direct assertions about what the world is currently like, instead constructing a thought experiment (admittedly with many tie-ins to reality) in which he explores and explains some concerns about what could happen if all dissenting voices are stifled. The result is a book that can be interesting and enjoyable to everyone, regardless of their views, and I did enjoy it.
Admittedly, reading this book was hard work. The lightly satirical language is easily approachable, but once I started trying to figure out what was referencing what, where the metaphors began and ended, and what the various parts of the story was supposed to be telling me, reading the book became exhausting. I hope I picked up the most important parts of what I was supposed to be pick up, but I’m sure there are several things that went over my head. In short, the story is about a guy named Gordon Mo who, after a lifetime of being an invisible, unremarkable, reliable cog in the bureaucratic civil service, finally commits a public display of political incorrectness. This is far from the first time he has boiled over like this, but it’s the first time it’s happened in public – a fact that changes how Gordon Mo is perceived, and, in many ways, who he actually is. The rest of the book sets out to simultaneously figure out why it happened, what is wrong with Gordon, and how it can be treated.
The most uncomfortable thing in the book, for me, was the points made about the danger of conflating morals and politics, and how doing this can easily serve to stifle and polarize debates that might be healthy. I’m as guilty as I’m sure anyone is of seeing some political decisions (including a very specific one which is cited in the book) as being a matter of morals rather than a matter of politics. I still believe that I am right, but is there really any way that I could have a proper discussion with people who disagree, without implicitly assuming moral superiority? I hope so, but perhaps not.
I see this as being a warning shot from Lars Saabye Christensen about where he believes the world is heading. I’m more optimistic than him: I don’t think stifling of debate is, or will become, a real problem. Despite that, En tilfeldig nordmann is a book that’s worth reading, and I credit Lars Saabye Christensen of writing a book which discusses a polarizing subject, on which he probably has strong opinions, relatively openly, rather than a book designed to aggressively tell a large number of readers that they were wrong. In that sense, this book practises what it preaches.
June 30, 2021
Hva skjedde her, Lars? Det første som slår meg er at historien om Gordon Moe er forvirrende, rar, slitsom og urealistisk. Liker du fantasy, så liker du denne. Problemet er bare at jeg ikke liker fantasy. Etter å ha tenkt meg om kom jeg frem til at boken kanskje bare er en overdrivelse av alt det kjipe som skjer i et helt vanlig liv. Gordon blir bare en passasjer i sitt eget liv som tar helt av uten at han vil det. Dette er sært, men siden det er en av mine favorittforfattere, og måten den er skrevet på er fenomenal, så velger jeg å gi tre stjerner. Lars Saabye Christensen skriver på en annerledes og smartere måte enn de aller fleste.
May 15, 2021
Jeg har lest de fleste av Saaby Christensens romaner, og har likt alle bøkene hittil. Etter den siste Oslo- triologien så jeg veldig frem til denne boka. Men etter å ha slept meg gjennom de 150 første sidene butter det så mye imot at jeg orker ikke mer. Jeg har ikke sans for forfatterstemmens innblanding i historien og greier ikke relatere meg til hovedpersonen og hans utfordringer. Jeg får ikke tak på historien og gir opp!
February 19, 2022
Lars Saabye Christensen is one of my absolute favorites. This is a book that could almost have been by Erlend Loe - strange humor and weird people. The main character here is a ministry employee, at least in the beginning, but he has a thing with tantrums that makes that conflicts a bit with the job… Not very typical of the author, I liked it. But I read that not everyone does.
October 13, 2024
Bir nåkka Thure Erik Lund - jauda, e nån poenga som skal frem, og en maskeranes ståry, men mest av alt blir det form og stil. Og da kanskje man da likså godt kan hold sæ til Lund, som tar det til next level.
October 31, 2025
Meget god start, og Saabye Christensen skriver som sedvanlig svært bra. Historien tipper dessverre over i det absurde mot andre halvdel, og dessverre ikke i positiv absurdisme.
Verdt å lese for første halvdel.
Verdt å lese for første halvdel.
Read
December 12, 2025Startet greit, men gikk seg fort vill i en rekke digresjoner og handlingsmessige irrganger. Den innledningsvis tørrvittig-refererende fortellerstilen ble dessuten pratsom i betydningen masete.
Vel å merke er den proppfull av gullkorn og minneverdige munnhell!
Vel å merke er den proppfull av gullkorn og minneverdige munnhell!
September 18, 2021
Grei nok, og veldig ny med corona inn i historien, men klarte ikke helt å fenge meg.
November 21, 2022
2,5. Til tider absurd og gøy, men også litt mye fjas.
December 7, 2022
Surrealistisk, artig og sprudlende! Oppleser gjorde en fabelaktig jobb. 4.5 stjerner!
February 9, 2023
En litt snål og artig bok om en tilfeldig type litt utenom det vanlige. Hørt på lydbok, synes Kim Haugen fanger disse typene til Saabye Christensen på en veldig god måte!
July 17, 2023
VELDIG bra og kul
July 25, 2023
Worst book I have read in years. Don't get it, not interesting and utterly not funny.
August 5, 2025
Kanskje litt mye ranting om krenkelseskulturen. For øvrig veldig morsom og språklig finurlig som alltid.
Displaying 1 - 21 of 21 reviews