Da koronapandemien rammet, sto sykepleierne i frontlinjen. På sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten jobbet de intenst for å redde liv. I Den lange vakta blir vi med sykepleier Liv Bjørnhaug Johansen på jobb, i en hverdag som er snudd på hodet. Alvorlig syke får ikke treffe fortvilte pårørende. Ansatte må trylle fram isolater og ikle seg knitrende smitteverndrakter. Samtidig blir de selv utsatt for stor risiko. For sykepleierne øker arbeidspresset. Hvor lenge kan de stå i en så intens jobbhverdag? Helsevesenet som rekordraskt omstilte seg til å håndtere en pandemi, var allerede underbemannet og på bristepunktet. Hvilke konsekvenser har det for oss og for samfunnet? Hvordan kan vi styrke helsetjenestene våre så vi står bedre rustet ved neste krise?
Siden hele familien min jobber i helsevesenet, har jeg alltid følt meg veldig tett på. Selv har jeg bare hatt noen sommerjobber på et sykehjem som pleieassistent, men etter et halvlangt liv har jeg hatt mine turer innom sykehus som pasient, som pårørende til syke barn, og som barnebarn til besteforeldre på sykehjem. Vi møter helsevesenet -som pasienter og pårørende- i avgjørende øyeblikk i livene våre. For de som jobber der, er dette hverdagen. Og det er her jeg vil anbefale, på det aller varmeste, den ferske boka av Liv Bjørnhaug Johansen. Hun skriver om hvordan det er å jobbe på sykehus, i hjemmesykepleie og på sykehjem i pandemien. Hun gir oss virkeligheten bak pressekonferansene og smittetallene, og vi får være med på nære møter med de som har joggeskoene på (ja, det må man når man løper i mellom pasientene) og medmennesker på sitt mest sårbare, fullt kledd opp i smittevernsutstyr. Jeg trodde det ikke gikk an å være mer lei av pandemien, men denne boka gir mening. Liv skriver medrivende, medmenneskelig og klokt fra et perspektiv vi absolutt blir smartere og mer engasjerte av. Løp og les!
Following a Norwegian nurse, Liv Bjørnhaug Johansen, writes with brutal honesty about the beginning of the corona pandemic. Along with her own experiences during this difficult time and her times as a nurse, we get insight from different nurses: those who work at a nursing home, and from nurses who work with people living in their homes who needs help.
Nursing and general health care has been a topic I’ve been fascinated for years. I got the chance to listen to the author talk (mostly about her new book: Diagnose : kvinne - hvordan kvinnehelse havnet i medisinens blindsone), along with professor in medicine at UiO Johanne Sundby. It was really interesting and I found it informative.
The book’s insight of the corona pandemic was interesting and we need to start listening to nurses. They are the pillar of health care, and extremely important. I still do not understand why goverments/politicians won’t listen to them when they are there experiencing first hand a freaking pandemic! It was also frightening to read how many nurses we lack in the Norwegian health care system. It makes me sad that many had to work until exhaustion because of this system. We need more nurses, and we need to listen to them!
Gripende fortellinger fra det norske helsevesenet under pandemien, både fra sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Bør leses av alle, helsepersonell eller ei, men treffer nok ekstra hardt hos helsepersonell som har stått i en helt ekstraordinær situasjon i to år. Anbefales!
En nydelig bok som beskriver hverdagen til helsepersonell så perfekt under pandemien. Selv om jeg har vært en student store deler av denne pandemien, så gjenkjenner jeg meg så ekstremt mye i alt som blir beskrevet!