Pappa var nesten på Woodstock

by Ane Barmen

Theis bur åleine og har ikkje mykje omgang med andre enn hunden Snuppa. Men Snuppa er gammal og må avlivast, og Theis tek kontakt med dottera Ruby etter fleire års stille. Ruby kvir seg for å ha noko å gjere med den tidvis alkoholiserte faren. Ho og sambuaren har dessutan lenge prøve å få barn saman, utan hell, og nye møte med faren minner henne om alt det dei ikkje får til, nokon av dei.

Pappa var nesten på Woodstock er ein roman om korleis oppveksten formar oss, om skam og tilgjeving. Det ei forteljing om om dei forventningane ein har til seg sjølv og til kvarandre, og om korleis det ein ønskjer seg aller mest, ofte er nærare enn ein skulle tru.

Genres: Fiction, Novels, Literary Fiction

280 pages, Hardcover

First published July 1, 2021

About the author

Ane Barmen (f. 1984) er utdanna skodespelar og musikkvitar og har gått på Gyldendals skriveskule. Ho jobbar som skodespelar og skribent.

Draumar betyr ingenting (2019) er debutromanen hennar, og for den fikk ho Brageprisen i kategorien Barne- og ungdomslitteratur.

Reviews

[Nina (ninjasbooks) · Rating 5 out of 5]

Sart og nydelig. Satt med klump i halsen fleire ganger, og likte korleis en fikk gjort seg opp en meining uten at det låg føringer. Det stygge og vakre eksisterte på en og samme tid,

[Ann Ingebrigtsen · Rating 5 out of 5]

Eg veit ikkje korleis eg skal klare å formidle kor godt eg likte denne boka. Eg visste jo at eg kom til å like boka, for eg elska førre boka hennar. Men eg blir jo likevel overraska, for korleis er det mogleg å skrive så bra? Eg har forsøkt å spare boka så lenge eg kan, lese så sakte eg greier. Men så må eg berre lese litt til og litt til, før boka tar slutt og eg sit att med ei kjensle av å føle meg både snytt og takksam på ein gong. For eg vil ha meir. Akkurat som ho i VG. Eg lo, eg grein, eg lo enda meir. Det er SÅ fint skrive. Ho skildrar så levande og godt at eg kan kjenne lukta av Theis sin rullings, sjå for meg det heimefarga håret til Tanja over den blå maskaraen, føle skuffelsen til Ruby når det nok ein gong berre er ein strek på testen. Til og med katten kunne eg kjenne smyge seg mellom føtene mine. No har eg bookhangover til tusen, men eg skal kome over det om eg så må lese boka hundre gongar til - slik som med Draumar. Og så er det jo berre å glede seg til den neste boka hennar. Sukk.

[Neda Alaei · Rating 5 out of 5]

En følsom, nær og vanvittig troverdig historie om far og datter, fortalt med fra hvert deres perspektiv. Gripende og medrivende fortalt av en forfatter som virkelig har kommet for å bli. Terningkast 6!

[Ingvild L. Røkke (ingvildleser) · Rating 5 out of 5]

«Livmora mi er Sylvi Listhaug. Livmora mi har ålesundsdialekt og seier "steng grensene, her får ingen kome og slå seg ned. Vi har den strengaste livmora i Europa. Livmora vår skal vere så lite attraktiv som mogleg å slå seg ned i. Vi må hjelpe sæden i nærområda i staden."»
-Ane Barmen

Denne boka likte jeg veldig godt, den evner å være humoristisk i det som er sårt, jeg måtte gråte noen steder! Boka var sår, morsom og nær om ufrivillig barnløshet, håp og drømmer, og en alkoholisert far som prøver å gjøre det beste, men som ikke helt får det til.

Boka er godt skrevet, og forteller historien fra to ulike synsvinkler, Ruby og Theis.

[Synne Sylibris · Rating 4 out of 5]

Denne var skikkelig fin. Morsom, sår, varm og litt fandenivoldsk😈
Måten Theis gikk og surret inne i sitt eget hode var veldig gjenkjennelig, hehe, og det første kapittelet hans om Snuppa fikk meg både til å le og gråte🥰🥲 Og jeg ble like oppgitt og sinna som Ruby over å være omgitt av så mange jævla fehuer som tror de er fertilitetseksperter:)

Jeg likte at boka ikke dekket over det vonde, og at kjip oppførsel faktisk fikk konsekvenser.
Håpet er aldri helt ute – det går an å blåse nytt liv i skakkjørte relasjoner – MEN, alt kan ikke fikses – noen sår er faktisk litt for dype.

[Bjørg (mellom linjene) · Rating 5 out of 5]

Eg slutter meg til fanskaren: Dette var ei herlig bok! Ei dotter med negative graviditetstestar, som er sint på faren og redd for at sambuaren skal synes ho er White trash. Ein far som lukter røyk og sprit og som nesten var på woodstock, men som ikkje klarer å halde avtalar. Ein skjør relasjon. Eit utruleg levande, humoristisk og sanselig språk. Ei veldig fin bok!

[Nina Borge · Rating 5 out of 5]

Å, jeg ble så glad i disse karakterene! Nydelig skrevet

[Miriam Lilliana (lillianaleser) · Rating 5 out of 5]

Fortellerkunst

[Jenny Gladheim · Rating 4 out of 5]

Eit hardt slag i magen, litt vondt også fordi eg skulle ynskje dei siste 50 sidene var like gode som dei fyrste 200.

DettA(!!) hadde vore ein 5 stjerner om vendepunkta ikkje var fult så føreseielege (nytt nynorskord alert!). Litt for mange gonger kunne eg gjetta kva for ein retning historia skulle ta, og kva som skulle skje før det skjedde. Men, det som skjedde var vondt og vakkert om kvarandre.

Ho skriv fantastisk, og setningane hennar er sånne setningar eg vil skrive. Det minner meg rett og slett på kvifor eg skriv min eiga roman og eg vart litt paff då (kan eg skrive da?) eg innsåg det.

I 2026 har eg lyst til å skrive meir på nynorsk, men fordi eg er særs dårleg på det blir dette notatet kort.

Nynorsk rettleiing tas imot i kommentarfeltet.

[Marian · Rating 4 out of 5]

Skikkelig fin bok. Far og datter. Sammen og hver for seg. Han sliter med alkohol og ensomhet. Hun er elsket, men sliter med å bli gravid. Begge har de vonde minner fra barndommen. Godt skrevet. Sår og varm og morsom.

[Vilde Løvaas · Rating 5 out of 5]

Aldri grått så mye av en bok før, og allerede på typ side 10. Helt utrolig godt skrevet - full av følelser. Jeg likte ikke slutten og de siste sidene, men lander fortsatt på full pott fordi jeg har aldri blitt grepet av en bok på denne måten før.

[Monika · Rating 5 out of 5]

Nydelig, sår, morsom om barnløshet og alkoholisme. Les!

[Tarjei Skille]

Wow! Dette er den fineste jeg har lest i år.
Vet ikke helt hvorfor denne treffer så, men med varsomt språk - tilbaketrukket, men treffsikkert på ett vis - kaprer Ane noe som er vanskelig å sette ord på ellers. Historien er realistisk og reell, og man kommer tett på karakterene. Oppbyggingen er briljant.
Anb3fales

[Camilla Rosseland · Rating 5 out of 5]

Fantastisk bok!

[Josefine Elvegård · Rating 5 out of 5]

Fikk det til å røre og rase i ting jeg ikke visste fantes i meg. Karakterene er ekte, så godt beskrevet i hverdagen og språket gjør det til en fryd å lese. Temaet slo hardt, om å ikke ville bli som foreldrene sine, men likevel slekte på dem. Så mye kjærlighet og like mye skam.

Ane skriver så lett, om tidvis veldig tunge ting. Gjør at orda setter seg nærmere huden, trenger seg inn på ordentlig. Gjorde det ofte vondt å lese. Kommer til å huske og føle denne lenge

[Anki · Rating 5 out of 5]

Sår, åpen og fin bok om far og datter, om ufrivillig barnløshet og forventninger. Likte denne veldig godt.

[Pernille Rist-Christensen · Rating 5 out of 5]

Årets desidert beste lese(lytte)opplevelse hittil (sorry Tarjei Vesaas).

Jeg har lest mange bøker om denne typen far-datter relasjon oppigjennom årene, men denne suser opp som en av de beste beskrivelsene jeg har lest av det å ha en alkoholisert far. Skam, håp, sinne og kjærlighet om hverandre. Særlig denne passasjen:

«Og Bjørnar kan be meg ringe han, men pappa er ikkje berre pappa sånn Bjørnar sin far er. Pappa er ikkje éin far, sånn eg trur andre fedrar er. Han er hundre ulike. Han er faren som let som han fekk latterkrampe kvar gong eg sa kom an ketsjup, uansett kor mange gonger eg gjorde det. Han er faren som ropte til mamma om kveldane. Han er faren som song Hompetitten for meg så mange gonger eg ville. Han er faren som plutseleg blei rasande viss eg krangla ved middagsbordet og kunne la vere å snakke til meg i dagevis etterpå. Han er faren som plutseleg snudde og lova å ta meg med til dyreparken i Kristiansand, og som ikkje hadde råd likevel når sommaren kom. Han er faren som pynta håret mitt til 17. mai ein gong, han børsta så forsiktig, livredd for å lugge meg, laga musefletter lett lett lett. Han er faren som sjangla på åtteårsdagen min, og faren som lærte meg H7 på gitar så eg kunne spele Hallelujah. Han er faren som bar meg ut i sofaen då eg hadde omgangssjuke så vi kunne sjå Norge rundt ilag, han er faren eg saknar og faren eg ikkje orkar, faren eg hatar og faren eg er lik»

Og samtidig er Theis en sympatisk fyr med sin egen bagasje, noe som er med på å gjøre historien så kompleks. Man får så vondt av han, som er så glad i sin datter, som så gjerne vil være nær, som bare skal feire litt når ting endelig går bra..

I tillegg en veldig fin historie om ufrivillig barnløshet inni her som vi alle har godt av å få innblikk i. Klem til alle der ute som står i det ❤️‍🩹

[Eva Ulland · Rating 5 out of 5]

Sårt og vakkert:)

[Anna Alstad · Rating 5 out of 5]

Årets første bok og herrefred så bra!!!!!!

[Marie Nyland · Rating 4 out of 5]

Tror ingen bok har fått meg til å gråte så mye (Birk kan skrive under) etter kun 15 sider. Boka er litt forutsigbar til tider, men godt skrevet, så jeg rater den 3.5.

[Thea Andrine · Rating 5 out of 5]

Denne var skikkelig fin, morsom, vond og trist! En favoritt hos meg. Nå må jeg ta en pause fra bøker med alkoholiserte fedre.

[Leanda Klingsheim · Rating 4 out of 5]

Denne var ordentlig fin!! Grein av Theis’ første kapittel.
Var nesten en slags blanding av Kompani Orheim og En man som heter Ove. Veeeldig nære 5/5 stjerner:)

[Marit Frydenlund · Rating 3 out of 5]

Likte godt Barmans ungdomsroman. Denne er myntet på voksne, men jeg synes kanskje tidvis språket er litt enkelt og at det er lite mellom linjene. Bortsett fra det er det en fin og sår historie om et kompliser far/datter-forhold og gir god innsikt i opplevelsen av ufrivillig barnløshet.

[Karen Dideriksen · Rating 5 out of 5]

Aiaiai

[Ingvild Bringedal · Rating 4 out of 5]

Sår og fin om vanskelige relasjoner, skam og lengsel.

[Anne Halvorsen · Rating 2 out of 5]

jeg liker egentlig realistiske bøker; og første kapittel var veldig bra. frustrasjonen til ruby er også veldig godt skildret, og man blir frustrert på menneskene rundt henne. synes derimot selve historien ble litt repetetiv, og verken gut-wrenching eller bedårende. forutsigbar. helt midt i mellom, helt ok. følte det var som å lese en litt kjedelig dagbok

[Jardar Østbø · Rating 5 out of 5]

Veldig fin! Veit ikkje heilt kvifor (Kanskje tittelen), men trudde dette var ein humorroman. Det var det heldigvis ikkje. Vanskelege relasjonar er vanskelege :´)

Shout-out Kari K, min favoritt-bookfluencer

[Thomas Klakegg-Thorp · Rating 5 out of 5]

Meget god bok om familien min far og datter-forhold som er noe suboptimalt. Den forrige boka jeg leste av Ane Barmen var bra. Denne her var fantastisk og anbefales på det sterkeste.

[Elida (elidaleser) · Rating 3 out of 5]

Den er godt skrevet, dessverre får eg ingen engasjement for persongalleriet.

[Hanna K.O. · Rating 5 out of 5]

Gripande og fin (hadde tårer i augene gjennom nesten halve boka). Både Theis og Ruby er truverdige og interessante karakterar. Forfattaren skriv enda betre her enn i den første boka - imponerande.