Hva er fryktens og voldens natur? Hva gjør isolasjon med oss? I Bunkers utforsker Rune Salvesen akutte og ubehagelige spørsmål som stikker dypt i vår egen samtid.
David har mistet faren sin og jobben i oljå. Nå har han plassert en bombe utenfor oljedirektoratet i Stavanger og gått i dekning i en bunkers under sjøen.
Snorre Sand er forfatter og enkemann. Minnene er i ferd med å forlate ham. Men fremdeles husker Snorre romanideen han ønsket å skrive ut, om en undersjøisk bunkers. En som ligner bunkersen han hjalp tyskerne å bygge under 2. verdenskrig.
Rune Salvesen (født 8. september 1978) er en norsk forfatter, født og oppvokst i Stavanger, bosatt i Sandnes . Han debuterte i 2005 med romanen "Pur Morgen" på Cappelen forlag. Boken ble stemmet inn blant årets ti mest populære bøker i Dagbladet.
Han er oppvokst på Ulsberget i bydelen Forus i Stavanger. Gikk videregående skole på Stavanger katedralskole og har studert journalistikk ved London College of Communication, en del av University of the Arts London og bidro med flere kortere tekster til undergrunnspublikasjoner i byens litterære miljø.
Salvesen debuterte i Cappelen forlagsantologi "Signaler" i 1997. I 2009 kom andreboken, en lengre samling apokalyptiske fortellinger, med tittelen "Zookose", på Aschehoug forlag. Utdrag fra "Zookose" har forekommet i Argument, First Time og Poetry Monthly London. Den foreløpig siste romanen, "Vinden ved verdens ende" ble publisert i 2011 til gode anmeldelser.
Rune Salvesen ble i 2011 opptatt i Den Norske Forfatterforening.
Rune jeg hater deg. Jeg hater mye av det du skriver om deg selv og mange av tankene dine. Denne boka var en frustrerende opplevelse fordi jeg liker hvordan den leker med formatet, jeg liker også til tider hvordan forfatteren skriver, jeg liker ikke hvordan man får whip lash fordi man blir dratt inn og ut av fortellingen om David og Rune (forfatteren) som tenker på om den forrige boka hans var bra eller ikke. Jeg synes enkelte deler var helt usmakelige egentlig. Jeg skjønner ikke den sterke trangen til å måtte skrive om terror og spesifikt ABB. Også plutselig i siste halvdel av boka ble det en del snakk om vikinger og norrøn mytologi som jeg også synes var litt rart. Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si, men ja dette var mine umiddelbare tanker
En meta roman om frykt og terror i stor og liten skala, og alt imellom.
Denne bokå ga meg ekstra glede fordi den foregikk rundt meg - i Stavanger. Det va og ekstra kjekt å se forfatteren trekke inn psykiatri og egne opplevelser. De øyeblikkene eg falt av i teksten blei gjort opp for i de overtallige velskrevne sidene i bokå. Eg e imponert!
Noe av det merkeligste jeg har lest på lenge, et fragmentarisk sjangerbrudd av en roman med tre hovedpersoner, hvor det så og si er umulig å sette grenser mellom virkelighetslitteratur og rent fabelmakeri - for ikke å si magisk realisme. Moderne histories terrorhandlinger spiller en sentral rolle, og bokens viktigste bidrag er at den våger å ta opp tanker knyttet til det fæleste i vår egen samtid uten at det blir usmakelig. Kryptisk? Ja, som boken.