Samtale ventar

by Marit Eikemo, Arnhild Litlere (Narrator)

Elisabeth Brenner er eksjournalist på attføring. Gjennom NAV får ho ein ny sjanse i arbeidslivet: Ho skal samle dialektprøvar på industristaden Einvik. Hit kjem ho ein mørk kveld i november og flyttar inn på arbeidarbrakka. Dei som bur i denne vesle byen, er nysgjerrige og ivrige etter å hjelpe, og ho blir snart kjend med mange. Men arbeidet er verken godt eller effektivt. Brenner greier ikkje skilje jobb og privatliv og får stadig større problem med relasjonane på staden. Folk stiller seg meir og meir tvilande til kven ho er, og kva ho driv med. Brenner fattar interesse for den sære, lokale forfattaren Sveinung Sel og oppsøkjer han først for eit intervju, seinare av grunnar ho ikkje sjølv heilt forstår.

Eikemo fører vidare prosjektet frå dei første to romanane sine, når ho tematiserer einsemd og lengsle etter - og ambivalens til - ein større fellesskap.

Genres: Novels, Fiction

Audiobook

First published September 16, 2011

About the author

Marit Eikemo (f. 1971) er frå Odda og bur i Bergen. Ho har tidlegare arbeidd som tidsskriftredaktør, festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda, forlagsredaktør, leiar for Cornerteatret i Bergen og er i dag programsjef for Norsk Litteraturfestival.

Eikemo debuterte i 1999 med intervjuboka Her, no. Møte med unge menneske. Hennar første roman, Mellom oss sagt, kom i 2006. Eikemo har til saman gitt ut seks romanar, den seinaste er Team Tuva (2021). Ho har også skrive essayboka Samtidsruinar.

Marit Eikemos bøker er både smarte og underhaldande, og har imponert både kritikarar og publikum med sine presise observasjonar av det norske samfunnet og tida vi lever i. Ho mottok Amalie Skram-prisen 2017 for sin forfattarskap, og var festspeldiktar på Dei nynorske festspela 2018. I 2019 mottok ho Samlagsprisen.

Reviews

[Sunniva Sæther · Rating 4 out of 5]

Jeg har i alle fall fått stor respekt for å drive dialektinnsamling. Det skal man ikke kimse av. Alle som har vært innom småsteder på Vestlandet vil finne observasjonene i Einvik treffende. Vi kommer til tider langt under huden på de som bor der. Befriende langt under. Eikemo deler ,gjennom hovedpersonen ,observasjoner og tanker som ikke alltid tåler dagens lys , men som man kan kjenne seg igjen i. Politisk ukorrekte tanker, mørke tanker, vulgære tanker - men som i aller høyeste grad løfter boken på det humoristiske planet. Det treffer i alle fall min humor ! Den blottgjør også vår menneskelige keitethet og evalueringen man gjør av seg selv utenfra. Ofte en altfor hard evaluering. Det er mange blindgater og trange smug i å imøtekomme andre menneskers forventninger og Elisabeth Brenner både ironiserer og avslører disse mens hun like ofte, gjerne med høy promille, roter seg inn i de samme selv. Slutten er likevel noe brå og rar. Jeg klarer ikke slippe tanken om at Elisabeth kjøper seg en rød julekjole. Vi har gang på gang måtte visualisere oss bildet av Signe Samuelsen i rød kjole og hakebind på Elisabeth sin mobil. Og jeg tror at boken hadde blitt 5 sider kortere om alle dobesøkene til Brenner var strøket ut av historien. Dette er ingen roman om stressinkontinens men kanskje om menneskelig stress og inkontinente relasjoner.

[Thomas Thorsen · Rating 3 out of 5]

Det er svært Eikemo. Vet ikke helt om jeg liker det, men det er definitivt Eikemo

[Tina · Rating 5 out of 5]

For en fornøyelse å lese! Dialogene, tankene, følelsene... Veldig spennende å stå utenfor og se inn på hvordan hun prøver og feiler i samfunnet ☺

[Taran Halvorsen · Rating 3 out of 5]

Jeg likte denne boken veldig lenge, men hele veien virket det som den bygget seg opp til en stor avsløring mot slutten. (SPOILER) Det er ingen avsløring.

[Marte Haga · Rating 4 out of 5]

Elisabeth Brenner drar til den vesle plassen Einvik for å samle inn opptak av befolkningas dialekt som skal brukast i eit forskningsprosjekt ved universitetet i Bergen. Dette gjer ho i regi av NAV ettersom ho er på attføring og har vore arbeidslaus sidan ho gjekk på ein smell for to år sida. Vi følger ho til Einvik kor ho skal bu dei neste vekene mens arbeidet pågår. Vi følger Elisabeth og alle menneskene ho blir kjent med... Eller "kjent" med på Einvik. Slik eg ser det er sorg, einsemd, behov for aksept og eigenverdi, sosiale behov og tilhøyring sentrale tema her.

Eg er virkelig glad for at eg kjøpte denne boka og ikkje berre nøyde meg med eit bibliotekslån, for denne kjem eg til å lese igjen seinare. For meg er det eit solid kvalitetsteikn når ein føler at det er meir å hente i boka, meir å tolke, ei kjensle av at eg kanskje vil oppleve boka annsleis ved ei anna anledning. Dette meiner eg fordi houvedpersonen i stor grad kan tolkes ulikt av ulike lesare. Ho beskriver aldri seg sjølv direkte, her blir ho skildra indirekte gjennom handlingane, holdningene og tankane sine.

Las mi første bok av Eikemo i fjor - Alt inkludert - og bestemte meg alt då for at eg definitivt må lese meir av ho. Og eg fekk omsider gjort det og angrar litt på at eg venta så lenge for eg er høgst begeistra for både skrivestilen, karakterane, plottet og språket!

Les denne dersom du vil ha noko:
Humoristisk - ofte litt mørk og ironisk
Samfunnskritisk og aktuell
Morosam utan at det er tvunget
Realistisk og samstundes absurd
Originale og sære karakterar
Som er underholdende utan at det blir fjasete og dumt
Ei bok med dybde som du kan lese igjen og sannsynligvis oppdage ein god del du gjekk glipp av første gong, eller iallfall kanskje oppleve fortellinga på ei anna måte.
Å tenke på sjølv etter at siste sida er lest

[Anders Jaarvik · Rating 5 out of 5]

Bridget Jones for vidarekomne. (Ikkje det at eg har lese Bridget Jones, altså.) Noko av det mest morosame eg har lese på lenge, sjølv om det heller ikkje mangla på alvor i denne romanen. Vi følger eks-journalisten Elisabeth Brenner som gjennom NAV får jobb med dialektinnsamling på industristaden Einvik (som må vere inspirert av Odda). Innsamlinga er vel bare måteleg vellukka, men fører med seg mange uforgløymelege møter med personar som balar med sitt her i livet, slik vår heltinne også gjer. Boka rommer også ein herlig harselas med sosiale medier, kor vi nok kan kjenna oss igjen nokon og ein kvar.

Høyrt på Storytel. Strålande opplesing av Arnhild Litleré!

[Toril Reite · Rating 4 out of 5]

En interessant bok om det å vere utanfor. Det å ikkje skjøne det sosiale livet rundt seg og det å ikkje forstå kva som er venta av ein. Eg syns verkeleg synd på Elisabeth, samtidig som ho irriterer meg fordi ho ikkje får ut fingeren og ikkje klarer å vere profesjonell når ho skal intervjue folk. Godt språk og god driv. Eikemo skriv godt og gjenkjennelig, karakterane har mange lag.

Slutten kom litt brått, men etter å ha tenkt litt på den så har den og fleire lag og kan tolkast ulikt. Mykje leseglede i denne romanen.

[Kristin · Rating 3 out of 5]

Cirka 150 sider for lang, imho.

Hovudmotivet forsvinn litt i alt mylderet.

Men om Hamsuns Sult kan verte ståande i norsk kanon, kan denne òg. Elisabeth er eit irrasjonelt menneske som fell på sida av samfunnet, ikkje heilt ulikt Sult-"helten".

Eg liker framleis skrivestilen til Eikemo, og ho er så god på å skildre folk, men no treng eg desperat ei god forteljing òg!!!

[Linea Tangen · Rating 3 out of 5]

Litt lei av det jeg nå etter hvert føler har blitt en standard karakter i mye norsk litteratur. Kvinne i førtiårene med en fasade som tilsier at alt er på stell. Fremstår trygg på utsiden, men er i full konflikt med seg selv på utsiden. Ekstremt kritisk til omverdenen og strever med nære relasjoner. Antiheltvibber.

Når det er sagt var den artig, et finurlig plot og en del morsomme karakterer.

[Kari Romøren · Rating 2 out of 5]

Jeg synes det er vanskelig å like en bok der jeg misliker hovedpersonen sterkt. Denne er en sånn bok, jeg skjønner ikke hvorfor hovedpersonen handler som hun gjør og det farger over på hele leseopplevelsen.

[Maja Skog · Rating 3 out of 5]

Likte boka godt, men ble til tider frustrert over hovedpersonens knoting med å komme igang med det hun skulle gjøre, men det var nok også sikkert meningen. Skulle nok egentlig gitt boka 4 stjerner, for den var bra, og likte spesielt godt språket...likte å lese på nynorsk, selv om jeg slett ikke er vant med det. Grunnen til bare de tre stjernene er slutten..likte ikke den, den var rar og satt igjen med en følelse av at det manglet noe, eller at det var noe jeg ikke skjønte eller hadde gått glipp av...