Heime gjer Isak alt for at mora skal halde ut. For mora treng kvile. Ho er avhengig av han, og tvingar han til å skulke skulen. På andre sida av skogen ligg nabogarden, og ein framand mann har flytta inn. Gradvis utviklar mannen og guten eit slags taust vennskap. Mannen gir guten tyggis eller kjeks. Naboen har også ein kjærast med langt, lyst hår. Og dei inviterer Isak med på grilling og bading. Kan dei bli ein ny familie for Isak? Vil dei det? Kvar dag skal vi vere så modige handlar om dei som har det vanskeleg, om dei vi overser. Men også om dei som plutseleg bryr seg.
Brynjulf Jung Tjønn is an author and journalist who lives in Oslo, Norway. He made his literary début with the novel Eg kom for å elske in 2002 and his début as a children’s author with Tomorrow We Will Sit in the Sun (I morgen skal vi sitte i solen). His YA novel Så vakker du er was awarded the Brage Prize for best children’s and youth book in 2013. Tjønn is also a journalist with the Norwegian Broadcasting Corporation. In 2001, he started the electronic press Jung Forlag, through which he operates the literary portal jung.no, as well as the journal Nordahl & eftf.
FOR ein nydelig roman. Fantastisk fine og triste skildringar om den problematiske barndomen til 'Isak' fra både et barne- og indirekte voksenperspektiv. Årets bok! Anbefales!
3,5 - ikke helt en firer, men ganske nær, og en av grunnene til at jeg ikke klarer gi høyere rating handler egentlig ikke om at denne boka mangler noe, verken språklig eller med tanke på handling. Det handler nok mer om meg som leser, at jeg - etter å ha lest rundt hundre bøker per år de siste årene - har vært gjennom mange "slike bøker" før, med liknende handling og liknende språk.
Alenemor, tydelig psykisk syk - uten at vi som lesere får en diagnose eller direkte bekreftelse - og hennes sønn (som vi ikke får alderen på, men kan ut i fra det som står anta at er et sted mellom 11-14?). En gutt som driver mye rundt alene, har en kompis, og som jevnlig oppsøker naboens gård hvor han etterhvert får kontakt med gårdens nyeste eier og kjæresten hans.
Stort pluss for at ... --> boka er såpass kort og for at all elendighet ikke ramses opp men står skrevet mellom linjene. --> jeg som leser kan analysere og granske teksten nøyere og finne en god del betydning (eller iallefall innbille meg det...) samtidig som at boka kan leses uten krav til at leseren analyserer og grubler --> flott nynorsk! --> språk som er blottet for overflødighet: her er ingen unødvendige beskrivelser og det er heller ikke repetitivt eller overforklarende.
Det som trekker ned, for min del: --> "oppbrukt" innhold og tema --> det lille ekstra mangler; noe mer originalitet, noe som gjør at boka skiller seg litt mer ut fra sine liknende kolleger
Dette er en bok for deg som ... --> vil lese en bok på en dag (denne er kort, og med luftig tekst og korte kapitler) --> er interessert i det menneskelige, og kanskje spesielt i oppvekstsvilkår av den vanskelige sorten --> liker nynorsk! --> liker bøker der ting ikke står sort på hvitt, og med rom for tolking --> ikke er i humør for eller på jakt etter "feel good" og humor
Noe fint og noe sårt, mye klisjé og litt uventa vinkling på slutten, en helt ålreit fortelling om et barn som ikke får det han trenger av de voksne rundt seg.
En utrolig sår og nær fortelling om omsorgssvikt som skar i hjertet fra første kapittel.
Tjønn skriver utrolig sårbart og godt, og fortellerstilen er så barnlig enkel i sin kompleksitet at det det som mor til tider føles hjerterått å lese.
Med god formidlingsevne, vonde parallelle historier med dyr som tydelig speiler hovedpersonenes egne indre liv, samt flere såre menneskeskjebner kort og likevel så levende og vondt formidlet skaper en svært leseverdig bok for de som har hjerte til det.
Viktig lesning for de som jobber med barn.
4,5 stjerner fra meg. Sårt. Så uendelig sårt.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Dette er en sår, vakker og underlig liten bok. Om Isak, som bor sammen med moren sin, og blir kjent med mannen på nabogården. Om moren, som trenger at Isak blir hjemme fra skolen tar vare på henne. Og damen i den røde bilen som fra tid til annen dukker opp på tunet, men som moren sier de ikke skal lukke opp for.
Fin og fæl bok om en gutt som opplever omsorgsvikt. Vi følger historien gjennom guttens øyne, noe som gjør at vi bare gradvis forstår hva det er som egentlig skjer. Det at en blir sittende å gjette, gjør at fremdriften i boka fungerer veldig godt, selv om det handlingsmessig ikke er så mye som skjer.
Trist, spesiell, vanskelig å forstå hvem som hadde gode intensjoner i starten. Tydelig at samfunnet har sviktet rundt Isak, men han er heldig og blir «reddet» av Line.. Selv om hun tydelig heller ikke er en perfekt person.
18 i 2022: En liten perle av en bok. (173 sider) Et poetisk og vakkert språk, og en hjerteskjærende historie om et barn som må passe på sin mor. Og en påminnelse om at vi må bry oss...
Det er lenge siden eg har lese ein bok med så vakkert og enkelt nynorsk språk. Sjølve fortellinga skildrast gjennom ein ung gut sitt blikk, der ein i små drypp forstår den krevende situasjonen moren skaper. Det er berre dei to, og moren insisterer på at slik skal det vere sjølv om ho ikkje maktar å ta vare på sonen sin. Forholdet Isak får til sin nye nabo ligger også å ulmer under historia. Det skjer ikkje mykje i denne boka. men med eit så vakkert språk er det heller ikkje nødvendig.
Sterk og medrivende roman om de mest sårbare i samfunnet. Når den først treffer, er det både sårt og rørende, problemet er bare at den gjør det altfor sjeldent. Store deler av boken blir for banal og enkel, overtydelig og lite engasjerende. Så kan man selvsagt innvende at forfatteren dermed lykkes med prosjektet sitt, som er å skrive fra et åpent og sårbart barneperspektiv, men min opplevelse er likevel at det ikke helt fungerer. Til å være en så vond og sår fortelling, er min mangel på følelser og inntrykk en klar varsellampe - her er det noe som ikke stemmer.
Selv om det gjør vondt å se hvordan morens sykdom blir en ødeleggende kraft i både hennes og Isaks liv, og man etter hvert føler en voldsom frustrasjon over morens hensynsløse egoisme, blir jeg likevel aldri helt fanget av historien. Bortsett fra noen enkelte scener, treffer den aldri ordentlig. Ja, den har et driv, men man driver bare av gårde på overflaten, i barnets verden, blant naive observasjoner og korttenkte resonnementer.
Likevel mener jeg dette er en viktig historie, som kaster lys over en alvorlig og underbelyst tematikk. Systemene vil ikke alltid reagere, de kan utsette og overse, være passive og tafatte. Da kan en nabo være redningen. Stol på enkeltmenneske, ikke systemet, er det det Jung Tønn vil formidle? Kanskje, men hva om enkeltmenneske mangler? Hva hvis ingen er der? Da er systemet den eneste redningen, og i det ligger det en påminnelse om hvor viktig der er at vi som skal inn i dette systemet tar jobben vår på alvor, er observante og ansvarlige, modige og handlekraftige. Det vil nemlig også de mest sårbare barna være, og nettopp derfor kan det være så vanskelig å oppdage. Jeg tror heller det er det Jung Tønn vil fortelle oss.
Fytti så fin og forferdelig. Veldig flott at den er skrevet fra et barns perspektiv, det er veldig troverdig fremlagt. Ikke mye storslagent og tillagt, virker veldig hverdagslig og derfor troverdig. Dette er en viktig bok alle bør lese, for å forstå hvor vanskelig det kan være å være noen barn, samt hvor vanskelig det kan være å få fatt i alt dette fra utsiden, og hvor lett det kan være å tolke tegn feil.
Kvar dag skal vi vere så modige er på samme nivå som en god Geir Gulliksen-roman. Den er overskridende på et litt nifst, men flott vis. Språket i romanen har noen lyriske kvaliteter, det virker rent. Jeg må definitivt lese mer av Brynjulf Jung Tjønn!
Vi har alle barndomssår som ein har pilla litt for masse på. Eller sår som andre har skrapt opp, litt og litt. Modige barn er det tøffaste verda har, og nokre må vere litt FOR modige. Boka er knapp, suggererande og trefte meg som ein stein i magen. Men ho er glimrande og tilrådast på det varmaste.
Litt rar og sår liten bok om omsorgssvikt. Fascinerende fortalt fra en liten gutts perspektiv, om moren som alltid er hjemme, om naboen som det er noe rart med, om å måtte skulke skolen for å hjelpe moren å bade…
Bare et par timers lydbok, så bare å sette på play og høre selv.
En sterk fortelling om en gutt som har en mor som er meget syk, noe som påvirker Isak og hans oppvekst og skolegang. Heldigvis blir Isak kjent med mennesker som har vært igjennom vanskelige tider selv så både han og moren får hjelp.
Veldig gripende fortelling som jeg leste fort. Den uhyggelige undertonen og handlingen gir boka et driv. Vondt å lese, men selv om man holder pusten underveis så blir det heldigvis ikke så mørkt som jeg fryktet. Skikkelig fin bok, må lese mer Tjønn.
Tjønn skriv vart om omsorgssvikt og psykisk sjukdom frå barnets perspektiv. Det skjer ikkje så mykje i sjølve handlinga, men underteksten gjer at forteljinga om Isak er medrivande og levande. Eg likte denne veldig godt - lest på ein kveld.
Touching and tender story of a young boy dealing with his troubled mother, set in isolated northern Norway. Well written, beautiful nynorsk, and there's plenty to read between the lines. Nothing extremely noteworthy, but a positive surprise.