Nordvest i Oslo bor Ada med mannen Sigurd og to små barn. Nesten hver kveld tar hun på seg joggeskoene, skrur hodelykten på og forsvinner inn i mørket langs skogsstiene. Til sommeren skal hun fullføre det 100 kilometer lange Nordmarka Ultra, og for hvert steg, hver treningsøkt, vokser portrettet av en usedvanlig kvinne frem. Engasjert, nesten besatt, med et skarpt, nesten giftig blikk, og en barndom fylt av apokalyptiske forestillinger som i høyeste grad fortsatt lever videre i henne.
I spennet mellom den hun er for andre og den hun er i seg selv, åpner det seg en avgrunn det etter hvert synes umulig å overstige. Jo mer ultraløpet nærmer seg, desto mer akutt blir spørsmålet: Hva er det med Ada?
Herlig, en bok som kretser om løping, en Strava-roman! Hvordan kan denne ha gått meg hus forbi? Jeg-personen Ada jobber som landskapsarkitekt, hangler seg gjennom et noe skrantende forhold til manusforfatter-mann Sigurd, og baler med sin flyktige mor Vigdis – et Jehovas Vitne. Fra kapittel til kapittel følger vi Adas forberedelser til Nordmarka Ultra (100km), og til slutt gjennomføringen der hun både holder dommedag over seg selv og til slutt gjenoppstår.
«Jeg har fått nok og bytter Instagram ut med Strava. Strava min venn, fast og forutsigbar når jeg har det sånn: irritert på folk som har som eneste mål i livet å ha det bra med seg selv og sine medmennesker, eventuelt vise det frem for sine medmennesker (og eventuelt nittini tusen åtte hundre andre, en prestasjon i seg selv), som fnyser av fysiske prestasjoner og arbeid med fastlønn.»
This entire review has been hidden because of spoilers.
La oss være ærlige – det er ikke så veldig mye å skrive hjem om når det kommer til litteratur om jogging og løping. Unntaket er naturligvis Murakamis «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping» som er et standardverk innen sjangeren. Resten er mildt sagt av varierende kvalitet.
Derfor hadde jeg ikke all verdens med forventninger da jeg satte meg ned «Områder av særlig betydning». Romanen handler Ada som bor nordvest i Oslo i enebolig med filmmanusforfatteren Sigurd og to barn. Ada har blitt en løper, og motoren i fortellingen er opptreningen hennes til Nordmarka Skogsultra fra januar til juni. Parallelt med opptreningen blir livet hennes mer og mer rammeskjevt etter hvert som kilometerantallet økes. Ekteskapet skranter, jobben som landskapsarkitekt humper og går, og hendelser fra barndommen kommer til overflaten.
Hovedkarakteren Ada er stereotypen på en mosjonist som løper fra noe – akkurat hva blir ganske tydelig utover i boken. Det er et ganske forutsigbart plot, men jeg synes forfatteren løser det på en elegant måte. Dessuten er det sjarmerende og forfriskende språklig snert som jeg virkelig fikk sansen for. Dermed blir plotet litt sekundært for min del – selv om det riktignok tar noen høyst uventede vendinger ved noen punkter i fortellingen.
Mine lave forventninger ble gjort til skamme – dette er en solid forfatterdebut og en roman jeg likte skikkelig godt. Den handler kanskje vel mye om en livskrise og hvordan det vi har i ryggsekken fra oppvekst og tidlige år er med oss gjennom hele livet. Håper det kommer mer fra denne kanten!
54 i 2024: En artig bok om utraløpere, med samlivsproblemer og en oppvekst i Jehovas vitner som bakteppe. Jeg tror at man får best utbytte av boka hvis du enten driver med utraløping eller er interessert/fascinert over dette. Jeg lot meg fange av historien, selv om noen av "sidehistoriene" ikke er perfekte. Godt og lavmælt skrevet 😊
Er godt sitat fra boka: "Det er forskjell på jogging og løping, du vet det?" Han ser på meg, jeg er usikker på om det er kontakt i blikket. "Jogging er noe folk gjør, og ofte liker de ikke det de gjør, men tenker at det er godt for helsa og gagner fasongen, etter en snau mil føler de seg flinke. Løping er noe du har lyst til."
Første setning: "Ved Frønsvollstråkka, selve Sinsenkrysset i Nordmarka hvor ti skilt på samme stolpe gir ulike retningsvalg videre, snur jeg og løper Månsekinsløypa de snaut fire kilometrene ned mot Sognsvann igjen."
3,5 - herlig bok om ultraløping, eller om livet om du vil. Om livet til en dame som løper ultramaraton og som kanskje løper fra noe eller kanskje mot noe? En vanlig dame med mann og barn og jobb og alt som er A4 - med untak av mora som er så lite A4 at hun kanskje må ha en helt annen bokstav enn A. Vi følger hovedpersonen i månedene frem til hennes 100kilometers ultraløp med innsikt i familielivet, jobblivet og hennes indre liv - alle områder med hver sine utfordringer og konflikter. Godt skrevet, med god oppbygging (dog slet jeg litt med p engasjere meg til tider, tror kanskje at jeg ikke ble helt "klok" på karakterene og slet med å leve meg inn i det hele), en fin balanse mellom alvor og humor av den sorte typen, og en god del interessante refleksjoner rundt hverdagens utfordringer og små og store fenomener