«Vi som er viet til mørke, til stillhet og Gud,» skrev Gunvor Hofmo, vår store kvinnelige lyriker, som er blitt sammenlignet med Emily Dickinson og Edith Södergran. Hennes sorg i livet var å miste Ruth Maier, en flyktning fra Wien, som ble deportert fra Oslo til Auschwitz i 1942: «Jeg så min venninne, /den eneste, jeg så henne / gå for å dø,» skriver Hofmo, som kretser om dette tapet i resten av sin diktning. Gunvor Hofmo (1921-1995) ga ut 5 diktsamlinger 1946-1955 og 15 diktsamlinger 1971-1994. Etter hennes død ble en stor mengde etterlatte dikt funnet. Til Hofmos 100-årsmarkering kommer nå Jan Erik Volds biografi «Venn, jeg har våket», løftet ut av hans fyldige utgivelse Mørkets sangerske, som brakte et vell av nye - og til dels dramatiske - opplysninger om denne forfatteren fra Oslo Øst, som man tidligere visste lite om.
Jan Erik Vold er kjent som essayist, oversetter, kulturdebattant og plateartist. Han har gjennom sine dikt og avisartikler satt i gang en rekke debatter om litteratur og politikk, og han sto blant annet bak "Poesiåret 2000". I september 2000 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. I 1960-årene studerte han språk og litteratur ved universitetene i Oslo, Uppsala og Santa Barbara, California. Han debuterte som lyriker i 1965, med samlingen mellom speil og speil, og har siden hatt en omfattende produksjon. Jan Erik Vold er født i 1939 og bor i dag i Stockholm.