What do you think?
Rate this book
Den siste overlevende er død
Like før jul får Jonathan beskjed om at faren hans, Jakob Meyer, er død. Jonathan kjente ham ikke, og vet heller ingenting om den delen av familien, annet enn at Jakobs far var jøde, og måtte flykte til Sverige under krigen.
På den andre siden av byen, under en oppussing av kjøkkenet, finner Louise og Henrik noen gamle kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en norsk kvinne. Soldaten har vært medvirkende i en grensehendelse som også involverte en ung jødisk mann, og som fikk store konsekvenser for dem begge.
Samtidig får småbarnsmoren Tessa sin største hemmelighet avdekket i en selvbiografisk roman. Men romanen forteller også en historie om krigen, og om en ukjent, jødisk student
som bare kaller seg «M».
Alt henger sammen med alt. For Jonathan, Louise, Henrik og Tessa spiller plutselig over søtti år gamle hendelser, med en for lengst død mann, en avgjørende rolle livene deres, enten de er klar over det eller ikke.
"Den siste overlevende er død" er en roman om historie - hvordan den fortolkes, fortelles og lever videre i oss alle.
På den andre siden av byen, under en oppussing av kjøkkenet, finner Louise og Henrik noen gamle kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en norsk kvinne. Soldaten har vært medvirkende i en grensehendelse som også involverte en ung jødisk mann, og som fikk store konsekvenser for dem begge.
Samtidig får småbarnsmoren Tessa sin største hemmelighet avdekket i en selvbiografisk roman. Men romanen forteller også en historie om krigen, og om en ukjent, jødisk student
som bare kaller seg «M».
Alt henger sammen med alt. For Jonathan, Louise, Henrik og Tessa spiller plutselig over søtti år gamle hendelser, med en for lengst død mann, en avgjørende rolle livene deres, enten de er klar over det eller ikke.
"Den siste overlevende er død" er en roman om historie - hvordan den fortolkes, fortelles og lever videre i oss alle.
- GenresFiction
257 pages, Hardcover
First published May 18, 2021
2 people are currently reading
50 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 5 of 5 reviews
June 27, 2021
Fem fine fortellinger med én felles forgjenger.
Isaac Meyers liv under annen verdenskrig er fellesbetegnelsen, men han er allikevel en utydelig skikkelse som man bare får små glimt av gjennom nåtidas karakterer. De ulike historiene er små tverrsnitt av tilværelse, du følger Jonathan, Louise og Henrik, Tessa, Tomas og Peter i en kort periode, du får innblikk, før du må videre.
Likte spesielt godt Louise og Henriks historie, metallboksen med brevene under gulvplankene gir assosiasjoner til Maria Gripes "Tordivelen flyr i skumringen", språket er helt Johan Borgen: "Den første dagen da solen tar tak i Frognerparken. Vannet som sildrer blankt langs fortauskanten. St. Hanshaugen under det plutselig løvtaket i mai. Skulderen hennes, først hvit, så rød og til slutt gyllen, lik kobber, en sommer hun kler på seg, og som han puster inn og gjør til sin."
Tomas' historie, om han skal være To-mas eller Tom-as irriterte og forstyrret, ekskona Milena som bare forventer uten å egentlig spørre. Gode tanker om barna som blir voksne: "(..) en blanding av lykke og frykt skylte over ham. De hadde klart det. De hadde satt dem i stand til å ta vare på seg selv. Men hvor mye tok de med seg av kjærligheten de hadde gitt dem? Hvor mye av ham, hvor mye av henne?"
En ny favoritt i Øybøs forfatterskap.
Isaac Meyers liv under annen verdenskrig er fellesbetegnelsen, men han er allikevel en utydelig skikkelse som man bare får små glimt av gjennom nåtidas karakterer. De ulike historiene er små tverrsnitt av tilværelse, du følger Jonathan, Louise og Henrik, Tessa, Tomas og Peter i en kort periode, du får innblikk, før du må videre.
Likte spesielt godt Louise og Henriks historie, metallboksen med brevene under gulvplankene gir assosiasjoner til Maria Gripes "Tordivelen flyr i skumringen", språket er helt Johan Borgen: "Den første dagen da solen tar tak i Frognerparken. Vannet som sildrer blankt langs fortauskanten. St. Hanshaugen under det plutselig løvtaket i mai. Skulderen hennes, først hvit, så rød og til slutt gyllen, lik kobber, en sommer hun kler på seg, og som han puster inn og gjør til sin."
Tomas' historie, om han skal være To-mas eller Tom-as irriterte og forstyrret, ekskona Milena som bare forventer uten å egentlig spørre. Gode tanker om barna som blir voksne: "(..) en blanding av lykke og frykt skylte over ham. De hadde klart det. De hadde satt dem i stand til å ta vare på seg selv. Men hvor mye tok de med seg av kjærligheten de hadde gitt dem? Hvor mye av ham, hvor mye av henne?"
En ny favoritt i Øybøs forfatterskap.
July 19, 2021
Hvert kapittel er som en novelle i seg selv. Jeg aner at det er noe alle personene har til felles, men trådene knytes ikke opp før til slutt.
January 10, 2022
Den siste overlevende er kanskje død, men de døde lever alltid videre. Her er det den jødiske studenten, så flyktningen, så læreren, så faren, og til slutt bestefaren, Isak Meyer. På helt ulik vis lever han videre gjennom en rekke forskjellige mennesker sine liv. I boken følger vi fem fortellinger om par og enkeltmennesker som blir oppslukt i å løse gåten Isak Meyer. Hvem var denne jødiske studenten som tok nakenbilder av fire ulike kvinner og resiterte nazistisk poesi for den jødiske jenta han var forelsket i - og hvordan har deres eget liv blitt påvirket av hans historie? Disse spørsmålene utforsker både et barnebarn, et ektepar, en middelaldrende kvinne, en historiker og en filmskaper. Alle disse historiene er sømløst sydd sammen til en rik, tankevekkende og medrivende roman.
Språket er klart og konsist, men aldri gnistrende. Som regel er beskrivelsene treffende og gjenkjennelige, men ikke levende. Det ligger en viss distanse i den kalkulerte og presise stilen, man kommer aldri ordentlig nær de ulike karakterene, noe som gjør at de verken vekker nysgjerrighet eller engasjementet. At Øybø likevel klarer å skape så godt driv i teksten, skyldes blant annet den velstrukturerte komposisjonen. Gjennom minner og dialoger inkluderer Øybø en rekke temposkifter, hvor den knappe fortellingen åpner seg opp og knytter seg til lange, innviklede forbindelseslinjer. Nåtiden flettes sammen med fortiden, men bare gjennom enkelte bruddstykker, uskarpe bilder og skisser, slik at leseren selv må forestille seg sammenhengen. Et enkelt grep som Øybø bruker på mesterlig vis.
Boken er også spennende fra et historiefaglig perspektiv. Her finnes det både gode historiske beskrivelser og interessante historiefaglige refleksjoner. Hva er egentlig fortiden, og hvordan kan og bør vi forholde den til oss i nåtiden? Slike spørsmål blir utforsket både eksplisitt og implisitt, og variasjonen i fortellingene viser at det ikke finnes noe fasitsvar. "Fremtiden er virkelig, fortiden en konstruksjon", et Charles De Gaulle sitat som det vises til i boken, blir illustrert på en rekke ulike måter i løpet av boken. Fortiden konstrueres og omformes, misforstås og begraves, glemmes og ødelegges, men den lever alltid i oss. Hvordan ville denne leseropplevelsen leve i meg?
Språket er klart og konsist, men aldri gnistrende. Som regel er beskrivelsene treffende og gjenkjennelige, men ikke levende. Det ligger en viss distanse i den kalkulerte og presise stilen, man kommer aldri ordentlig nær de ulike karakterene, noe som gjør at de verken vekker nysgjerrighet eller engasjementet. At Øybø likevel klarer å skape så godt driv i teksten, skyldes blant annet den velstrukturerte komposisjonen. Gjennom minner og dialoger inkluderer Øybø en rekke temposkifter, hvor den knappe fortellingen åpner seg opp og knytter seg til lange, innviklede forbindelseslinjer. Nåtiden flettes sammen med fortiden, men bare gjennom enkelte bruddstykker, uskarpe bilder og skisser, slik at leseren selv må forestille seg sammenhengen. Et enkelt grep som Øybø bruker på mesterlig vis.
Boken er også spennende fra et historiefaglig perspektiv. Her finnes det både gode historiske beskrivelser og interessante historiefaglige refleksjoner. Hva er egentlig fortiden, og hvordan kan og bør vi forholde den til oss i nåtiden? Slike spørsmål blir utforsket både eksplisitt og implisitt, og variasjonen i fortellingene viser at det ikke finnes noe fasitsvar. "Fremtiden er virkelig, fortiden en konstruksjon", et Charles De Gaulle sitat som det vises til i boken, blir illustrert på en rekke ulike måter i løpet av boken. Fortiden konstrueres og omformes, misforstås og begraves, glemmes og ødelegges, men den lever alltid i oss. Hvordan ville denne leseropplevelsen leve i meg?
December 8, 2021
God bok! Lettlest , men engasjerende. Artig at vi fulgte nye mennesker i hver av bokas deler. Begynte å tenke litt tilbake på Myttings «svøm med dem som drukner»
April 25, 2022
Sånn midt på treet. Føles litt overflatisk.
Displaying 1 - 5 of 5 reviews