Boken som forteller deg alt du trenger å vite om sinte barn, og hvordan du best kan håndtere barnets sinne! Hender det du skammer du deg over oppførselen til barnet ditt? Er du redd for at barnet ditt ikke har evne til empati? Har du hatt lyst til å skrike «hold kjeft» til tenåringen som kjefter, kritiserer og slamrer med dørene? Har du opplevd å bli redd ditt eget barn når armene slår og beina sparker? I så fall er du ikke alene. Sinne er en følelse som gir oss styrke. Sinne får oss til å stå opp for oss selv og forsvare oss mot urett. Hva er det som gjør at noen barn blir så rasende? Hvorfor er det så vanskelig å håndtere sinte barn? Hva trenger de sinte barna og hvordan skal du klare å gi dem det? Nøkkelen ligger i å forstå både selve sinnet og følelsene som ligger bak - og hva den voldsomme atferden vekker i deg som mor eller far. Denne boken forteller deg alt du trenger å vite om sinte barn. En nyttig og lettlest bok om en av de store utfordringene ved å være forelder!
Sinne er en ytterst negativ følelse og kan til å med bli fysisk destruktiv. Vassbø Hagen går inn i sinnets natur, spesielt hos barna, men også hos voksne, og hjelper leseren, og spesielt foreldre å validere barnas sinne, finne ut av den grunnleggende årsaken til sinne og vise forståelse for enten urettferdighet eller annet bakenforliggende. Hagen tar frem også noe hun kaller for kamuflasjesinne, der andre følelser egentlig ligger til grunn, men som barnet har vanskeligheter for å uttrykke, og at det dermed kommer til uttrykk i frustrasjon og sinne. Forfatteren hjelper oss å grave litt og samtidig være varme og omsorgsfulle voksne.
Boken er absolutt å anbefale, selvom den innholder mye som finnes i andre lignende bøker, så er fokuset hovedsakelig på følelsen sinne. Bokens praksisfortellingen får vi ikke vite om er konstruert av forfatteren selv eller om de er fra virkeligheten, det har jo noe å si for hvordan leseren blir inspirert, isteden for å gå i det uvisse. For det er mye som kan virke fint i praksisfortellinger, spesielt selvkonstruerte, og når man prøver å sette det ut i praksis, så fungerer det ikke og man mister motet. Det er allievel en øvelsesprosess noe forfatteren tydeliggjør i boken, og at det aldri er for sent å validiere barnet på dets følelser. Hun går også inn på hvorfor vi som voksne ofte reagerer som vi gjør.
En annen side som kan gjøre at noen kan miste motet er de mange refleksjonsoppgavene der man bl.a. blir bedt om å ta fram papir og blyant og skrive ned ting, og late som om det sitter et barn i en tom stol fremfor deg, og dermed øve seg og refelktere over sine handlinger og hva man skal si. Kanskje de som er helt desperate kan få hjelp gjennom dette, men for meg var det nok å lese gjennom oppgavene. Det blir også veldig lange og mange valideringsspørsmål og formuleringer i kjølevannet av praksisfortellingene, noe jeg ser for meg ikke vil fungere like "smooth" i virkelighetens konfontasjon med sinna barn. Det beste slik jeg ser er å ta det mest essensielle for enhver situasjon, lytte til barnet og stille noen enkle spørsmål og ikke bli en "forståsegpåer" i lange baner slik at det nesten blir kunstig.
I det store og hele er dette en givende bok som mange nok kommer til å ha nytte av.