Jeg forsvinner i armene dine, krymper, blir nesten helt borte. Det eneste du kan fange er luft.
Samia er ikke lenger usynlig, men det er ikke alt de nye vennene på videregående trenger å vite. De trenger ikke å vite om Kristoffer, den nerdete bestevennen. De trenger ikke å vite at Samia ikke egentlig vet hvordan man klemmer. De skal i hvert fall ikke vite om mamma, som vil at de skal være bestevenninner, som gjemmer nøkkelen til badet, og som ikke lar Samia sove alene. Hvor mange løgner kan man holde styr på?
Å fange luft er en historie om et klaustrofobisk, klamt og kvelende mor-datter-forhold, og om hvor vanskelig det er å bryte ut og bli en egen person.
Neda Alaei er oppvokst i Moss. Hun ble uteksaminert fra forfatterstudiet ved Norsk barnebokinstitutt i 2017. Hun er utdannet barnevernspedagog, og til daglig er hun miljøterapeut og jobber med ungdom. "Dette er ikke oss" er hennes første roman.
Ååååå! Elsker skrivestilen til Neda. Så tungt at det sitter igjen lenge etterpå. Samtidig så lett at det aldri føles tungt. Herlig! Nydelig! Sjarmerende!
Neda har gjort det igjen, skrevet en bok jeg elsker. Jeg begynte å lese uten å vite hva som ventet meg siden jeg kjøpte boka kun fordi det var Neda sin bok, og wow som den overrasket meg. Historien er så sår, spennende og oppslukende.
Det er jo ikke uvanlig å skrive en ungdomsbok med tema om å føle seg utenfor, å prøve å være noen andre enn den egentlig man er og å ha problemer med foreldrene sine, det er jo det man er opptatt av som ungdom spesielt. Men denne historien var likevel så utenom det vanlige, men samtidig så er følelsene så on point for hva en ungdom, og voksne, kan føle på.
Jeg har ikke ord. Denne boka var helt utrolig. Leste den i en sitting (noe som er veldig unormalt for meg nå om dagen). Ufattelig fin, får deg til og glemme tid og rom, og du vil garantert elske disse karakterene.
Ei veldig fin og sår forteljing om å lausrive seg frå det kvelande grepet til mor, og å tore å vere seg sjølv. Nydelege skildringar. Diggar Game of Thrones- og Gilmore Girls-referansane!
En god bok som godt beskriver det kvelende og vonde med overbeskyttende og avhengige familierelasjoner. Også veldig godt om det å være tenåring og begynne på VGS!
Dessverre mista boka meg litt mot slutten - det føltes brått, slutten kunne gjerne fått mer tid. Det største minuset er likevel at jeg føler meg queerbaitet. Det hintes til en skeiv relasjon og identitetsreise som bare «forsvinner» mot slutten, uten å bli konfrontert eller forløst på en skikkelig måte. Jeg skulle ønske det ble viet mer tid og forklaring.
Samia starter på videregående og for første gang føler hun seg sett! Men moren tåler ikke at hun får nye venner, at hun ikke lenger er den viktigste personen i datterens liv. Dette er en annerledes historie om løsrivelse! Gratulerer til Neda Alaei for nok en nydelig bok💜💚
Jeg kan med sikkerhet si at Neda Alaei begynner å nærme seg min favoritt blant ungdomsbokforfattere i Norge. Man kan trekke flere linjer mellom Å fange luft og Dette er ikke oss, både med tanke på tematikk og struktur, men på grunn av bøkenes originalitet innenfor nettopp disse linjene, så jeg det ikke som noe problem å lese en «lignende» bok som den gode debutromanen hennes. At romanene også er satt innenfor samme univers, gjør at man kan lese denne som en slags oppfølger til den første.
Alaeis sterkeste side er å skrive frem ekte og såre mellommenneskelige relasjoner. Det beste er nok hvordan hun alltid legger vekt på vennskap fremfor romantiske forhold. Min favoritt i denne romanen er Samia og Jenny. Også skal jeg ikke legge skjul på at Samia og morens forhold fikk meg til å måtte lukke boken et par ganger for å klare å hente meg inn. At moren er skrevet i du-form gjør stemningen enda mer uggen og ubehagelig på grunn av plassen du skjønner hun tar opp i Samias liv.
Selv om språket i debuten allerede var godt, har det styrket seg enda et hakk i denne. Du kan lett lese denne på en kveld på grunn av det fengede språket og den spennende handlingen.
Det eneste negative jeg har å si om romanen (som likevel er så liten at den ikke trekker ned på scoren), er at jeg gjerne skulle hatt en annen avslutning.
Jeg hadde store forventinger til denne romanen, og jeg er glad for å kunne si at jeg ikke ble skuffet. Jeg håper å få lese mer av Alaei i årene som kommer, også har jeg et lite håp om å få lese en voksenbok av henne etterhvert.
Dette er ikke "den vanskelige andreboka", men den skikkelig gode andreboka. Neda Alaei skriver ikke bare godt om å ha det vanskelig hjemme, men nailer også å skrive om å være elev på videregående og om å finne sin plass i gjengen. Når jeg leser føler jeg at jeg er midt i den bråkete kantina, midt vorspielet og midt i den klaustrofobiske hjemmesituasjonen Samia opplever. Jeg skulle ønske bøkene til Neda fantes da jeg var ungdom.
Digger Game of Thrones referansene!! (hilsen en "kanskje litt over gjennomsnittet" GoT-fan)
Det er ingen tvil om at boken er god; den vekket sterke følelser i meg. Irritasjon, sinne, kvalme(!), medfølelse, sympati, for å nevne noe.
Den litt for tette relasjonen mellom protagonisten, Samia, og hennes mor, blir til tider så nær at jeg kjente på klaustrofobi på Samias vegne. Alaei skriver dyktig, samtidig lettlest, om noe veldig sårt og vanskelig, uten å være forklarende. Med andre ord; hun skriver smart om det kompliserte i mellommenneskelige relasjoner. Alle ordene som ikke blir sagt, men som blir hengende i luften mellom menneskene og som ikke lar seg fange med fingrene. Som leser må du tenke selv. Du må lese mellom linjene - og det elsker jeg!
Jeg likte boken veldig godt! Den skildrer en vanskelig mor/datter-relasjon som jeg vil påstå er preget av seksuelle overgrep i form av manglende privatliv og påtrengt intimitet. Ungdomstid, forelskelse og vennskap skildres også på en troverdig og fin måte. Samtidig syns jeg historien hadde fortjent flere sider og en annen slutt. Det blir for enkelt at tilsynelatende alt ordner seg når mor får jobb (?). Jeg lurer også på hva tanken var om den skeive kjærligheten - forsvant den bare ut i intet?
This entire review has been hidden because of spoilers.
Begynte sakte men sikkert å lese, og ble i starten så kvalt at det var vanskelig å lese. Akkurat slik jeg ser for meg det er meningen å føle. Jeg kveles like mye som Samia, er der sammen med henne, vil ut, kjenne på friheten som føles så langt unna. Den personlige måten å skrive i andreperson på trekker meg inn og fanger meg. Fortellingen føles nærere i du-form, da det ofte er slik man tenker om dem som opptar tankene dine, som du trenger å fortelle noe til. Samia trenger at moren hennes skjønner noe som det virker som om er umulig for henne å forstå.
Det ligger en håpløshet i eksistensen av å være ungdom når man føler seg helt alene, når du ikke klarer å fortelle om de vanskelige tingene fordi ingen vil forstå, når det føles som om alle andre er opptatt med sine egne liv og aldri vil se deg for den du er og det du opplever. Jeg blir dratt tilbake til min egen ungdomstid og merker troverdigheten av denne formen for ensomhet, når man som litt eldre kan kjenne på trangen til å skrike tilbake til den yngre versjonen om at du må bare snakke, si det, dele det, gjøre noe. Sannheten er at det er ufattelig vanskelig. De få menneskene som ser ut til å bry seg, i beste fall forstå, de er utrolig viktige. Det viser Neda tydelig i begge sine ungdomsromaner. Denne viser spesielt hvor betydningsfulle og kompliserte enkelte vennskap kan være.
Jeg blir svært berørt flere steder underveis, og det er nok ganske individuelt hva som berører ulike personer sterkest. Siste halvdelen raser jeg gjennom da spenningen øker, jeg vil vite hva som skjer, handlingen øker fart. På side 152 kommer tårene, på side 154 hulker jeg. Takk for at du har skrevet dette lille mesterverket av en ungdomsbok, som jeg håper mange får med seg i løpet av livet sitt. Like god for voksne som trenger å bearbeide deler av fortiden sin eller øke sin forståelse for ungdommens liv.
Neda Alaei kunne ha publisert handlelisten sin og jeg ville ha lest den.
Det finnes ingen tvil om at Alaei kan skrive! Samia føles så utrolig ekte og man blir fullstendig revet med i historien hennes. Jeg leste boken i en sitting og den var fantastisk. Den vekker så mange følelser, og klarer å oppleves fangende og frigjørende samtidig. Elsket skrivestilen, med bruk av andre-person, elsket handlingsforløpet og elsket slutten!
Klam, krevende og rå. Denne var lett å leve seg inn i! Men slutten gjør at jeg krever en oppfølger. Det er umulig å ikke lure på hvordan det kunne ha gått på de neste sidene, og det er jeg neppe den eneste som tenker på.
Vi møter Samia som akkurat har begynt på videregående, med ny klasse og mange ukjente. Hun vil gjerne skaffe seg nye venner, i tillegg til å finne kjærligheten. Samtidig må hun sjonglere en overbeskyttende mamma og gamle vennskap. Klare hun det? Vi blir kjent med Samia gjennom opp- og nedturer, og en del usannheter fordi det er en del ting hun ikke klarer å være helt ærlig om til både den ene og den andre.
Boka handler om vennskap, om relasjoner mellom mor og datter, og om å finne seg selv. Jeg likte godt at boka utfordret meg til å tenke på hva som er rett rett og galt, hvordan man har et “liv” hjemme og et annet på skolen/med venner og den fikk meg til å tenke tilbake til egen ungdomstid. Vil påstå at den passer godt fra 8. klasse til videregående elever. Mange vil nok si at det er en bok for jenter, men jeg vil tro at gutta også har behov for å lese denne. Neda Alaei bruker et lett språk med mye dialog.
Endelig fikk jeg somlet meg til å lese Å fange luft! Den har stått på leselista siden før den ble publisert, så det var jammen på tide. Jeg likte den godt! Rørende, vond, provoserende og fin. Skulle ønske den var litt lengre og at vi fikk litt mer om Samia og folkene rundt henne. Det eneste som trekker litt ned, er at konflikten med moren løses så lett. Synes den virket mer alvorlig enn det løsningen tilsier. MEN nå gleder jeg meg til Neda Alaeis neste bok!
Denne må virkelig alle lese! For en fantastisk bok om løsrivelse, om å bli kjent med seg selv, om å la andre bli kjent med deg, om grenser og mot og vennskap. Om å være ungdom på vei mot å bli voksen. Den er ærlig om hvordan noe kan være vondt og sårt, men er samtidig full av lysglimt og håp. Virkelig en helt nydelig leseopplevelse!
I don't often read a book in one day, but this one I inhaled. I liked Alaei's first book well enough, but I thought this one was much better.
The choice of first person view combined with the main character addressing YOU throughout the book is original and gives the whole toxic intimacy, which is a main theme, an extra edge. It made me jump a couple of times and kept me a bit uncomfortable, very relateable to the experience of Samia.
My only huge question is how the mother was able to keep a home and them both well fed when she hasn't been working for 17 years, has no family for support and no economical support from a father??? Social services in Norway isn't nearly that good... Also a lot of references I think a lot of teens won't know well enough.
Apart from my adult detail questioning, this was a really good teen book. Not too much, not too little, not too long or too short. The story moves rapidly, makes it's point and exits with a hopeful turn of events. I am going to be VERY surpised if this book doesn't get nominated for a lot of awards in 2022.
***
My second time reading it now, and I stand by what I said in 2022.
Samia har følt seg usynlig hele livet - bare bestevennen Kristoffer og mamma har sett henne. For henne blir første skoledag på videregående en mulighet til å bli noen. Bli sett. Hun får nye venner og dras mellom den hun prøver å være med dem, og den hun er med Kristoffer. Også han går videre med sitt liv. Det sårer. Også har hun en mamma som kveler henne med omsorg - og et liv hvor Samia er hennes ett og alt. Da er det ikke lett å holde styr på løgner og det å finne seg selv og den du vil være.
Hadde ganske høye forventninger til denne siden Dette er ikke oss var så fin, og slik er det vel (dessverre) med andreboka – man blir bitte, bitte, bittelitt skuffa. Innimellom litt lite variasjon i setningene og beskrivelsene. Men nå er jeg kanskje litt eldre enn den faktiske målgruppa også (og litt mer pirkete hehe).
Men noen elementer i boka er VELDIG fine. Nærheten og klaustrofobien som skildres mellom mor og datter er jo helt nydelig og så trist. Og referansene er fine! (Bortsett fra at jeg tror ikke et sekund på replikken "hva er det" når Samia spør Sindre om han har sett Game of Thrones. Da har du vel bodd under en stein det siste århundret?!) Gjenkjennelig om å begynne på vgs og å bli likt. En solid dose ungdomsfeeling!
Dette var en fin og sår bok for ungdom om løsrivelse, identitet, det å tørre å være seg selv, vennskap og vanskelige familieforhold!
Jeg kjente på mange ulike følelser under lesningen, og ble veldig sint på moren i fortellingen som er alt for kontrollerende overfor datteren, Samia! Samia får ikke være i fred når hun er hjemme, og ønsker å løsrive seg fra moren. Boka gir et innblikk i at for mye omsorg også kan være en form for omsorgssvikt!
Dessuten var det mange referanser til både «Game of thrones» og «Gilmore girls»
For en intens bok!! Leste hele greia i en jafs, klarte ikke legge den fra meg. Føltes både klaustrofobisk og befriende på samme tid. Alaei treffer alle de riktige punktene i brystet, på de riktige måtene, vondt og godt i like store mengder.
En skikkelig bra ungdomsbok! Gode beskrivelser av et klaustrofobisk mor/datter forhold. Slutten ble kanskje litt for «happy ending» på kort tid. Men ellers gøye referanser med både GOT og Gilmore Girls.