What do you think?
Rate this book
Ulykkelige Arabia
«Lykkelige Arabia» var romernes navn for Jemen. Denne boken handler om et annet Arabia. Ti år etter den arabiske våren er Arabia herjet av krig, klimaendringer, befolkningsvekst og radikale ideologier. De fremste ofrene er befolkningen i Jemen. For oss er krigen i Jemen en ukjent og fjern konflikt. Jemen er et land hvor Gud er stor og staten er død. Hit drar man gjerne for å slåss både mot sine fiender og mot sine allierte. Jemen-krigen gir oss innsikt i det store spillet om Gulf-regionen. Det handler om kampen om makten i Arabia, om rivalisering mellom Iran og Saudi-Arabia og om tiltagende økonomisk, politisk og militær dragkamp mellom globale makter. Cecilie Hellestveit forklarer hvorfor konflikten er så uløselig, og hvordan den kaster foruroligende skygger over verden ved inngangen til 2020-årene. Hun viser også hvordan den brutale krigen i den langstrakte kystnasjonen på overraskende vis er relevant for oss her i Norge.
298 pages, Hardcover
Published January 1, 2021
9 people are currently reading
53 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 5 of 5 reviews
June 10, 2021
Å skrive om Jemen for eit allment norsk publikum er ei vanskeleg øving som ein bør få ros for å gje seg i kast med. Det er òg kjekt å sjå at norske forlag satsar på slike bøker. Meir av slike bøker, takk.
Boka handlar i hovudsak om den pågåande krigføringa i Jemen, som starta i 2015, og då særskilt Saudi-Arabia si rolle her. Hellestveit malar opp fleire komplekse forteljingar om eit kompleks land, som har vorte ekstra kompleks dei siste åra. Ho viser ei flott breidde i ulike problemstillingar og perspektiv knytt til den pågåande krigen og det internasjonale spelet som føregår i både det skjulte og det opne. Mykje av det Hellestveit tar opp, har sjeldan fått særleg mykje fokus på norsk tidlegare, i alle fall ikkje i bokform. Ironisk nok so druknar sjølve Jemen og det lokale i boka, som like mykje handlar om dei regionale hovudaktørane Saudi-Arabia og Emiratane. Seinare kjem andre regionale og globale makter til. Det er òg i det internasjonale perspektivet styrka til boka ligg.
Boka ber diverre preg av hastverk, og burde vore redigert mykje betre. Strukturen er spennande, men den bidrar til å gjere boka til ei litt rotete oppleving å lese. Utgangspunktet er at boka startar lokalt i Jemen, og blir meir og meir regional og global etterkvart, som ringar i vatnet. Siste ringen er lettare fritenking og spekulering frå forfattaren si side. Dette fører likevel til at det er mange gjentakingar og kronologiske hopp hit og dit. Ofte blir noko forklart og presentert lenge etter at ein først har introdusert det. Grunnlaget bak krigen i Jemen får opp mot tre hovudforklaringar tre ulike stadar utan at desse blir satt i samanheng. Det same gjeld fleire hendingar. Nokre stadar burde Hellestveit tatt seg betre tid til å forklare og introdusere slik at lesaren betre veit kvar og når ein er. Særleg gjeld dette geografien, som til dømes skilnaden på Nord- og Sør-Jemen, som ikkje blir særleg godt forklart. At Emiratane blir plassert både nord for Jemen og i sør-aust hjelp heller ikkje. Litt betre redigering hadde gjort boka meir tilgjengeleg for eit allment publikum. Det er noko eg håpar ein ryddar opp i til ei eventuell andreutgåve.
Det redaksjonelle hastverket har òg ført inn ein del god del anglisismar og nokre faktafeil. Ein får òg ein del bastante påstandar det er vanskeleg å etterprøve og har saknar eg litt meir diskusjon i teksten. Men, no er ikkje dette ei akademisk bok, og treng difor ikkje ha detaljert noteapparat for alt mogleg, men eg skulle gjerne sett litt fleire referansar eller i det minste ei lita leseliste med kort forklaring på kva bøker og kjelder forfattaren har basert seg på.
Til slutt: undertittelen til boka, «Verden etter Jemen», er noko misvisande. Det er ikkje noko etter når det framleis held på. Boka handlar òg om verda og Jemen, heller enn noko etter.
Boka handlar i hovudsak om den pågåande krigføringa i Jemen, som starta i 2015, og då særskilt Saudi-Arabia si rolle her. Hellestveit malar opp fleire komplekse forteljingar om eit kompleks land, som har vorte ekstra kompleks dei siste åra. Ho viser ei flott breidde i ulike problemstillingar og perspektiv knytt til den pågåande krigen og det internasjonale spelet som føregår i både det skjulte og det opne. Mykje av det Hellestveit tar opp, har sjeldan fått særleg mykje fokus på norsk tidlegare, i alle fall ikkje i bokform. Ironisk nok so druknar sjølve Jemen og det lokale i boka, som like mykje handlar om dei regionale hovudaktørane Saudi-Arabia og Emiratane. Seinare kjem andre regionale og globale makter til. Det er òg i det internasjonale perspektivet styrka til boka ligg.
Boka ber diverre preg av hastverk, og burde vore redigert mykje betre. Strukturen er spennande, men den bidrar til å gjere boka til ei litt rotete oppleving å lese. Utgangspunktet er at boka startar lokalt i Jemen, og blir meir og meir regional og global etterkvart, som ringar i vatnet. Siste ringen er lettare fritenking og spekulering frå forfattaren si side. Dette fører likevel til at det er mange gjentakingar og kronologiske hopp hit og dit. Ofte blir noko forklart og presentert lenge etter at ein først har introdusert det. Grunnlaget bak krigen i Jemen får opp mot tre hovudforklaringar tre ulike stadar utan at desse blir satt i samanheng. Det same gjeld fleire hendingar. Nokre stadar burde Hellestveit tatt seg betre tid til å forklare og introdusere slik at lesaren betre veit kvar og når ein er. Særleg gjeld dette geografien, som til dømes skilnaden på Nord- og Sør-Jemen, som ikkje blir særleg godt forklart. At Emiratane blir plassert både nord for Jemen og i sør-aust hjelp heller ikkje. Litt betre redigering hadde gjort boka meir tilgjengeleg for eit allment publikum. Det er noko eg håpar ein ryddar opp i til ei eventuell andreutgåve.
Det redaksjonelle hastverket har òg ført inn ein del god del anglisismar og nokre faktafeil. Ein får òg ein del bastante påstandar det er vanskeleg å etterprøve og har saknar eg litt meir diskusjon i teksten. Men, no er ikkje dette ei akademisk bok, og treng difor ikkje ha detaljert noteapparat for alt mogleg, men eg skulle gjerne sett litt fleire referansar eller i det minste ei lita leseliste med kort forklaring på kva bøker og kjelder forfattaren har basert seg på.
Til slutt: undertittelen til boka, «Verden etter Jemen», er noko misvisande. Det er ikkje noko etter når det framleis held på. Boka handlar òg om verda og Jemen, heller enn noko etter.
May 21, 2021
Tittelen spiller på den betegnelse grekerne og romerne ga Jemen: Det lykkelige Arabia, fordi Jemen var (og til dels fremdeles er) den grønne del av Arabia. Men i dag er Jemen åstedet for en humanitær katastrofe som en langt verre enn den mer kjente borgerkrigen i Syria. Jemen er et klansamfunn som med en svak, nesten fraværende statsmakt og det er noe av bakgrunnen for at Yemen er havnet i denne ulykkelige situasjon. Jemen er blitt fristed for mange terrorgrupper og terroraksjoner i Europa har opprinnelse i Jenem. Og både USA og Norge tjent godt på å forsyne de stridende parter med våpen. Men jemenitterne selv har også en del i sultkatastrofen.
Siden 2000 er folketallet nesten fordoblet fra 17 mill. til 30 mill. og halvdelen av de svinnende vannressursene brukes til å dyrke den vannkrevende khatplante, som for jemenitterne tydeligvis er viktigere enn mat!
Hellestveit klarer (stort sett) å gi en oversikt over alle de grupper som kjemper i Jemen og kommer derfor rundt i det meste av Midtøsten. Selv om jemenitterne har vært delt nesten på midten ml. sunnier og shiiter helt fra splittelsen av islam i de to retninger, så har de levet i fredelig samliv, hvis man kan si det om krigeriske klaner, men klanerne har kjempet og samarbeidet på tvers av dette skille gjennom århundreder. Saudi-Arabia er den store skurk i konflikten. Saud-klanen ville ha Jemen da de samlet store deler av Arabia under seg, men selv om de måtte nøyes med de tre nordligste provinser av Jemen har de hele tiden forsøkt å destabilisere Jemen. Og Iran er gått inn med støtte til de shiitiske houthier, så konflikten er blitt en stedfortrederkrig ml. saudierne og iranerne.
Siden 2000 er folketallet nesten fordoblet fra 17 mill. til 30 mill. og halvdelen av de svinnende vannressursene brukes til å dyrke den vannkrevende khatplante, som for jemenitterne tydeligvis er viktigere enn mat!
Hellestveit klarer (stort sett) å gi en oversikt over alle de grupper som kjemper i Jemen og kommer derfor rundt i det meste av Midtøsten. Selv om jemenitterne har vært delt nesten på midten ml. sunnier og shiiter helt fra splittelsen av islam i de to retninger, så har de levet i fredelig samliv, hvis man kan si det om krigeriske klaner, men klanerne har kjempet og samarbeidet på tvers av dette skille gjennom århundreder. Saudi-Arabia er den store skurk i konflikten. Saud-klanen ville ha Jemen da de samlet store deler av Arabia under seg, men selv om de måtte nøyes med de tre nordligste provinser av Jemen har de hele tiden forsøkt å destabilisere Jemen. Og Iran er gått inn med støtte til de shiitiske houthier, så konflikten er blitt en stedfortrederkrig ml. saudierne og iranerne.
November 21, 2021
Altså, hvis du vil bryne deg på komplekse konfliktlinjer… Nok en gang en imponerende bok fra Cecilie Hellestveit. Jeg hang med så godt jeg kunne. En urovekkende, interessant og svært aktuell bok. For situasjonen i Jemen er trolig verdens største humanitære krise. Og Jemen-krigen er krig i klimaendringenes tid. Her utkjempes kamp om vann- og oljeressurser, jordbruk rammes av luftangrep og sult brukes som pressmiddel, samtidig som det foregår en posisjonering etter at maktbalansen mellom de globale stormaktene er forrykket. Når USA orienterer seg mot Stillehavet og trekker seg mer ut fra Midtøsten, åpnes tomrom som både Kina og Russland er interessert i. Og Tyrkia. Og Israel. Og over det hele henger trekantdramaet mellom Iran, Saudi-Arabia og USA... Samtidig er Jemen et land som styres av (klan)relasjoner, ikke statlige institusjoner. Det er til å gråte over situasjonen i Syria, men Jemen-krigen er langt verre. For mangelen på samfunnsstrukturer medfører ikke bare at jemenittene ikke makter å forvalte egne ressurser til befolkningens beste, de er også ute av stand til å få en ende på krigen, og hjelpeløse i møte med kreftene - som klimakrisen - som vil herje vår verden de kommende tiårene.
July 6, 2022
Dette er engasjerende og godt skrevet bok, så den er ikke tung å lese. Jeg tok en pause underveis i lesingen, derfor brukte jeg så lang tid. Hellestveit er en svært dyktig statsviter og skribent, hun befinner seg langt over de fleste kommentatorer i media og sosiale medier. Hun kan det å gjøre research og har svært god bakgrunnskunnskap om Jemen og om (den nåværende) konflikten. Hellestveit er en kritisk tenker og leverer troverdige tolkninger og konklusjoner.
Det er tydelig at hun er opptatt av både akademisk redelighet og det å være objektiv. Hun skildrer derfor konflikten i hele sin kompleksitet og lar ingen slippe unnagjort. Det synes jeg er positivt, men det er også bokens største svakhet. Krigen er så kompleks at selv om det er befriende å lese en nøytral analyse som er fri fra fordommer og partiskhet, er det også vanskelig å følge alle trådene underveis.
Det er tydelig at hun er opptatt av både akademisk redelighet og det å være objektiv. Hun skildrer derfor konflikten i hele sin kompleksitet og lar ingen slippe unnagjort. Det synes jeg er positivt, men det er også bokens største svakhet. Krigen er så kompleks at selv om det er befriende å lese en nøytral analyse som er fri fra fordommer og partiskhet, er det også vanskelig å følge alle trådene underveis.
July 14, 2021
Interesting enough, but a little disorganized
Displaying 1 - 5 of 5 reviews