Romanen starter juni 1914 med præsentation af hovedpersonen, Dagmar fra Stubbæk, som skal uddele præmie ved ringridning i Haderslev. En løbsk hest slår hende bevidstløs, vågner på sygehuset, har amnesi, også for rigmandssønnen Erik Vildtoft, som har forført hende. Også Journalisten Johannes, ansat hos HP Hansen i Aabenrå, præsenteres i forbindelse med udbrud af 1 verdenskrig
Erik, Johannes og Dagmars bror, Mads, indkaldes til at kæmpe for Tyskland. Da Erik opdager, at Dagmar er gravid, frier han til hende, mod sine forældres vilje. Mads er ven med Johs og har ham med hjem den sidste aften, inden de drager iktig. Dagmar har gået i skole med Johs, følt afsky for ham, hvilket overrasker Johs, som synes godt om Dagmar. Hun skriver breve til alle tre for at opmuntre og trøste dem. Krigens rædsler med mudder, kulde, kugler og sult er godt beskrevet. Dagmar knokler på en gård, hvor fruen, Else Marie, er depressiv, orker end ikke at tage sig af sine to små børn, medens Dagmar er ved at segne.
Erik såres hårdt, er hjemme to uger, I hast bliver de gift, selv om Dagmar er stærkt i tvivl. Vil ikke sidde til pynt hos svigerforældre, søger tilbage i sin stilling
Gennem Johs breve finder hun courage, nu får hun Else Marie i gang, snart leder hun arbejdet, også med to russiske fanger.
Vi følger Johs, hans faneflugt, fængsling og Dagmars forsøg på at hjælpe ham.
En roman om kærlighed i en krigstid, hvor der er mangel på alt i det sønderjyske ( tyske) rige