What do you think?
Rate this book
Jeg grunnla de forente stater
USA ville ikke vært den nasjonen vi kjenner i dag uten innsatsen til Alexander Hamilton, og få mennesker har gjort en lignende klassereise. Etter en fattigslig og farløs oppvekst på den danske koloniøya St. Croix i Karibia ender den sykelige, men begavede gutten opp som en av USAs grunnleggere. Til tross for at han var både følelsesstyrt og konfliktsøkende står han for ettertiden som en av historiens mest visjonære politikere. Det uregjerlige lynnet og den skarpe tungen skulle imidlertid skape store vanskeligheter for ham selv og for dem han elsket.
Jeg grunnla De forente stater er en dypt original og gripende roman om de slagene som former en nasjon og et liv, og om de menneskene som brått befinner seg i begivenhetenes sentrum.
Jeg grunnla De forente stater er en dypt original og gripende roman om de slagene som former en nasjon og et liv, og om de menneskene som brått befinner seg i begivenhetenes sentrum.
- GenresRomanHistorical Fiction
413 pages, Hardcover
First published May 21, 2021
13 people are currently reading
162 people want to read
About the author
Hilde Susan Jægtnes
12 books10 followersHilde Susan Jægtnes er født i Pennsylvania, USA av norske foreldre og har siden bodd i Norge, Frankrike, Island, England, Florida, Sveits, Honduras og California. Hun er utdannet skuespiller og musiker ved Rose Bruford College i London, har en bachelorgrad i statsvitenskap og internasjonale relasjoner fra San Francisco State University og en mastergrad i film- og TV-manusskriving fra University of Southern California i Los Angeles. Jægtnes skriver prosa, lynprosa og poesi samt manus for film, TV og teater.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 16 of 16 reviews
May 18, 2022
For en vidunderlig lesefest jeg nettopp har vært gjennom. En bok så god at jeg egentlig ikke lyst til å bli ferdig med den.
"Jeg" i bokens tittel heter Alexander Hamilton. En høyst historisk person som var sentral i grunnleggelsen av De forente stater og finansminister i den nye nasjonens første regjering. I denne historiske romanen følger vi hans barndom og oppvekst på St. Croix i De vestindiske øyer, han flytter til USA og i ung alder blir han en sentral aktør i den amerikanske frigjøringskrigen og senere en mektig person da nasjonen skulle bygges.
Boken er lærerik og gir mye innsikt i amerikansk historie på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Her er storpolitiske intriger, konstitusjonelle utfordringer, konfliktene mellom føderalister og republikanere, delstatenes opprør mot whiskyskatten, slavenes kår og den franske revolusjonen. Men den er også veldig underholdende med de små historiene, for eksempel da George Washington i en samtale med Hamiltons kone Elizabeth avslører hvordan hans gebiss er konstruert. Detaljrikdommen er overveldende og fascinerende.
Historien blir fortalt i jeg-form, men hvert kapittel får en ny jeg-person. Det skaper en variasjon og en nerve som får meg til å glede meg til hvert eneste nye kapittel. Alexander Hamilton forteller naturligvis mye av historien, men her er også hans bror, hans kone, presten, slaven og hans fiender. Forfatteren evner å gjøre hver eneste person levende og interessant. En av de aller mest spennende er ekspressrytteren Eli Drinker som vi følger på en seksdagers ferd fra Richmond til Poughkeepsie hvor han skal bringe bud om Virginias ratifisering av unionen.
Det er et herlig driv og liv i fortellingen. Forfatteren har hatt inspirerende timer ved tastaturet når hun har lagt setninger som dette i visepresident Aaron Burrs fortelling: "Ja, ærede rett, jeg er en libertiner, og setter min ære i å iscenesette nyskapende og minneverdige nytelsesseanser med utsøkt nedrig finesse."
"Jeg" i bokens tittel heter Alexander Hamilton. En høyst historisk person som var sentral i grunnleggelsen av De forente stater og finansminister i den nye nasjonens første regjering. I denne historiske romanen følger vi hans barndom og oppvekst på St. Croix i De vestindiske øyer, han flytter til USA og i ung alder blir han en sentral aktør i den amerikanske frigjøringskrigen og senere en mektig person da nasjonen skulle bygges.
Boken er lærerik og gir mye innsikt i amerikansk historie på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Her er storpolitiske intriger, konstitusjonelle utfordringer, konfliktene mellom føderalister og republikanere, delstatenes opprør mot whiskyskatten, slavenes kår og den franske revolusjonen. Men den er også veldig underholdende med de små historiene, for eksempel da George Washington i en samtale med Hamiltons kone Elizabeth avslører hvordan hans gebiss er konstruert. Detaljrikdommen er overveldende og fascinerende.
Historien blir fortalt i jeg-form, men hvert kapittel får en ny jeg-person. Det skaper en variasjon og en nerve som får meg til å glede meg til hvert eneste nye kapittel. Alexander Hamilton forteller naturligvis mye av historien, men her er også hans bror, hans kone, presten, slaven og hans fiender. Forfatteren evner å gjøre hver eneste person levende og interessant. En av de aller mest spennende er ekspressrytteren Eli Drinker som vi følger på en seksdagers ferd fra Richmond til Poughkeepsie hvor han skal bringe bud om Virginias ratifisering av unionen.
Det er et herlig driv og liv i fortellingen. Forfatteren har hatt inspirerende timer ved tastaturet når hun har lagt setninger som dette i visepresident Aaron Burrs fortelling: "Ja, ærede rett, jeg er en libertiner, og setter min ære i å iscenesette nyskapende og minneverdige nytelsesseanser med utsøkt nedrig finesse."
December 30, 2025
Fin historie men tidvis for dårlig rytme. Jeg slet innimellom med å forstå hvem som fortalte historien og mistet tråden.
April 23, 2022
Spennande og god bok om Alexander Hamilton. Veldig befriande med ein ny norsk roman om noko heilt anna enn norsk middelklasse. Boka skifta kanskje fortellarstemme litt vel ofte, det gjekk litt ut over flyten. Men gøy å lese.
December 19, 2021
En fornøyelig og interessant bok! Liker godt historiske romaner, og måten denne fortelles er finfin. Alexander Hamilton kom fra trange kår på St Croix, men ble først soldat, senere jurist, politiker, skribent, general og USAs første finansminister. Han opprettet sentralbank og la grunnlaget for amerikansk kapitalisme og han etablerte USAs første politiske parti; Føderalistpartiet. Men hans stemme får ikke dominere boka alene. Hans kone, en slave fra barndommen, broren, en budbringer og hans erkefiende i politikken er blant flere som også får være jeg-person. Dette grepet fungerer bra. Og det er rett og slett gøy å lese en bugnende fortelling fra et nær-perspektiv om krigen mot britene og opprettelsen av de første 13 forente stater.
Read
November 26, 2023Fiksjonens kraft får leke seg fritt og uhemmet i denne historiske romanen. Jeg kan ikke la være å trekke assosiasjoner til "Makta" på nrk som baserer seg på "dårlig hukommelse, løgner" og den slags. Et FYRVERKERI av en bok. Og jeg min luring, underviste akkurat da en ungdomsskoleklasse om uavhengighetskrigen mens jeg leste denne! Det gjorde min undervisning hakket mer inspirerende og beriket, det vil jeg faktisk påstå. Det å kjenne de historiske personene og hendelsene godt fra før er nok en fordel når man leser denne. LESEFEST er ordet. Hør bare på denne dialogen mellom Alexander Hamilton og Lafayette mens de gjør seg klar til nok et slag mot engelskmennene: "På knappe 175 år har dere rukket å bli en egen nasjon, sa Lafayette. Dere gjør romerne til skamme. Ikke ta seieren på forskudd, sa jeg. Krigen er kanskje over. Men den nye nasjonen står svakt. Uten en ytre fiende vil delstatene raskt gli fra hverandre.
Jeg nøs kraftig og dro føttene opp fra elva og gned dem så kulden ikke skulle få tak. Lafayette trakk føttene mine oppi fanget sitt og massere dem varme igjen.
Men pågangsmotet deres er så inspirerende, sa han. Dere bare stuper inn i en frigjøring fra verdens mektigste land uten langsiktige planer. Tar tingene som de kommer. I Europa sitter gubbene og gnurer over kart i årevis før det skjer noe. Vi har mye å lære av dere.
Kanskje du kan ta med deg de skjødesløse metodene våre hjem,sa jeg.
Det har jeg tenkt, sa Lafayette. På tide å røske opp i føydalsystemet.»
Jeg nøs kraftig og dro føttene opp fra elva og gned dem så kulden ikke skulle få tak. Lafayette trakk føttene mine oppi fanget sitt og massere dem varme igjen.
Men pågangsmotet deres er så inspirerende, sa han. Dere bare stuper inn i en frigjøring fra verdens mektigste land uten langsiktige planer. Tar tingene som de kommer. I Europa sitter gubbene og gnurer over kart i årevis før det skjer noe. Vi har mye å lære av dere.
Kanskje du kan ta med deg de skjødesløse metodene våre hjem,sa jeg.
Det har jeg tenkt, sa Lafayette. På tide å røske opp i føydalsystemet.»
Read
June 18, 2022Som blodfan av Hamilton-musikalen, var det spennende å lese en annen gjenfortelling av Hamiltons liv. Bokas konsept, hvor vi går inn i ulike personer i Hamiltons liv (i tillegg til ham selv) fungerer godt, selv om jeg til tider mistet interessen av å finne ut "hvem sitt perspektiv er dette". Men det tvinger en også til se hvordan historien ikke bare består av ikoniske skikkelser, men at "jeg"-et i boktittelen rommer alle lag av befolkningen. For min del kunne det godt vært et mer utfyllende etterord om hvor grensa har gått mellom kilder og dikting, men samtidig forstår jeg godt at det faller utenom romanens rammer.
March 17, 2022
Historien er interessant og språket likar eg. Eg vart litt forvirra av namn og vekslinga av forteljarstemmer.
September 30, 2021
Angrer litt på bøkene jeg har gitt fem stjerner før, for jeg skulle hatt litt ekstra å gå på her. Dette er noe av det beste jeg har lest på veldig lenge!
Jeg vet ikke hvor tett boka ligger på den faktiske historien, men det spiller ingen rolle. Rikheten i beskrivelsene gjør at det er nesten som å være der, og oppleves ikke som en gjenfortelling av en kjent historie.
Jeg vet ikke hvor tett boka ligger på den faktiske historien, men det spiller ingen rolle. Rikheten i beskrivelsene gjør at det er nesten som å være der, og oppleves ikke som en gjenfortelling av en kjent historie.
January 9, 2022
Dette er en imponerende bok med en drivende og variert fortelling. Komposisjonen er ryddig og velorganisert, samtidig som den evner å overraske. Språket er klart og presist. Alt føles gjennomarbeidet og solid.
- Men heller ikke mer enn det.
Selv om det er imponerende hvordan Jægtnes har klart å fortelle en så omfattende og mangfoldig historie på litt over 400 sider, får knappheten også en del negative konsekvenser. Dialogen føles ofte litt oppstyltet og påtatt, karakterene blir tidvis overfladiske og endimensjonale (Hamilton selv er et klart unntak), scenene noen ganger så konsise at de ikke evner å engasjere. Følelsene treffer aldri særlig dypt, tankene setter aldri dype spor, språket er aldri gnistrende. Det hele føles av og til litt for "perfekt", litt for pedagogisk og planlagt. Det er ingen særegen litterær kraft.
- Men egentlig er dette helt greit, for det er tydelig at forfatterens prosjekt er å gå i bredden, ikke dybden - og det lykkes hun med.
Fortellingens mangfold og variasjon er en av bokens største styrker. Gjennom de 400 sidene følger vi en rekke ulike karakter som på en eller annen måte er knyttet til Hamiltons liv. Her møter vi ikke bare de legendariske amerikanske frigjøringsheltene, vi følger også Hamiltons kone Eliza, hans gamle læremester Pastor Knox, hans tidligere slave Ajax og hans venn og kampfelle Marquis de La Fayette, den omstridte franske generalen og politikeren som sto ved Ludvig XVI og Marie Antoinette sin side da revolusjon inntraff. De mange perspektivendringene er et godt virkemiddel for å overraske leseren og holde liv i fortellingen. Boken føles rik og nyansert.
Nyanserikdommen kommer kanskje best frem i Hamilton selv, som går fra å være en nysgjerrig og ærgjerrig ungdom jeg liker (i hvert fall delvis), til en maktsyk og harselerende politiker som er utro og egoistisk overfor de som står ham nær. Han er både en moderne, prinsippfast idealist jeg kan beundre, og en sleip, egenrådig idiot jeg kan forakte. Han er med andre ord et fullverdig menneske, en tvetydig sjel, en spennende og troverdig litterær karakter.
Alle de kroppslige beskrivelsene er også en av bokens styrker. Ikke bare gjør det scenene mer levende, det skaper også en nærhet til karakterene og den historiske tiden de befinner seg i. Nye personer blir nesten alltid introdusert ut ifra konkrete kroppslige kjennetegn, som regel diverse vondter og skavanker. Først og fremst avdekker dette hvilken rå og brutal virkelighet de lever i, men det bidrar også til å skape troverdige og levende karakterer, ettersom det blottlegger noe sårbart og gjenkjennelig hos disse historiske skikkelsene.
Men er nærheten til de historiske personene egentlig en styrke eller svakhet? Kan man si at Jægtnes har gjort karakterene for moderne i sine tanker og handlinger?
Kanskje kan man det, men jeg ser det ikke slik. Uten dette nærværet ville romanen vært livløs og kjedelig. Det er ikke først og fremst det historiske bakteppe som engasjerer, men menneskene og forholdene mellom dem. Jeg ser det som en styrke at det flere ganger under lesingen dukker det opp hendelser og kommentarer som gjorde at jeg plutselig ble påminnet hvilken tid de faktisk lever i. Det viser at jægtnes har lykkes med å skrive frem en levende og engasjerende historie.
- Men heller ikke mer enn det.
Selv om det er imponerende hvordan Jægtnes har klart å fortelle en så omfattende og mangfoldig historie på litt over 400 sider, får knappheten også en del negative konsekvenser. Dialogen føles ofte litt oppstyltet og påtatt, karakterene blir tidvis overfladiske og endimensjonale (Hamilton selv er et klart unntak), scenene noen ganger så konsise at de ikke evner å engasjere. Følelsene treffer aldri særlig dypt, tankene setter aldri dype spor, språket er aldri gnistrende. Det hele føles av og til litt for "perfekt", litt for pedagogisk og planlagt. Det er ingen særegen litterær kraft.
- Men egentlig er dette helt greit, for det er tydelig at forfatterens prosjekt er å gå i bredden, ikke dybden - og det lykkes hun med.
Fortellingens mangfold og variasjon er en av bokens største styrker. Gjennom de 400 sidene følger vi en rekke ulike karakter som på en eller annen måte er knyttet til Hamiltons liv. Her møter vi ikke bare de legendariske amerikanske frigjøringsheltene, vi følger også Hamiltons kone Eliza, hans gamle læremester Pastor Knox, hans tidligere slave Ajax og hans venn og kampfelle Marquis de La Fayette, den omstridte franske generalen og politikeren som sto ved Ludvig XVI og Marie Antoinette sin side da revolusjon inntraff. De mange perspektivendringene er et godt virkemiddel for å overraske leseren og holde liv i fortellingen. Boken føles rik og nyansert.
Nyanserikdommen kommer kanskje best frem i Hamilton selv, som går fra å være en nysgjerrig og ærgjerrig ungdom jeg liker (i hvert fall delvis), til en maktsyk og harselerende politiker som er utro og egoistisk overfor de som står ham nær. Han er både en moderne, prinsippfast idealist jeg kan beundre, og en sleip, egenrådig idiot jeg kan forakte. Han er med andre ord et fullverdig menneske, en tvetydig sjel, en spennende og troverdig litterær karakter.
Alle de kroppslige beskrivelsene er også en av bokens styrker. Ikke bare gjør det scenene mer levende, det skaper også en nærhet til karakterene og den historiske tiden de befinner seg i. Nye personer blir nesten alltid introdusert ut ifra konkrete kroppslige kjennetegn, som regel diverse vondter og skavanker. Først og fremst avdekker dette hvilken rå og brutal virkelighet de lever i, men det bidrar også til å skape troverdige og levende karakterer, ettersom det blottlegger noe sårbart og gjenkjennelig hos disse historiske skikkelsene.
Men er nærheten til de historiske personene egentlig en styrke eller svakhet? Kan man si at Jægtnes har gjort karakterene for moderne i sine tanker og handlinger?
Kanskje kan man det, men jeg ser det ikke slik. Uten dette nærværet ville romanen vært livløs og kjedelig. Det er ikke først og fremst det historiske bakteppe som engasjerer, men menneskene og forholdene mellom dem. Jeg ser det som en styrke at det flere ganger under lesingen dukker det opp hendelser og kommentarer som gjorde at jeg plutselig ble påminnet hvilken tid de faktisk lever i. Det viser at jægtnes har lykkes med å skrive frem en levende og engasjerende historie.
May 23, 2022
Eg likar historiske romaner, eg likar økonomisk historie og eg likar amerikansk historie. Ein historisk roman om finansminister Hamilton burde passe meg godt.
Men dei stadige skifta mellom dei altfor mange forteljarstemmene i denne boka er så slitsomt! Historia hadde vore tent med færre og "djupare" karakterar.
Det føles som eg las fyrste sida i kvart einaste kapittel fleire gonger for å henge med. Slitne småbarnsforeldre har ikkje hovud til slikt.
Men dei stadige skifta mellom dei altfor mange forteljarstemmene i denne boka er så slitsomt! Historia hadde vore tent med færre og "djupare" karakterar.
Det føles som eg las fyrste sida i kvart einaste kapittel fleire gonger for å henge med. Slitne småbarnsforeldre har ikkje hovud til slikt.
November 28, 2021
Mye grundig research og interessant teknikk med å skifte synsvinkel ofte, men det hadde kanskje vært enda mer interessant om vi kun lærte om Alexander Hamilton fra andre og ikke fikk deler av historien fra hans perpektiv.
June 21, 2022
Kunne ha vært en spennende bok, men likte ikke forteller-perspektivet som endret seg på en merkelig måte. Jeg leste vel ca 20-30 sider før jeg ga opp.
November 13, 2022
I almost gave this five stars just for being an actually enjoyable book published in Norwegian this year
December 26, 2022
Papirutgave. Biblioteket. Norsk, bokmål.
October 11, 2024
I was an English major. Do I need to say more?
July 23, 2025
Interessant indgang til en af USAs founding fathers.
Displaying 1 - 16 of 16 reviews