What do you think?
Rate this book
22. juli - og alle dagene etterpå
«Det meste av livet mitt har jeg levd før 22. juli 2011. Likevel kan jeg nesten ikke huske hvordan det var før. Før vi måtte gjemme oss, før vi ble skutt, før Oslo ble sprengt.»
I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. I denne personlige beretningen forteller hun sin historie om 22. juli, og årene frem til i dag.
Det er en intens øyevitneskildring fra Utøya. Det er en fortelling om å bli voksen, får egne barn og se ting med nye øyne. Og det er en viktig påminnelse om hva vi skal huske, når vi sier at vi aldri skal glemme.
Ti år etter terrorangrepet, setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som ikke var født i 2012. Til ungdom, som var barn den gangen, men ikke husker. Til voksne sol vil vite mer.
Fordi vi aldri må glemme hva terror, drap ig frykt gjør med mennesker og et samfunn.
Den 22. juli gjemte Tonje Brenna seg for kulene på Utøya. Som generalsekretær i AUF fikk hun ansvaret for ungdomspartiets håndtering av etterlatte, pårørende, drepte og skadde. Da 22. juli-kommisjonen leverte sin rapport, jobbet hun på statsministerens kontor. I dag er hun fylkesrådsleder i Viken. I ti år har hun levd med konsekvensene av terroren, både på jobb og privat. Dette er hennes fortelling om hendelsene som endret henne - og Norge - og alle dagene etterpå.
I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. I denne personlige beretningen forteller hun sin historie om 22. juli, og årene frem til i dag.
Det er en intens øyevitneskildring fra Utøya. Det er en fortelling om å bli voksen, får egne barn og se ting med nye øyne. Og det er en viktig påminnelse om hva vi skal huske, når vi sier at vi aldri skal glemme.
Ti år etter terrorangrepet, setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som ikke var født i 2012. Til ungdom, som var barn den gangen, men ikke husker. Til voksne sol vil vite mer.
Fordi vi aldri må glemme hva terror, drap ig frykt gjør med mennesker og et samfunn.
Den 22. juli gjemte Tonje Brenna seg for kulene på Utøya. Som generalsekretær i AUF fikk hun ansvaret for ungdomspartiets håndtering av etterlatte, pårørende, drepte og skadde. Da 22. juli-kommisjonen leverte sin rapport, jobbet hun på statsministerens kontor. I dag er hun fylkesrådsleder i Viken. I ti år har hun levd med konsekvensene av terroren, både på jobb og privat. Dette er hennes fortelling om hendelsene som endret henne - og Norge - og alle dagene etterpå.
191 pages, Hardcover
Published May 28, 2021
3 people are currently reading
80 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 21 of 21 reviews
December 6, 2021
Det har blitt skrevet mange bøker om 22. juli i år, og at det ble Tonje Brennas bok om temaet jeg valgte å lese var egentlig litt tilfeldig. Planen er å lese flere bøker om 22. juli etter hvert, men dette tror jeg er et tema man må porsjonere litt utover.
Styrken til «22. juli og alle dagene etterpå» ligger i å være en førstehåndsskildring av terroren på Utøya. Vi har hørt skildringer fra øyen hundrevis av ganger, men det slutter liksom ikke å gjøre vondt å høre eller lese skildringer derfra – selv over ti år etter at det skjedde. Brennas bok er intet unntak – hun skildrer frykten, irrasjonaliteten, angsten og sjokket både under angrepet og i etterkant på en helt briljant måte. Dette er en viktig historisk skildring som jeg håper og tror vil trekkes frem i mange tiår fremover. Èn ting er de journalistiske skildringene av angrepet på Utøya, en helt annen er førstehåndsskildringene som denne boken bringer til torgs.
Den andre halvdelen handler om tiden etterpå, og er en slags blanding av Brennas egne ettervirkninger av 22. juli, samt et oppgjør med hvordan høyresiden har forholdt seg til 22. juli og tankegodset som drev terroristen. Her er det dessverre litt lenger mellom briljeringen, selv om det er noen svært gode partier. Jeg synes jevnt over analysen blir litt for overflatisk, og at Brenna havner i en spagat mellom å levere en historisk interessant skildring av terrorangrepet, og et innlegg i debatten om høyreekstremisme. Jeg tror boken ville vært enda bedre om Brenna og forlaget hadde bestemt seg for ett av disse sporene.
Utover det anbefaler jeg uansett å lese denne boken – til tross for det jeg pirker på er boken både velskrevet og svært interessant lesning.
Styrken til «22. juli og alle dagene etterpå» ligger i å være en førstehåndsskildring av terroren på Utøya. Vi har hørt skildringer fra øyen hundrevis av ganger, men det slutter liksom ikke å gjøre vondt å høre eller lese skildringer derfra – selv over ti år etter at det skjedde. Brennas bok er intet unntak – hun skildrer frykten, irrasjonaliteten, angsten og sjokket både under angrepet og i etterkant på en helt briljant måte. Dette er en viktig historisk skildring som jeg håper og tror vil trekkes frem i mange tiår fremover. Èn ting er de journalistiske skildringene av angrepet på Utøya, en helt annen er førstehåndsskildringene som denne boken bringer til torgs.
Den andre halvdelen handler om tiden etterpå, og er en slags blanding av Brennas egne ettervirkninger av 22. juli, samt et oppgjør med hvordan høyresiden har forholdt seg til 22. juli og tankegodset som drev terroristen. Her er det dessverre litt lenger mellom briljeringen, selv om det er noen svært gode partier. Jeg synes jevnt over analysen blir litt for overflatisk, og at Brenna havner i en spagat mellom å levere en historisk interessant skildring av terrorangrepet, og et innlegg i debatten om høyreekstremisme. Jeg tror boken ville vært enda bedre om Brenna og forlaget hadde bestemt seg for ett av disse sporene.
Utover det anbefaler jeg uansett å lese denne boken – til tross for det jeg pirker på er boken både velskrevet og svært interessant lesning.
January 21, 2022
I denne øjenvidneskildring af angrebet, der foregik på den lille norske ø Utøya tilbage d. 22. juli 2011, fortæller den 23-årige Tonje Brenna om sine oplevelser før, under og efter terroren.
Som generalsekretær i den politiske ungdomsorganisation AUF, var hun selvfølgelig på øen, ligesom hun havde været mange gange før. Dagen, hvor angrebet sket stod hun op,
som en af de første, som sædvanlig, og alting var helt normalt.
Uden rigtig at forstå det, ramte der en bekymring, da de hørte om bomben i Oslo, men de følte dem ret sikre på øen. Da de lidt senere høre, at der er ved at blive sejlet en politimand over, for at passe på dem, følte de dem godt passet på.
Men, det var ikke en politimand, derimod var det Anders Breivik…
—
Dette er ud over at være en fortælling om, hvad der skete omkring Utøya, også forfatterens egen fortælling, hvilket giver et smerteligt billede af, hvad det har sat af livsvarige ar hos de overlevende. Samtidig giver det også et billede af den politiske situation i 2011, som har eftervirkninger helt frem til i dag.
Det er en syg mands værk, der kom i spil, men det er også politisk terror, hvilket er vigtig for Tonje Brenna at slå fast, for at fokuset bliver rette de rigtige steder hen.
Med denne førstehåndsberetning kommer man virkelig tæt på, denne bog kan mærkes.
Samt det er et fint billede af, hvad der er på spil på for de overlevende og ikke mindst de pårørende. Desuden slår forfatteren fast, vigtigheden af at det aldrig må glemmes.
Den er uhyggelig, skræmmende og indsigtsfuld.
-
-
-
Reklame - Anmeldereksemplar modtaget.
Som generalsekretær i den politiske ungdomsorganisation AUF, var hun selvfølgelig på øen, ligesom hun havde været mange gange før. Dagen, hvor angrebet sket stod hun op,
som en af de første, som sædvanlig, og alting var helt normalt.
Uden rigtig at forstå det, ramte der en bekymring, da de hørte om bomben i Oslo, men de følte dem ret sikre på øen. Da de lidt senere høre, at der er ved at blive sejlet en politimand over, for at passe på dem, følte de dem godt passet på.
Men, det var ikke en politimand, derimod var det Anders Breivik…
—
Dette er ud over at være en fortælling om, hvad der skete omkring Utøya, også forfatterens egen fortælling, hvilket giver et smerteligt billede af, hvad det har sat af livsvarige ar hos de overlevende. Samtidig giver det også et billede af den politiske situation i 2011, som har eftervirkninger helt frem til i dag.
Det er en syg mands værk, der kom i spil, men det er også politisk terror, hvilket er vigtig for Tonje Brenna at slå fast, for at fokuset bliver rette de rigtige steder hen.
Med denne førstehåndsberetning kommer man virkelig tæt på, denne bog kan mærkes.
Samt det er et fint billede af, hvad der er på spil på for de overlevende og ikke mindst de pårørende. Desuden slår forfatteren fast, vigtigheden af at det aldrig må glemmes.
Den er uhyggelig, skræmmende og indsigtsfuld.
-
-
-
Reklame - Anmeldereksemplar modtaget.
August 11, 2022
En utrolig viktig bok om det som skjedde på Utøya, kanskje spesielt for oss som ikke er der. Fikk virkelig øynene opp for at de som overvar terrorangrepet ikke kan ses på som én gruppe overlevere, men som mennesker med hver sin opplevelse og sine minner av det som skjedde. Mot slutten synes jeg det sporer litt av. Det blir litt vel mye snakk om politisk retorikk fra Høyresiden, og hvordan det kan kobles opp mot ABBs handlinger. Savner også en bredere diskusjon rundt hvordan vi kan forhindre at noen ender opp som terrorister.
Read
July 22, 2021Vanskelig å gi denne boka en rating, det er tross alt en personlig fortelling om terroren som fant sted 22. juli 2011. Men det også veldig allment fortalt, om hvordan de siste ti årene har vært. Om hvilke diskusjoner og samtaler vi som samfunn har hatt og _ikke_ har hatt. Det er i det hele tatt en bok som bør leses av alle og enhver!
August 4, 2021
NORWEGIAN.
Brenna leverer en sterk beretning av terroren den 22. juli 2011 og tiden etter.
Brenna leverer en sterk beretning av terroren den 22. juli 2011 og tiden etter.
February 4, 2022
anbefales
August 22, 2021
Sterk, viktig og personlig historie!
February 3, 2022
Wow, en beretning.
Rørende, uhyggelig og én, der bliver hos læseren længe.
Rørende, uhyggelig og én, der bliver hos læseren længe.
December 27, 2024
Tonje Brenna var i starten av 20-årene når hun opplevde terroren på Utøya. Selv var jeg 11 år da dette skjedde, og jeg husker ikke så veldig mye av det. Å lese denne boken, der det blir fortalt på en fin måte hvordan det var før terroren startet, hvor skummelt og utenkelig forferdelig det var når det skjedde, og hvordan dagene, ukene, månedene og årene etter har vært; det har vært sårt å lese, men også veldig bra å få en så god og personlig innsikt i dette som skjedde, og som jeg ikke forstod så veldig mye av.
Tonje Brenna skriver også om hvordan Høyre, FrP og enkelte av politikerne som tilhører disse og andre partier oppførte seg i årene etter. Mye av dette har jeg ikke selv hørt noe om, og det var ekkelt å lese om, når man har et litt annet bilde av disse politikerne. Men det er også veldig fint at hun forteller om dette, for det viser en virkelighet og en sannhet som jeg tror mange ikke har fått med seg, og som mange nok ikke tenkte så mye på. Hva disse ordene og uttalelsene faktisk kunne føles som for noen som hadde vært gjennom og fortsatt lever med det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli 2011.
Ved å lese denne boken har jeg også blitt bedre kjent med Arbeiderpartiet og AUF, og jeg har fått et bedre innblikk i lederne, historien og politikken deres. Uavhengig om man er enig i partiet eller ikke, så tror jeg det er sunt å lese litt om dette for å forstå partiet og dets politikk bedre.
Til alle som ikke husker så mye fra terrorangrepet, om det var fordi man var for ung eller bare har glemt, til alle som vil vite mer, ønsker å forstå enda bedre, dette er boken for dere. Jeg anbefaler denne virkelig!
Tonje Brenna skriver også om hvordan Høyre, FrP og enkelte av politikerne som tilhører disse og andre partier oppførte seg i årene etter. Mye av dette har jeg ikke selv hørt noe om, og det var ekkelt å lese om, når man har et litt annet bilde av disse politikerne. Men det er også veldig fint at hun forteller om dette, for det viser en virkelighet og en sannhet som jeg tror mange ikke har fått med seg, og som mange nok ikke tenkte så mye på. Hva disse ordene og uttalelsene faktisk kunne føles som for noen som hadde vært gjennom og fortsatt lever med det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli 2011.
Ved å lese denne boken har jeg også blitt bedre kjent med Arbeiderpartiet og AUF, og jeg har fått et bedre innblikk i lederne, historien og politikken deres. Uavhengig om man er enig i partiet eller ikke, så tror jeg det er sunt å lese litt om dette for å forstå partiet og dets politikk bedre.
Til alle som ikke husker så mye fra terrorangrepet, om det var fordi man var for ung eller bare har glemt, til alle som vil vite mer, ønsker å forstå enda bedre, dette er boken for dere. Jeg anbefaler denne virkelig!
Read
September 1, 2022Anmeldelse af 22 juli og alle dagene, der fulgte af Tonje Brenna *Anmeldereksemplar*
I 2011 var Tonje Brenna var 23 år og generalsekretær i AUF – det norske arbejderpartis ungdomsorganisation. Hun brugte al sin tid på politisk arbejde og på at forberede den årlige sommerlejr på Utøya, hvor hun befandt sig den 22. juli, da det utænkelige skete.
Forfatterens bog er en sammenhængende beretning om alt, hvad der brutalt skete den 22. juli 2011 og hvad der skete alle dagene bagefter.
Det er en hård historie – der er detaljerede beskrivelser af, hvad der skete den 22. juli samt af retssagen og terror generelt.
Igennem denne bog fortæller forfatteren hvordan det var at være på øen den dag og hvad der skete i ugerne efter. Men det er også en bog om at komme videre, blive voksen og få tid til at bearbejde, hvad der skete og hvordan man selv skal fortsætte.
Jeg hørte bogen som lydbog, hvilket virkelig godt kan anbefales. Det er en uhyggelig beretning om hvad der skete den dag, men det er også en rørende fortælling om at komme videre og fortsætte sit liv.
Forfatteren har et godt sprog igennem bogen, om end det nogle gange blev lidt for politisk for mig.
Hvis man er interesseret i at høre mere om Utøya, så er denne bog et godt bud 😊
I 2011 var Tonje Brenna var 23 år og generalsekretær i AUF – det norske arbejderpartis ungdomsorganisation. Hun brugte al sin tid på politisk arbejde og på at forberede den årlige sommerlejr på Utøya, hvor hun befandt sig den 22. juli, da det utænkelige skete.
Forfatterens bog er en sammenhængende beretning om alt, hvad der brutalt skete den 22. juli 2011 og hvad der skete alle dagene bagefter.
Det er en hård historie – der er detaljerede beskrivelser af, hvad der skete den 22. juli samt af retssagen og terror generelt.
Igennem denne bog fortæller forfatteren hvordan det var at være på øen den dag og hvad der skete i ugerne efter. Men det er også en bog om at komme videre, blive voksen og få tid til at bearbejde, hvad der skete og hvordan man selv skal fortsætte.
Jeg hørte bogen som lydbog, hvilket virkelig godt kan anbefales. Det er en uhyggelig beretning om hvad der skete den dag, men det er også en rørende fortælling om at komme videre og fortsætte sit liv.
Forfatteren har et godt sprog igennem bogen, om end det nogle gange blev lidt for politisk for mig.
Hvis man er interesseret i at høre mere om Utøya, så er denne bog et godt bud 😊
Read
July 19, 2021*gir ikke rating til bøker om personlige historier ol.
Fantastisk bok! Håper alle leser denne. Tonje skriver en sterk historie om sin egne opplevelser på Utøya den 22. juli 2011, en brutal og hjerteskjærende. Likevel er det viktigste med boken i mine øyne den historien som kommer frem om hvordan Tonje, og andre, måtte jobbe i ettertid, både på Sundvollen og andre steder i ettertid, og hvordan vi alle, som nasjon, snakker om 22. juli i dag.
De holdningene som forårsaket 22. juli lever i beste velgående, og det er ikke tvil om at noen sider av politikken nører opp under disse meningene og i så grad nekter å ta et oppgjør med disse holdningene og kaster rundt seg med uttrykk som "å dra 22. juli - kortet" ol. som gjør det vanskelig for de som opplevde å være et mål for angrepet (AUF og med forlengelse Arbeiderpartiet) å snakke om dette temaet.
Rett og slett en skikkelig god bok, skrevet på en skikkelig god måte.
Fantastisk bok! Håper alle leser denne. Tonje skriver en sterk historie om sin egne opplevelser på Utøya den 22. juli 2011, en brutal og hjerteskjærende. Likevel er det viktigste med boken i mine øyne den historien som kommer frem om hvordan Tonje, og andre, måtte jobbe i ettertid, både på Sundvollen og andre steder i ettertid, og hvordan vi alle, som nasjon, snakker om 22. juli i dag.
De holdningene som forårsaket 22. juli lever i beste velgående, og det er ikke tvil om at noen sider av politikken nører opp under disse meningene og i så grad nekter å ta et oppgjør med disse holdningene og kaster rundt seg med uttrykk som "å dra 22. juli - kortet" ol. som gjør det vanskelig for de som opplevde å være et mål for angrepet (AUF og med forlengelse Arbeiderpartiet) å snakke om dette temaet.
Rett og slett en skikkelig god bok, skrevet på en skikkelig god måte.
July 26, 2021
Tonje Brenna skriver nøkternt og uhyre godt om det helvete hun gikk gjennom 22. juli - og tida etterpå. Med ord beskriver hun luktene, tidsfølelsen, redselen mens skytinga pågikk og gjennom ordene det gjør så vondt å lese kan vi bare begynne å ane hvordan det faktisk var.
Boka er også knakende god på å vise hvordan ordskiftet i Norge har gitt plass til ytrehøyredritt for liksom å understreke hvor mye vi er for ytringsfrihet, mens overlevende og pårørende til det verste terroranslaget i Norge i fredstid har måttet begrense seg. Det er paradoksalt, opprørende og direkte fælt at det er nettopp de som var utsatt for terror som har opplevd innskrenking av ytringsrommet.
Boka er også knakende god på å vise hvordan ordskiftet i Norge har gitt plass til ytrehøyredritt for liksom å understreke hvor mye vi er for ytringsfrihet, mens overlevende og pårørende til det verste terroranslaget i Norge i fredstid har måttet begrense seg. Det er paradoksalt, opprørende og direkte fælt at det er nettopp de som var utsatt for terror som har opplevd innskrenking av ytringsrommet.
August 24, 2021
What a book! This is a really good book about the terrorist attacks on Norway. 22th of july 2011 was a day we should never ever forget, its probably the best book about the 77 lives that was lost that day. Its a sad, importent and a book everybody should read. I cried reading this book, and I have strong meenings about what I think. It was a really good book!
August 13, 2024
Bestemte meg for å lese denne i forbindelse med tur til Utøya. Det var nyttig sammensetning. Boka er ganske lettlest og konkret. Dette med uenighet og vanliggjøring er viktig at blir tatt opp. Vi skal ha mangfold, men hvem bestemmer ordflommen og hvilken retning tar ordflommen som blir valgt oss med tanke på nøytralisering av noe. Spennende tanker å bevisstgjøre seg. Kan anbefales.
August 11, 2021
Sterkt, vanvittig sterkt. Ekstra god grunn til å stemme ved høstens valg, selv om det ikke blir Arbeiderpartiet i år heller. Men vi trenger mer fellesskap, mer samhold og mer inkludering, og langt mindre frykt og hatretorikk.
August 5, 2021
Hvordan rangerer man en sånn bok?
August 10, 2021
Sterk å lese❤
October 6, 2021
Viktig bok. Viktig at flere historier skrives ned og at vi ikke glemmer.
July 17, 2022
Helt utrolig viktig og sterk fortelling!
July 25, 2022
8.5/10
July 8, 2024
Dette er en bok jeg føler alle i Norge hadde hatt godt av å lese. Jeg leser ikke ofte på norsk, men dette er en bok du burde lese om du kan. Det er en tung bok å lese gjennom, men et veldig viktig perspektiv. Tonje Brenna beskriver hennes grufulle historie gjennom terrorangrepet, inkludert dagene før og etter. Hun forteller om hvordan det har påvirket henne, og fortsetter å påvirke henne den dag i dag.
Det er en velskrevet bok, lett å lese, men fortsatt vanskelig å sette seg inn i og forstå. Som hun forklarer er det viktig at vi husker at det var et terrorangrep, og ikke en katastrofe. Det skjedde på grunn av en ideology som dessverre har fortsatt å spre seg I årene etter angrepet skjedde, og det er viktig for oss å minnes akkurat det.
Det var flere deler av boken som drev meg til tårer, mest fra dagene rett etter og fra begravelsene. Det er vanskelig å lese om, men føles veldig viktig.
Boken gir også viktig kontekst om årene etter. Jeg ante ikke at de overlevende mottok hat-meldinger. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å få melding fra noen som ønsker at du døde den dagen. Det er ubegripelig for meg at noen faktisk kan si noe så grusomt til en annen person, bare fordi de ikke deler samme tankesett som deg.
Jeg føler boken mistet sporet litt på slutten, særlig med anklagene mot et parti som ikke har noen tilknytning til terroristen. Han’s syn er tydelig politiske, og kanskje hlyresiden av politikere I Norge skulle gjort mer for å prøve å oppheve disse tankene, men jeg føler fremdeles det blir rart å dømme et annet parti, flere år etter. I boken blir det snakket negativt om Erna Solberg og Høyre, og at de burde ha gjort mer, men det sies ingenting om partileder for FRP, Siv Jensen. Det føler jeg blir litt feil.
Alt I alt en god bok som jeg vil anbefale alle å lese.
Det er en velskrevet bok, lett å lese, men fortsatt vanskelig å sette seg inn i og forstå. Som hun forklarer er det viktig at vi husker at det var et terrorangrep, og ikke en katastrofe. Det skjedde på grunn av en ideology som dessverre har fortsatt å spre seg I årene etter angrepet skjedde, og det er viktig for oss å minnes akkurat det.
Det var flere deler av boken som drev meg til tårer, mest fra dagene rett etter og fra begravelsene. Det er vanskelig å lese om, men føles veldig viktig.
Boken gir også viktig kontekst om årene etter. Jeg ante ikke at de overlevende mottok hat-meldinger. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å få melding fra noen som ønsker at du døde den dagen. Det er ubegripelig for meg at noen faktisk kan si noe så grusomt til en annen person, bare fordi de ikke deler samme tankesett som deg.
Jeg føler boken mistet sporet litt på slutten, særlig med anklagene mot et parti som ikke har noen tilknytning til terroristen. Han’s syn er tydelig politiske, og kanskje hlyresiden av politikere I Norge skulle gjort mer for å prøve å oppheve disse tankene, men jeg føler fremdeles det blir rart å dømme et annet parti, flere år etter. I boken blir det snakket negativt om Erna Solberg og Høyre, og at de burde ha gjort mer, men det sies ingenting om partileder for FRP, Siv Jensen. Det føler jeg blir litt feil.
Alt I alt en god bok som jeg vil anbefale alle å lese.
Displaying 1 - 21 of 21 reviews