"Noen dager er ikke gode. Du prøver å bli med på leken, men du faller og slår deg. Og ingen trøster deg."
I Slem møter vi en and som har lyst til å leke med noen av de andre dyrene i skogen. Men hun får bare lov til å se på dem. Hun forstår ikke hvorfor. Hun har ikke gjort noe galt. Hun vet at hun bare har prøvd å være hyggelig, men de er fortsatt uvennlige mot henne. Hun begynner å lure, kanskje det må være noe galt med henne? Kanskje er hun ubehagelig og irriterende? Hun føler seg veldig ensom, men etter hvert blir hun sint. Ingen skal få behandle noen på den måten. Nå vil hun hevne seg, nå vil hun være like slem som de er. Men er det en god idé? Slem er en historie om mobbing og verdien av gode venner.
Synes denne boka, om utestenging, hadde alt for lite tekst. Man blir ikke investert i karakterene eller historien, og om den skal ha noe som helst virkning må foreldre dikte videre, noe jeg prøvde på. Datteren min brydde seg nesten ikke om historien, fordi alt skjer så brått. Tegningene er også ganske følelsesløse. Anbefaler den ikke.