Jeg vil kalle dette en ungdomsskildring eller kulturskildring. Det er en historie med mange gode kvaliteter, selv om endringspunktet og utviklingen er veldig subtil. Den har ingen løsning eller konklusjon, men slutter omtrent som den begynner. Defor en skildring.
Mitt hovedproblem er oversettelsen til norsk, som er både grammatisk og innholdsmessig ganske pussig flere steder. Og det er ikke gjennomført nok til å forklares som et litterært grep. Enkelte uttrykksformer er nok ikke mulig å oversette tilfredsstillende nok fra samisk til norsk, og det har jeg respekt for. Jeg skjønner ut av teksten når det er dette som skurrer. Men noen av setningene er rett og slett bare elendig oversatt. Eksempler:
"Dette blir jeg lei av, skynder meg og kryper i vår varme seng."
"God natt, kjære barn. Jeg er veldig glad i deg, Máren! roper mamma og kaster meg telefonen hun har hatt hos seg lenge nå, før jeg vrir om nøkkelen og åpner soveromsdøra."
"Hans kjente og trygge væremåte tiltrekker meg inn i hans varme bil."
Et sted mellom tre og fire stjerner. Máren er 17 år, og bor sammen med sin særdeles trøblete mor i et samisk miljø opp i nord et sted. Hun er feit (ordet blir brukt både av henne og de andre rundt henne), hvert spisefriminutt drar hun til burgersjappa og kjøper 300g hamburger som hun tar med seg til skolen og handicapdoen og koser seg med den der. Hennes forhold til mat blir beskrevet på en ganske grotesk måte. Hun blir selvsagt ekskludert fra det sosiale miljøet på skolen. Hun er sammen med Máhtte hver kveld. Han er en person som hun søker nærhet hos. Máhtte er ikke en som er like gammel som henne. Aldersforskjellen er på hele 32 år. 😱 Dette er feil på så mange måter. Jeg satt med en klump i magen og leste. For et fælt liv.