What do you think?
Rate this book
Din kamp er min kamp
I denne knyttneven i av en bok tar den yngste varaordfører i Oslo noensinne megafonen og roper høyt. Helt siden Kamzy Gunaratnam meldte seg inn i Arbeiderpartiet har hun vist seg som en uredd politiker som kjemper for sine hjertesaker: likestilling, inkludering, ytringsfrihet og mot sosial kontroll. Med sin unike bakgrunn er Kamzy er stolt over sine røtter - og i denne boken deler hun åpent om familiens flukt fra krigsherjede Sri Lanka til eksotiske Norge, klassereisen fra blokkene på Rødtvet i Groruddalen til festmiddager på Rådhuset, og om den vonde tiden som Utøya-overlevende etter 22. juli. Hun forteller også om sitt politiske engasjement for kvinner på Sri Lanka, der en reise til hjemlandet skulle vise seg å være mer krevende enn hun hadde ventet seg. Å eksportere norske verdier er ingen lett oppgave. Men de er heller ingen selvfølge i Norge, noe Kamzy skriver tydelig om fra hennes eget liv som politiker i et av landets største partier.
278 pages, Hardcover
Published January 1, 2021
1 person is currently reading
22 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 4 of 4 reviews
Read
July 20, 2021Gir denne boken null stjerner. Kontekstløs omtale av tamilenes kamp. Masse fakta feil. Vitner om et forlag som ikke bryr seg om kvalitet og en politiker som mangler evne til å reflektere over sine egne handlinger. Anbefales ikke.
May 21, 2021
Flott bok som gir god innsikt i livet og tankene til en fremragende politiker, som garantert kommer til å sende AP i riktig retning!
May 3, 2026
Jeg ser at andre reviews har nevnt at boken har faktafeil. Jeg vet ikke hvilke fakta det er snakk om, og kan derfor ikke si noe om det.
Når jeg først hørte om denne boken, var den anbefalt å lese for å lære mer om Utøya, det som skjedde der og hvordan de som var der opplevde terroren og tiden etter. Deler av boken omhandler dette, men den handler også om mye mer.
Vi blir kjent med Kamzy helt fra hun er lita, og får et fint innblikk i hennes oppvekst som norsk-tamiler i Hammerfest og Oslo. Selv har jeg aldri kjent særlig godt til tamilsk kultur, og var såpass ung når disse krigene på Sri Lanka var, at jeg husker og kan ikke noe om det. Dette er noe vi får vite en del om, både det Kamzy hører og finner ut, men også hvordan hun som bor i Norge, kjenner på dette. Jeg er sikker på at mange kan kjenne seg igjen i følelsene og tankene hun beskriver. Jeg synes selv det var veldig fint å få et såpass stort innblikk i tamilsk kultur og hvordan det var for henne å vokse opp. Som sagt, dette er noe jeg aldri har visst særlig mye om, så jeg følte at jeg lærte mye, og dette er også viktig å ha med seg for meg som lærer i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn.
Etterhvert kommer vi inn på terroren på Utøya. Kamzy skriver selv at hun ikke opplevde de, kanskje verste delene ved terroren, da hun selv ikke ble skutt eller så noen bli skutt. Hun så heller ingen som var død på Utøya, og hun skriver at hun i lang tid etterpå, og også fremdeles, kan synes det er rart å forstå at alle de som døde, virkelig er død, da dette kun var noe hun så på bilder senere. Det hun fokuserer mer på i delen som omhandler 22. juli, er hva hun følte og kjente på rundt de som døde, hvordan det er å være en av dem som overlevde, skam og skyldfølelse, tanker om hva hun kunne gjort annerledes, og om vi som samfunn har gjort nok også etter terroren. Kamzy sier også litt om hvordan hun tenker på Breivik, og forteller hvorfor hun tenker slik hun gjør. Samtidig beskriver hun fint hvordan andre som på ulike måter opplevde terroren i Oslo og på Utøya, tenker på han, og at begge disse måtene er helt reelle og OK måter å tenke om ham på.
Videre skriver hun om hennes karriere etterpå, blant annet som varaordfører i Oslo. Det er spennende å få innsikt i hva denne rollen innebærer, hvilke tanker hun hadde rundt rollen og enkelte ting hun stod i, både politisk og personlig. Vi får også høre litt om andre politikere, både på godt og vondt, og dette er veldig interessant å lese om, synes jeg.
Det er mye humor i boken, og et relativt lett språk. Dette gjør boken lettere å lese og forstå.
Kamzy er flink til å se flere sider av samme sak, og selv om hun er politiker og forteller om en del av meningene sine, blir ikke boken en oppramsing av hennes politiske tanker og ideer. Hun er åpen om at hun var usikker på hvilket parti hun tilhørte, og at hun er enig med mange partier i mange saker.
Boken avslutter med et brev til Behring Breivik (som hun også har sendt til ham som et svar på et brev han har sendt til henne). Det er et fint, sårt og viktig brev. Det er et brev til ettertanke, ikke bare for Breivik, men også for alle oss andre, egentlig.
Kamzy skriver om en politiker som måtte gå av som statsråd: "Hun gikk av, hun kom tilbake, og ingen lærte noen ting". Jeg føler dette sitatet til tider oppsummerer politikk generelt veldig godt, haha
Når jeg først hørte om denne boken, var den anbefalt å lese for å lære mer om Utøya, det som skjedde der og hvordan de som var der opplevde terroren og tiden etter. Deler av boken omhandler dette, men den handler også om mye mer.
Vi blir kjent med Kamzy helt fra hun er lita, og får et fint innblikk i hennes oppvekst som norsk-tamiler i Hammerfest og Oslo. Selv har jeg aldri kjent særlig godt til tamilsk kultur, og var såpass ung når disse krigene på Sri Lanka var, at jeg husker og kan ikke noe om det. Dette er noe vi får vite en del om, både det Kamzy hører og finner ut, men også hvordan hun som bor i Norge, kjenner på dette. Jeg er sikker på at mange kan kjenne seg igjen i følelsene og tankene hun beskriver. Jeg synes selv det var veldig fint å få et såpass stort innblikk i tamilsk kultur og hvordan det var for henne å vokse opp. Som sagt, dette er noe jeg aldri har visst særlig mye om, så jeg følte at jeg lærte mye, og dette er også viktig å ha med seg for meg som lærer i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn.
Etterhvert kommer vi inn på terroren på Utøya. Kamzy skriver selv at hun ikke opplevde de, kanskje verste delene ved terroren, da hun selv ikke ble skutt eller så noen bli skutt. Hun så heller ingen som var død på Utøya, og hun skriver at hun i lang tid etterpå, og også fremdeles, kan synes det er rart å forstå at alle de som døde, virkelig er død, da dette kun var noe hun så på bilder senere. Det hun fokuserer mer på i delen som omhandler 22. juli, er hva hun følte og kjente på rundt de som døde, hvordan det er å være en av dem som overlevde, skam og skyldfølelse, tanker om hva hun kunne gjort annerledes, og om vi som samfunn har gjort nok også etter terroren. Kamzy sier også litt om hvordan hun tenker på Breivik, og forteller hvorfor hun tenker slik hun gjør. Samtidig beskriver hun fint hvordan andre som på ulike måter opplevde terroren i Oslo og på Utøya, tenker på han, og at begge disse måtene er helt reelle og OK måter å tenke om ham på.
Videre skriver hun om hennes karriere etterpå, blant annet som varaordfører i Oslo. Det er spennende å få innsikt i hva denne rollen innebærer, hvilke tanker hun hadde rundt rollen og enkelte ting hun stod i, både politisk og personlig. Vi får også høre litt om andre politikere, både på godt og vondt, og dette er veldig interessant å lese om, synes jeg.
Det er mye humor i boken, og et relativt lett språk. Dette gjør boken lettere å lese og forstå.
Kamzy er flink til å se flere sider av samme sak, og selv om hun er politiker og forteller om en del av meningene sine, blir ikke boken en oppramsing av hennes politiske tanker og ideer. Hun er åpen om at hun var usikker på hvilket parti hun tilhørte, og at hun er enig med mange partier i mange saker.
Boken avslutter med et brev til Behring Breivik (som hun også har sendt til ham som et svar på et brev han har sendt til henne). Det er et fint, sårt og viktig brev. Det er et brev til ettertanke, ikke bare for Breivik, men også for alle oss andre, egentlig.
Kamzy skriver om en politiker som måtte gå av som statsråd: "Hun gikk av, hun kom tilbake, og ingen lærte noen ting". Jeg føler dette sitatet til tider oppsummerer politikk generelt veldig godt, haha
August 11, 2023
Lydbok. Mange gode poenger, mange ikke, mye selvrettferdighet. Mange problemer med kj/sj/skj-lyden. Og enda en politikerbok som bare sementerer det faktum at man trenger ikke spesielle egenskaper, kvalifikasjoner, talent, utdannelse eller en gang interesse for samfunnsfag for å nå høyt innen politikken. Man kan bare ha flaks, være på rett sted til rett tid med rette folk, og kvoteres inn i det. Og derfor gjør politikere gang på gang store blemmer som vi vanlige folk med arbeidserfaring forstår at man ikke kan gjøre (obs, akkurat sistnevnte gjelder ikke Kamzy). Bra avslutning, det skal hun ha!
Displaying 1 - 4 of 4 reviews