"22. juli er ikke et ess AUF har i ermet. Det er trumfkortet alle vi andre kan spille ut mot dem, så vi selv kan leve videre i illusjonen om at alt er som før."
Snorre Valen går tilbake til høsten 2011 og de første, kaotiske og mislykkende forsøkene på en politisk debatt om 22. juli. Han tar et oppgjør med den kalde skulderen AUF møtte så snart de begynte å snakke om politikk, og med naiviteten vi utviser i møte med vår tids ytre høyre. Utøya-kortet er et personlig og politisk anklageskrift mot den norske offentlighetens manglende evne til å ta tak i de ubehagelige følgene av 22. juli. Og en appell om å gjøre det bedre i årene som kommer.
Nødvendig og klok gjennomgang av hvordan norsk offentlighet har forholdt seg til 22.juli-terroren, og hvordan de stadige og absurde kritikkene av auf’ere har fungert kneblende.
Betimelig oppgjør med de som er nyttige idioter når ytre høyre avsporer alle debatter rundt sin voldsfremmende propaganda med å starte ytringsfrihetsdebatter.
"Utøya/22.juli-kortet» et drittord. Snorre Valen avkler ytre høyre og viser hvordan det foregår et utglidning fra det ytterste høyre til den vanlige debatten. Fabian Stangs innlegg på feis på dagen for 10årsmarkering, og uttalelser i etterkant, går inn i en lang og ikke særlig ærerik tradisjon. Og offerrollen han har gitt seg sjøl er også helt klassisk.
Boka er knakende god på å vise hvordan ordskiftet i Norge har gitt plass til ytrehøyredritt for liksom å understreke hvor mye vi er for ytringsfrihet, mens overlevende og pårørende til det verste terroranslaget i Norge i fredstid har måttet begrense seg. Det er paradoksalt, opprørende og direkte fælt at det er nettopp de som var utsatt for terror som har opplevd innskrenking av ytringsrommet.
God, lærerik med mye refleksjoner rundt samtalene, diskusjonene og debattene rundt terroren 22. juli og hvordan vi som samfunn har forholdt oss til det i ettertid. Nedslående lesning på en måte, samtidig utrolig viktig, riktig og en bok som bør leses i et håp om å lære noe.
Som å sitte i et rom du ikke merker er varmt og klamt, mens Valen åpner vinduet slik at frisk luft slipper til. Både refs og appell, begge deler betimelig og godt.
Utøyakortet er en av titlene jeg har plukket opp i anledning at det er 10 år siden terroren 22. juli 2011. Valen skriver godt og presist om hvordan Norge (især mediene og politikken) har håndtert terroren.
En konsis og grundig gjennomgang av hvordan høyreekstreme har fått en betydelig plass i norsk debatt de siste 10 årene under parolen at troll sprekker i sola. Og så sprakk de ikke...
Boka bekrefter min dype skepsis til retorikken debattanter og til og med statsråder har fått lov til å holde på med nesten uimotsagt i årene som har gått siden terrorhandlingen. Sånn sett er jeg en lydhør leser av Valens analyse. Det er mange gode poenger og forklaringer i boka, men det jeg aller mest tar med meg, er at å bruke ytringsfrihet som et argument for å nøre oppunder voldsfantasier bygget på selektive fakta har noe grunnleggende uetisk ved seg. Ei heller er rop om ytringsfrihet noe argument som bør brukes til å kneble sine meningsmotstandere.
Hvordan vi unngikk et viktig oppgjør etter Utøya 2011. Snorre Valen skriver godt om hvordan overlevende fra AUFs sommerleir ble stoppet i forsøk på å ta opp de politiske sidene av attentatet. Historien har jo siden vist at ekstreme politiske holdninger og konspirasjonsteorier fortsatt finnes blant enkeltpersoner, grupper og publikasjoner. De som hevder slike ideer tar ifølge Valen raskt på seg offerrollen når meningene deres blir utfordret eller tilbakevist. En tankevekkende og sørgelig aktuell polemikk.
Når 22 juli terrorangrepe skjedde, va eg 11 år gammal og skjønte ikke så mye aent enn at ein mann hadde drept 77stk fordi han va høyreekstremist. Har så klart fått me mg mye mer siden då, mn noke eg ikke visste va d politiske klimae i Norge rondt denna hendelsen, og for andre så hellår ikke vett så mye om d, anbefale eg denna bokå! Dt e kjempeflaut å lesa om koss flere norske politikarar behandla 22 juli og ting som blei valgt å ikje ha me i historien, mn absolutt nødvendi. Alt detta blir presentert kjempegodt i bokå, og forfattåren har masse gode poeng.
Det er vanskelig å skulle sette en "rating" på denne, men det er en viktig bok som trekker frem mange av utfordringene spesielt AUF og Arbeiderpartiet, men også Norge som helhet har møtt på i årene etter terrorangrepet.
E-bok. Kjøpt. Norsk, bokmål. Jeg var/er jo ikke tett på de terrorrammede selvom jeg kjenner noen - men boka målbærer så godt de viktige og fortiede perspektivene! Veldig bra!
Utøya-kortet … kan ikke tro at det er et begrep som skal brukes mot de som overlevde terroren på Utøya, og at det faktisk brukes for å kneble meninger.