Borgerlønn er noe jeg har vært nysgjerrig på lenge, og siden det ble igjen aktuelt først med Andrew Yang sitt presidentkandidatur og deretter med krisepakken i USA måtte jeg få lest denne. Strukturen på boken er helt glimrende, hvor det først redegjøres for hvorfor borgerlønn er noe som bare blir mer og aktuelt – hovedsakelig i forbindelse med automatisering av oppgaver som i dag er betjent av arbeidstakere. Deretter følger en casegjennnomgang av ulike prosjekter hvor borgerlønn har vært prøvd ut – både de prosjektene hvor det har vært en suksess og andre hvor det har gått sånn passe. Til slutt kommer en del hvor forfatterne argumenterer for hvorfor dette er noe vi bør innføre i Norge, og hvordan.
Det er på det siste punktet at helhetsinntrykket snubler litt på målstreken og femstjernersratingen ryker. Jeg synes boken er svært grundig, helt frem til det punktet som jeg kanskje mener er det viktigste – nemlig hvordan skal vi finansiere dette, og hvordan skal borgerlønn på norsk se ut. Grunnrentebeskatning på fellesressurser som oppdrett nevnes litt diffust som en finansieringsmåte, men det er neppe nok til å fullfinansiere borgerlønn. I tillegg er det en del andre ubesvarte spørsmål: Hva gjør man med andre trygdeytelser om borgerlønn innføres? Skal dette komme som et tillegg, eller blir dette mer eller mindre fremtidens velferdsstat i kroner og ører? I så fall er det i verste fall en nedbygging av velferdsstaten, og kanskje en av grunnene til at ideen har så stor appell på høyresiden av midtgangen, til og med i USA.
Med andre ord: Dette er en glimrende innføring i hva borgerlønn er, og legger grunnlaget for videre tanker om hvordan det skal se ut på norsk. Men som et innlegg i debatten om borgerlønn i Norge snubler boken litt.