Cabin crew arm doors, cross check and report. Alexander Fallos andre diktsamling er en historie om sex, savn og svik, men også om den intense greia som kanskje kan være kjærlighet. Hvordan kan man vite om den reisen man er på egentlig bare er en flukt?
Alexander Fallo debuterte med diktsamlingen "du fucker med hjertet mitt nå" i 2020, og er en av Norges mest leste poeter. Han har publisert dikt på Instagram i en årrekke til over 20.000 følgere. Fallo har bakgrunn fra Forfatter-studiet i Tromsø og Westerdals School of Communication.
For og være helt ærlig, jeg vet ikke hvorfor jeg plukket opp denne boken etter å ha lest katastrofen som var hans første bok, «du fucker med hjertet mitt». Jeg vet dette høres veldig harsh ut, men jeg håpte på at denne boken var bedre og at han ikke gjorde samme feil som hans debut, og det viste seg at denne ikke er noe særlig annerledes. La meg forklare, once again.
Alexander Fallo elsker store ord, han elsker å gjenta alt mulig, selv når det ikke gir mening i det hele tatt. Heldigvis var ikke denne boken like ille som den første når det kommer til tilfeldige ord slengt sammen, men det var mange eksempler på det allikevel.
«(…) konvekse former kongen av kaving prinsen av luftslott keiserens nye klarnakonto kantringens klimakvote her kommer klatremus lillemann»
«vannmolekyler morgenrunk monstertårer» og i samme dikt «tenkte tyggegummi dekker tannråte», diktene hans gir bare ikke mening.
Det er mye «tenkte ____» og majoriteten av diktene hans er «du er så varm, vi varmer opp taxien, vi var kald men nå er vi varm, ingen av oss er kalde lenger, jeg sover nå, det er kaldt, jeg kan lage middag nå, mater deg, middagen er kald». Det er bare et visst antall ganger jeg gidder å høre om temperaturmålingene hans.
Halve boka handler om kulde eller varme, eller middagsmat, eller hender og gåing. Jeg setter pris på at denne boken faktisk har et tema og at det handler om flying og ferie, men jeg mener det allikevel blir alt for likt til å faktisk bry seg om hva som står. Det er som et langt dikt som blir kjedeligere og kjedeligere for hver side, fordi du leser akkurat samme greie om og om igjen, og man ender til slutt bare opp med å skumlese. Jeg tenker at hvis man har hørt ett dikt fra Alexander Fallo har man hørt alle, det er ikke noe nytt eller nytenkende.
Og ikke misforstå, det er ikke sånn at jeg forventer helt banebrytende fantastisk poesi fra absolutt alle forfattere noen sinne, og det er ikke sånn at jeg sammenligner bøkene hans med Shakespeare, men det er bare samme dikt som går igjen og igjen. Og som jeg sa i min forrige review, jeg tror ærlig at hvis han ikke hadde hatt tusenvis av følgere på instagram, så hadde han hatt et problem med å få bøkene sine publisert, spesielt den første mtp at han skrev samme dikt flere ganger og bare endret rekkefølgen på ordene eller la til et «bare» i en setning og anså det som et helt nytt verk. Jeg tror ikke disse bøkene hadde blitt så godt mottatt hvis han ikke hadde en poesi bruker på instagram, og det er synd fordi jeg vet om så mange som har utrolige dikt om alle mulige temaer, som ikke får publisere dem fordi de ikke har like mye followers eller likes.
Noe som også plager meg litt er hvordan han gjentar ting i samme dikt hele tiden, han skriver to linjer med «ikke tenk ikke tenk ikke tenk ikke tenk ikke tenk ikke tenk» og avslutter med «sol salt sjø sol salt sjø sol salt sjø». Kanskje jeg er dum som et brød, jeg skjønner bare ikke hvorfor hele boken hans føles som de oppgavene man måtte skrive på skolen hvor man MÅTTE ha et visst antall ord for å bestå, og man til slutt bare prøvde å fylle inn alle mulige ord for å nå målet på slutten av dagen. Det er godt boken bare er 79 sider, for jeg hadde ikke klart å komme meg gjennom den hvis den var lenger.
Og denne reviewed handler ikke om Alexander som person, jeg prøver ikke å si at han ikke fortjener den suksessen han har oppnådd, eller at han er en forferdelig forfatter, eller at han ikke kan sånn og sånn. Det er ikke det jeg prøver å få fram, at the end of the day handler det mer om hvilke type dikt jeg liker og hva jeg relaterer til. Jeg plukket opp boken fordi jeg håpet på å se forbedring, jeg ville gi ham en sjanse til, men diktene hans er bare ikke ment for meg, og det er helt greit. Jeg har forståelse for at folk liker dem, selv om det blir for enkelt og gjentakende for meg.
A plane ride of thoughts about his relationship, love, about missing someone: Fallo’s poetry collection flow’s well and beautiful; here and there it lacked what I enjoyed with his other book du fucker med hjertet mitt nå. Nevertheless, I liked this and will continue reading more from the author. Happy reading!♥️
Fallo skriv på en måte som gjør meg skikkelig deprimert. Uansett ting som skjer i livet så finnes det et Fallo-dikt som e relaterbart. Gir samlinga fire knuste hjerta og to forhold som ikkje fungerte.
Liker hvordan slutten på en setning er starten på neste. Det skaper god leseflyt og gjør diktene mindre klassiske i sin oppbygning. Liker også at ikke de typiske virkemidlene er tatt i bruk som eks masse enderim og klisjeer. Boken inneholder mer kreative symboler og uttrykk.
Ang historien likte jeg ikke så godt hvordan jeg personens blikk var på sin partner. Skildringene og observasjonene fikk det til å virke som noe kvinne nedlatende. Ikke at man aldri skal få lov til å mislike eller snakke negativt om kvinner, men bare synes forfatteren kunne vært litt mer bevist med sitt mannlige blikk og privilegerte posisjon. Ikke bare laget enda en typisk bok om en karakter som kun ser vakker kropp og rød neglelakk. Og jeget snakket som om de var kjempe dyp og at deres partner bare svømte på overflaten. Men kanskje det er kritikken i seg selv? Å vise det negative i et mennesker som mener de er så sykt glupe og at alle andre bare tenker på en ny veske. Ble jo hvertfall veldig nysgjerrig på jegets partner. Deres tanker. Hadde vært kult med dikt fra deres perspektiv også. Men det blir vell en annen bok. Uansett, spennende metaforisk med flyreise og ferie i varmen.
Korte moderne dikt som lest i sammenheng utgjør en historie. Jeg vil tro den gjennomsnittlige leser vil ha et elsk/hat forhold til formen dette er skrevet på. Sammenlignet med andre diktsamlinger jeg har lest, med samme form, får denne samlingen 5 stjerner fra meg. Fremstår autentisk og ufiltrert med en tydelig rød tråd.
For stor variasjon gjennom diktsamlingen til at det egentlig kan bli noe annet enn heilt midt på treet. Han skriver noen veldig gode dikt, men det er for mange av dem som bare er kjedelig og klisjéfylte.