Nytt, sterkt samfunnsdokument fra en av forfatterne bak Skamløs. Nancy Herz ble en bejublet stemme i den norske offentligheten da hun bokdebuterte med Skamløs i 2017. Men det var også noen som mente at hun ikke burde hevet stemmen. Blant dem var hennes egen mor. Hvorfor dømmer Nancys mor henne så hardt? Hvor mange ganger om dagen skal man bli spurt om et giftermål er nær forestående? Og hvordan er det å oppdra et barn man ikke kjenner seg igjen i? I denne boken åpner Herz samtalen med sin egen mor. Gjennom personlige og vanskelige samtaler nøster de opp i morens historie, og prøver å forstå hvorfor forholdet mellom dem er blitt så fastlåst og turbulent. For er det mulig å inspirere unge jenter til å ofre familiebånd og vennskap for å oppnå frihet og respekt - og fortsatt ønske forsoning på egen hjemmebane?
Viktig og innsiktsfull lesing. Antakelig mange unge flerkulturelle kvinner i Norge som vil kunne kjenne seg igjen i denne samtalen mellom mor og datter.
Bokbeskrivelse Etter at Nancy Herz gav ut sin første bok "Skamløs" fikk hun mye støtte, men ikke fra hennes egen mor. Dette skapte store utfordringer og uenigheter den i mellom og i perioder snakker de ikke sammen på flere måneder. Moren mener Nancy burde latt være å uttale seg og etter hvert vil hunkomme til bunns i hvorfor moren mener det.
Boken er skrevet med en blanding av dialog, anekdoter og tankestrøm. Den er engasjerende, varm og sorgfull. Vi får et innblikk i hvordan morens oppvekst i det krigsherjede Libanon var og hvorfor de endte med å reise til Norge. Samtalene bringer mor og datter nærmere hverandre og de snakker om ting de aldri har snakket om før.
En glimrende og varm bok som gir et unikt innblikk i samspillet mellom mor og datter som vokste opp i veldig forskjellige kulturer.
Appellfaktorer varm, sorgfull, håpefull, engasjerende, godt språk, muntlig, ekte
Readalikes Ville svaner av Jung Chang Skamløs av Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile Jente, Kvinne, Annet av Bernardine Evaristo
Likte denne boken veldig godt. Man får innsikt i et mor-datter-forhold som slites av to ulike kulturer. Forfatteren deler svært mye, men jeg tror viljen til å dele nettopp skyldes at mange andre skal få innsikt i hva de har stått i. Det er nyttig enten man står i situasjonen selv (både som mor og datter), kjenner noen som står i situasjonen eller møter noen som gjør det. Der skylder vi lesere henne (og hennes mor) en stor takk.
En viktig bok for alle som ønsker et innblikk i hvordan det kan være å vokse opp i og oppdra barn i to kulturer. Nancy og moren deler modig av sine innerste tanker og vanskelige opplevelser. Vi er egentlig ikke så forskjellige vi mennesker, og gjennom kunnskap og innsikt i hverandres liv kan vi oppdage dette og bygge broer.
veldig bra, interessant å få innblikk i hennar oppleving av både det å vekse opp mellom to kulturar, men òg korleis det forma forholdet hennar med foreldrene sine (spesielt mora)
Åpent, ærlig og sårt om forventninger til oppførsel og tro, på tvers av land, kultur, generasjon og tro. Håper Herz skriver mer, for det gir godt innblikk og er samtidig gjenkjennbart. Takk!
Interessant samtale mellom mor og datter om oppdragelse og forventninger knyttet til religion og kultur. Boka er på den ene siden lett, morsom og sjarmerende - men også dyp og trist. Dialog mellom personer og ulike grupper er viktig. Selv om man ikke ender opp med å endre synspunkt, forstår man den andre bedre og føler seg sett og lyttet til. Samtalen oppleves autentisk og modig. Mor og datter snakker om frihet, seksualitet, ære, alkohol, ekteskap, barn, helvetesforestillinger, krig, krangler og konflikter - tema som har blitt tiet om og vært tabubelagt i deres relasjon.
Nancy skriver at hun forstår moren sin bedre og tenker annerledes om morens, så vel som sin egen, fortid. Jeg ble også klokere, særlig med tanke på det å vokse opp mellom to kulturer, av å lese boka. Den får meg også til å tenke på reisen fra ungdom til ung voksen og hvordan man, antakelig uavhengig av kultur, ser seg selv og foreldrene med et nytt blikk - særlig om man konfronteres med spørsmålet «Skal du ikke gifte deg og få barn?»
Selv om boka forsøker å peke utover seg selv, på noe allment om gjensidig forståelse, synes jeg den blir litt intern og partikulær til tider. Om Herz ikke var en kjent person fra før, ville historien kanskje ikke vakt like stor interesse?