Romanen er frå 2021. Kort sagt handlar boka om tre generasjonar og korleis dei lever i kalde forhold. Dagne, som er yngst, er redd for faren og bestemora. Ho er eit skilsmissebarn og lengtar etter familieliv, slik dei andre rundt henne har. Det er mange korte tekstar som til saman utgjer romanen. I ulike delar møter vi dei tre generasjonane og får sjå verda fråd ei ulike perspektiva. Vald, tvang, skam pregar dei, men det er og fine skildringar av fuglar (symbolsk) og samfunnsliv. Det gravast, det er holer, det er menstruasjon og ein stor stein som rullar fortare og fortare. Rett som det er, står ein og ser ein annan gå frå huset, og ein måler avstanden med fingrane, mindre og mindre. Det er i det heile mykje som blir borte i boka. Dei mistar kvarandre. Forteljeteknikken er mange korte avsnitt med årstal og månad. Vi hoppar mellom personane og i tid, så det er noko krevande å følge med, men puslespelet legg seg omsider. Det er ikkje eit vakkert bilde, men det er godt fortald. Kva tyder «flog»? Ho definerar ordet heilt i starten. Ei flyging, fart, flagre i kroppen, flukt, stup og meir. Boka er i rørsle heile tida, og fuglane som vi møter, blir ringemerka, etter å ha havna i nettet. Dei kan fly vidare. Personane er ikkje like heldige. Boka er trist, men ho er tankevekkande og fortald med undring. Omslaget viser ei jente, som kan vere bestemora som ung, men reknar med at det er Dagne. Rosa, men dette er ikkje søtt. God debut!