(For English, see below) Vuk er fjorten når nazistene invaderer Jugoslavia. Uvillig til å se hjemlandet bli en fasciststat, slutter han seg til en lokal partisangruppe sammen med sin eldre bror, Pedja. Mens de gjemmer seg i en låve blir enheten deres forrådt. Brødrene blir arrestert, og sendt til konsentrasjonsleiren Banjica.
Etter uker med brutale forhør, blir Vuk og Pedja satt på transport til Nord-Norge hvor de skal bygge veier og jernbane for den tyske okkupasjonsmakten. Når de finner ut at Vuk skal sendes til Korgen og Pedja til Beisfjord, lover de hverandre å flykte og møtes i Sverige.
Før Vuk kan oppfylle sitt siste løfte til broren, rømmer to andre fanger fra Korgen leir. Nazistenes straff er rask og brutal: trettini menn plukkes ut tilfeldig og blir meid ned med maskingevær, mens Vuk og de andre fangene må se på.
Den norske vinteren setter inn, og levekårene i leiren forverres. Veiarbeidet er hardt, det er dårlig med mat, og fangene har bare de klærne de kom i. Avmagret og vettskremt innser Vuk at hvis han skal overleve og møte broren sin igjen, er han nødt til å rømme. Men hvis han stikker av risikerer han å sende dusinvis av kamerater i døden.
Vuk is fourteen when the Nazis invade Yugoslavia. Unwilling to see his homeland turn into a fascist country, Vuk joins Tito's Partisans along with his older brother, Pedja. While hiding out in a hay barn, their unit is betrayed, and the brothers are arrested and sent to Banjica concentration camp.
After weeks of brutal interrogations, Vuk and Pedja are transferred to the north of Norway to build railways and roads for the German occupiers. When they learn Vuk will be shipped to Korgen and Pedja to Beisfjord, the brothers vow to escape and meet up in neutral Sweden.
But before Vuk can make good on his last promise to his brother, two other prisoners flee the Korgen-camp. The Nazis’ reprisals are swift and brutal: thirty-nine men are picked at random and mowed down with machine guns, while Vuk and the other prisoners are forced to watch.
As the Norwegian winter sets in, the conditions in camp worsen. Work on the road is hard, food is scarce, and the prisoners only have the clothes they came in. Emaciated and scared out of his mind, Vuk realizes if he’s to survive and ever meet his brother again, he has to escape. But running means sending dozens of his comrades to certain death.
Mye bra her! Innimellom veldig bra, men litt ujevn synes jeg. Det var f.eks et parti rundt midten hvor det gikk ganske trått for meg. Alle a-endelsene ble litt påtrengende i lengden, og i overkant mange og-/å-feil har sluppet gjennom. Men etter å ha lest forfatterens takk til slutt skjønner jeg i det minste hvorfor en del setninger og uttrykk, særlig i starten, føltes vel direkte oversatt fra engelsk («jeg vet at han ikke tar fanger», «fortsett å si det til deg selv, du», «du kommer til å få deg selv drept»): boka var ikke opprinnelig skrevet på norsk, men ble - om jeg forstår riktig - oversatt (fra engelsk regner jeg med?) av forfatteren selv.
En historisk roman som bygger på faktiske hendelser fra 1941 til 1945. Joguslaviske partisaner, som var tatt av tyskerne i krigen, ble sendt nordover i arbeidsleirer. Vuk, som vi følger i boka, kunne ha vært en av dem. Han slår følge med broren, til tross for at broren protesterer. Det blir et tøft liv, med opprør, kamper, fengsling, tortur og knallhardt arbeid.
Boka handler om hvordan det er å være 14 år og la seg oppsluke av samfunnsengasjement, uten å forstå konsekvensene. Vuk er modig, dumdristing, men stolt av landet sitt og villig til å kjempe. Det handler også mye om familierelasjoner. Han savner familien han må reise fra. Han er et veldig sterkt bånd til broren.
Skildringene er brutale og det vipper hele tida mellom liv og død. Det mest spennende øyeblikket er når han gjemmer seg i høyet på et høyloft på en låve, hvor han blir holdt skjult, og det kommer en tysk guttunge av en soldat opp stigen og de får øyekontakt.
Boka passer til ungdom som liker å lese historiske romaner, med spenning og ekte skjebner i bunnen.
Review in Norwegian to follow, as this book is not currently available in any other languages.
Fjorten år gamle Vuk vokser opp i Jugoslavia på 1940-tallet og opplever at landet hans blir invadert av tyskerne. Sammen med broren sin slutter han seg til en av motstandsbevegelsene, partisanene, i håp om å bidra til å frigjøre Jugoslavia fra de fremmede invasjonsmaktene.
Men det går ikke som han håper. En kald kveld blir han, broren og en gruppe andre partisanere anholdt av tyske soldater og tatt til fange. De blir mishandlet og skyflet fra sted til sted før de til slutt ender opp i en fangeleir nord i Norge. Der opplever de grusomhet på grusomhet, og det eneste som holder motet oppe er drømmen om flukt til det frie Sverige ...
Dette ble dessverre enda en ungdomsbok som må legges til i rekkene av bøker som rett og slett ikke holder mål. "Ulvehunger" dekker et viktig tema og er tidvis både spennende og svært emosjonelt engasjerende, men den har en del alvorlige mangler, deriblant et slitsomt dårlig språk fullt av grammatiske feil, problematisk pacing og en simplistisk avslutning som lar handlingen henge og dingle.
Handling
Det er mye bra her, og starten var engasjerende og medrivende. Jeg liker at Mittet bruker tid på å la oss bli kjent med Vuk og hvordan han blir en av partisanene, tross hans unge alder. Men idet Vuk og hans kamerater blir tatt til fange går vi inn i en tilsynelatende eviglang sekvens med vold, skriking, smerte og elendighet som varer i nesten 150 sider før vi får et avbrekk med noe annet.
Misforstå meg rett: Jeg har ikke noe imot at boken gir detaljerte beskrivelser av andre verdenskrigs grusomheter. Og hadde boken vært skrevet av en bedre forfatter hadde kanskje denne delen av beretningen blitt mer effektfull, men problemet er at etter de første 50 sidene begynner det hele å bli ganske gjentakende.
Det blir også veldig lite plass til resten av beretningen; den delen av fortellingen som introduseres i det første kapittelet må trykkes inn på få sider, og konklusjonen kjennes forhastet og avkappet.
Fortellingen benytter seg også tidvis av noen ganske lettvinte løsninger som faktisk gjør at boka virker mindre seriøs ().
Det er også noen historiske blundere, for eksempel at Vuk vet om dødsleirene og gasskamrene allerede i 1941. Så vidt jeg har blitt fortalt og undervist, var gasskamrene noe nazistene holdt hemmelig, og de fleste utenforstående, selv i den tyske hæren, visste ikke hva dødsleirene faktisk ble brukt til før mye senere.
Karakterer
Hovedpersonen er bokens sterkeste side. Jeg blir veldig glad i stakkars Vuk, og Mittet formidler både hans personlighet og den indre og ytre kampen han må kjempe på en levende og troverdig måte. Jeg synes også det er veldig fint at Vuk er homofil, uten at dette blir et stort poeng i handlingen.
Siden boken hele tiden foregår fra hans perspektiv, og i jeg-form, blir de andre karakterene blassere, men gitt synsvinkelen og tematikken er det egentlig ikke et problem.
Språk
Språket er derimot bokens svakeste side og gjør tidvis boken direkte slitsom å lese. Jeg vet ikke hva tanken bak denne skrivemåten har vært, men Mittet bruker et språk som er fullt av merkelige a-endelser, konstante og/å-feil og mange andre grammatikk- og særskrivingsproblemer som gjorde boken tung og irriterende å komme seg gjennom. Jeg skjønner ikke at boken kan ha vært gjennom noen form for språkvask, men det har den visst(!).
Da jeg ikke har lest noe annet av Mittet, vet jeg ikke om det dårlige språket er resultatet av et kunstnerisk valg eller om det rett og slett skyldes at forfatteren ikke har så god grammatisk kontroll. Jeg mistenker at det kanskje er en blanding av begge.
For å oppsummere er ikke dette en bok for utålmodige lesere. Tross i spennende øyeblikk og en engasjerende hovedperson, gjør både språket og det tidvis treige og gjentakende handlingsforløpet at boka tar tid å komme seg gjennom. Er du veldig interessert i andre verdenskrig, kan boken likevel være interessant å lese, spesielt siden den belyser en gruppe fanger og tvangsarbeidere som mange (meg selv inkludert) kanskje vet veldig lite om.["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>