Jeg tror du hadde likt Ulrik

by Jonas Sundquist

Jeg tror du hadde likt Ulrik er en original, underholdende og gripende fortelling om fest, destruksjon, sex, svik, ensomhet og vennskap.

Den unge studenten Theodor vaker fra kollokvie til fest, lærer seg å drikke IPA og whisky, og bor i en mørk og overpriset hybel. Det er 2010-tallet i Oslo, mikrobryggerier vokser frem, indiemusikk briljerer. Ingen vet at Theodor er homofil, og han vil selv ikke vite av det. Men da han treffer Ulrik, tør han ting han før har skjøvet vekk. Det blir starten på et dobbeltliv. I kretsen rundt Theodor fins også Victoria, Daniel, Kaia, Even, Adrian og de andre han møter over en øl. Alle er i begynnelsen av tjueårene, og alle har hemmeligheter og lengsler og et sterkt ønske om å høre til.

Debutant Jonas Sundquist skriver levende og gripende om å være ung, forelsket, ekstatisk, fortvilt.

Genres: LGBT, Queer, Novels, Contemporary

320 pages, Hardcover

First published August 5, 2021

About the author

Jonas Sundquist er født i 1992, bor i Oslo og arbeider som redaksjonssjef i Psykologisk.no. Jeg tror du hadde likt Ulrik (2021) er hans første roman.

Reviews

[Astrid · Rating 5 out of 5]

fortsatt en favoritt!!

men jeg tror ikke jeg liker ulrik

[Kristin · Rating 2 out of 5]

Eg starta på 3.5, snakka meg sjølv ned til 3 i bokklubben, og jo meir eg tenker på det, desto nærmare kjem eg 2-aren. Redaktørar må verte strengare! Og mannlege forfattarar må slutte å innbille seg at deira sjølvopptekne lett tilslørte sjølvbiografiar er interessante! Eg ORKAR ikkje fleire mannlege eg-forteljarar!

Gutar frå beste vestkant som lever i sin privilegerte boble og er emosjonelt inkompetente er faktisk ikkje særleg interessante. Ei heller Høgre-homoar med masse internalisert homofobi og null refleksjon rundt skeiv identitet og skeiv erfaring. Sundquist har sjølvsagt sett Skam, men i motsetnad til Isak, har Theodor ingen Eskild som kan setje han på plass. Og ikkje evnar han å vere sin eigen Eskild ti år seinare heller, tilsynelatande.

Romanen hadde vore meir truverdig om karakterane var 16-19 år gamle. Kanskje eg berre fekk litt kultursjokk. Kanskje dei er barnslege fordi dei lever i denne vestkantsbobla, med foreldre som betaler husleiga eller har ei tom utleigeleilegheit. Som tilbyr seg å betale for psykologtimar og russebuss.

Den éine tingen som trakk litt opp, var retrospeksjonen som avslørte mobbinga på barneskulen. Då ga Theodor langt meir meining som karakter. Men helao, tjommi, du er 22. Det er på tide å gå LITT djupare i seg sjølv. Han er kanskje berre ein klassisk gut (22), men eg har møtt meir emosjonelt modne 4-åringar. Kom deg til psykolog. Snakk med vennane dine. Herreguuuud, så tafatte menneske provoserer meg.

Og Ulrik er for all del ein usjarmerande type, men det er ikkje som om Theodor gir han særleg mykje å gå på. Der går han og lengtar som ein liten kvalp som er etterlatt åleine heime for første gong, stalkar profilane til Ulrik i sosiale medium og syt over at han ikkje får livsteikn. Som om det ikkje Theodor som tok verdas mest tafatte farvel og gjekk medan Ulrik sov/halvsov dagen han skulle reise vekk. Som om ikkje han også lot vere å snakke om kor dei hadde kvarandre før Ulrik dro til Argentina. Som om ikkje han også kunne sende ei melding eller ringe! OG SÅ, DÅ ULRIK SENDTE VIDEO AV AT HAN SPELTE PIANO (som nokon vil påstå er ei litt sårbar greie), SVARTE HAN ALDRI. DU GHOSTA HAN, KJÆRE, VESLE.

Eg kunne klart meg veldig fint utan alle festscenane. Majoriteten av dei ga ingenting til forteljinga.

Då han spurde Victoria om han var ein dårleg venn, skulle ho svart "ja, og jeg forstår hvorfor, men [...]". Kanskje dei kunne hatt ein verdifull samtale. Kanskje dei båe kunne kome ut på andre sida som litt meir reflekterte, modne menneske.

Og tenk å lese og lese, men aldri noko av ein kvinneleg forfattar. Ikkje éin vart nemnd. Kanskje ikkje så rart at han er kjenslemessig og sosialt inkompetent. Litteraturen KUNNE bidrege til nyttig refleksjon, men igjen er han fullstendig ute av stand til å utforde bobla si.

Og kva var eigentleg greia med dei få avsnitta kor Ulrik var hovudperson? Var det berre Theodors fabulering, eller var det ein allvitande forteljar som greip inn? Uansett framstod det fullstendig irrelevant.

Tjommi vert så sjuk at han får psykotiske episodar, og LIKEVEL nektar han å gå til psykolog. Snakk om å undergrave eige fagfelt. Men det er jo klassisk psykologistudent frå Vestkanten som studerer psykologi fordi det er prestisje og krev gode karakterar. Gode karakterer dei har fått fordi dei er flinke til å pugge og gjenfortelle pensumbøker dei aldri har reflektert over. Han har søkt seg inn på profesjonsstudie i psykologi, og evnar ikkje snakke om heilt vanlege, trivielle kjensler korkje hjå seg sjølv eller andre... Korleis såg han føre seg at det skulle funke i terapirommet?

Boka skulle vore minst 50 sider kortare (han kunne til dømes kutta majoriteten av festpjattet) OG hatt heftig redigering av språket. Det er så mykje språkleg latskap her at det er til å verte galen av. Min personlege kjepphest er at han ikkje bruker "ham" i objektsform, som teknisk sett er lov, men som likevel stikk seg valdsamt ut. Dialogane framstår også kunstige. Bergensar med a-ending? Fleire engelskklingande fyllord og anglifisert syntaks? Ord som vert brukt feil? Hang-ups på enkeltord som ikkje er gode nok til å gjenta ørten gongar? Nei ass. Hadde det vorte brukt som bevisste verkemiddel, kunne eg gått med på det, men det framstår berre som språkleg latskap. Dønn, kor er redaktøren?! Har hen null yrkesstoltheit?

Eg likte opninga, då. Og enkelte skildringar. Og ein og annan karakter. Eg synest Kaia var ganske irri, men det er jo fordi eg har vore Kaia. For ein ekkel spegel å få slengt i trynet. Men det skal eg ta på mi kappe, altså. Daniel var blant dei meir sympatiske karakterane, sjølv om også han lever i den same bobla. Kanskje erfaringa som storebror for ei funkis-søster har rusta han litt betre. Vennskapet mellom Daniel og Theodor utviklar seg også etter kvart til ein ganske fin, mannleg relasjon, med litt meir substans. "Avsløringa" kring oppveksten var også givande. For ein inkompetent lærar. Men dei gode augneblinka kjem altfor, altfor seint.

Verkeleg, get oooover urself. Det er ikkje så jævla interessant at du er homo.

Eg har endå litt meir hat og frustrasjon i hjarta, men eg lét dette halde... for no.

For all del, denne boka er sikkert viktig for nokon. Berre ikkje meg.

[Kine Albrigtsen · Rating 4 out of 5]

Ikke tenk på det. Bare les denne fine og nære samtidsromanen, selv om den kunne vært 50 sider kortere. Fin - og en utrolig dyktig oppleser!

[Andrea Styrvold · Rating 3 out of 5]

Liker hverken Theodor eller Ulrik tror jeg… men en fin og litt vond bok!

[Michael Breien · Rating 4 out of 5]

Til bnokklubb

[Thea Trøen Bjertnes · Rating 3 out of 5]

Jeg tror du hadde likt Ulrik er en god roman som også har sine skjønnhetsfeil. Personlig skulle jeg gjerne sett at den var noe strammere enkelte steder. Likevel er det en roman der jeg som leser stadig kjente at jeg unner hovedpersonen å ha det bra. Og det å klare å sette følelsene i sving hos den som leser, det er godt gjort. Jeg ser fram til neste bok fra Jonas Sundquist, jeg tror den også kan bli god.

[Leanda Klingsheim · Rating 5 out of 5]

Eg ane ikkje koffår, men denne boken klarte det ingen bok har klart på…tja, 8-9 år?

Hadde INGEN forventninger til boken i det heile tatt. Mens eg leste, tenkte eg at den var godt skrevet. Vond, sår, litt langdryg, men en sterk 4. Så kom eg til de siste to-tre sidene, og det blei umulig å holde tårene tilbake. Og då blei det feil å gi noe annet enn en 5/5.

Les!!

[Oda Synnøve Husby · Rating 2 out of 5]

Ser denne boka har fått store mengder positiv oppmerksomhet. For mange klisjefylte setninger og ulne metaforer for min smak. Det er noe påtatt filosofisk som, til tider, blir slitsomt.

[Andreas Solheim · Rating 3 out of 5]

Aldri forstått hvem de er de som studere psykologi og har douchebag, men denne boken ga meg kanskje noe innsikt i det. Det er i hvertfall noen psykologistudenter som drar på lavvo og cafe laundromat, så selv om det aldri sies hørres det ut som folk med douchebag. Så en helt ok god bok, men muligens svært innsiktsfull.

[Cecilie Steen · Rating 5 out of 5]

Oslo-student-angsten er til å ta og føle på.

Jeg har aldri opplevd så mye positiv annenhånds cringe

[Audhild Bergsagel · Rating 4 out of 5]

4.5 ⭐

[Linda · Rating 3 out of 5]

3,5 stjerner
Likte den godt, men følte at den kunne vært kuttet ned litt. En del av samtalene i boka føltes noe unaturlig og tilførte ikke historien noe. Men fortsatt verdt å lese!

[Ella Brekke Kalvsjøhagen · Rating 1 out of 5]

Jeg tror ikke du hadde likt denne boka

[Ingvild · Rating 3 out of 5]

Mye bra her, lett å la seg rive med. Men hovedkarakteren har irriterende lite personlighet (noe han selv også påpeker, og som kunne vært interessant om det ble gjort noe mer ut av det, men det ble det ikke) - og dialogene virker ofte unødvendige, gjør liksom ingenting. Men for all del en bok jeg kan anbefale å lese uansett.

[Dina · Rating 3 out of 5]

For bnokklubb. Eg er ikkje naudsynt mot premisset og historien som forteljast, berre måten det gjerast på. Då eg las boka så kosa eg meg forsåvidt, og måtte ikkje tvinge meg gjennom, men det er få karakterer eg eigentleg har særleg sympati for. Definitivt så les eg desse som 16-18-åringer, og er overraska over at vaksne (unge, riktignok) skal oppføre seg slik som mange her gjer.

[Selma · Rating 5 out of 5]

Tror jeg hadde fått helt noia av å date en fyr som Ulrik.
Denne boka pirket i et eller annet i meg som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men den holdt meg gående side etter side. Et mesterverk? Nei. En bragd? Sannsynligvis ikke. Men en 6/5 stjerner i min bok? Absolutt.

[Ane · Rating 3 out of 5]

Søt bok, viktig tematikk, fine beskrivelser, men litt langtekkelig. Spesielt beskrivelsene av studentlivet og tilværelsen som ung voksen var både morsom, gjenkjennelig og trist.
Men "Ikke tenk på det"-sekvensene var slitsomme (hørte denne på lydbok).

[Andrea Reads · Rating 4 out of 5]

Tung start, men det var nok sånn det var ment. Jeg likte den godt!

[Silje Bråthen · Rating 5 out of 5]

Denne boka fanget meg med en gang! Det som kunne blitt flåsete og voldsomt, fikk akkurat den plassen det skulle ha. For hva er vel mer voldsomt enn håpløs og sår kjærlighet? Språket til forfatteren blir krydret med elementer fra psykologien, litterære og musikalske referanser gjør verden rundt hovedpersonen levende. Man blir glad i Theodor og de Theodor er glad i, uansett hvor vanskelig han synes det er.

Alle burde lese denne boka! For en debut…

[Vilde Hjemås · Rating 3 out of 5]

Tenkte en stund at jeg var for gammel for denne, selv om den handler om folk i 20-åra på Blindern, men den hadde litt å lære meg allikevel. Litt kitsch til tider, og er nok veldig inspirert av Saabye Christensen.

[Maria · Rating 5 out of 5]

veldig fin bok der du glømme litt av at du lese og heller berre leve dej inn i handlinga:)<3

[Iselin · Rating 4 out of 5]

Jeg tror ikke jeg hadde likt Ulrik. Men jeg likte denne boka. Til tider veldig godt faktisk. Men det skortet på noe også.

Jeg tror denne boka har nådd målgruppen ved å leses av meg. Jeg studerer psykologi som hovedpersonen og leste faktisk samme pensumbok han slet med for et halvt år siden. Jeg har bodd i Oslo. Ellers har vi lik smak innimellom. Kjente meg igjen i ganske masse selv om vi er ganske ulike også. (Jeg er ikke rik.)

Har sett litt kritikk angående hvor dramatisk Theodor er. Og jeg skjønner litt hvor det kommer fra men så har fyren et helvetes arbeid med å komme ut av skapet. (Som ikke er lett uansett hvordan man tror folk kommer til å reagere.) Så han er litt unskyldt i mine øyne. Men kjedelig er han faen meg. Og det vet han vel selv også.

God bok om å vokse opp og flytte for seg selv. Og om vennskap! Likte vennene til Theodor bedre enn han selv. Og fantastisk skrivestil og refleksjoner og språk. Kunne faen meg gula ut hele avsnitt (hvis jeg ikke hadde hørt på lydbok.) Anbefaler!

[Synne · Rating 3 out of 5]

Denne boken var en slags berg-og-dalbane-opplevelse for meg. Jeg kunne lese 100 sider på en dag, for så å bruke 3-4 dager på de neste 50 sidene. Jeg skulle ønske forholdet mellom Theodor og Ulrik fikk enda litt mer plass i boken, selv om jeg skjønner at Theodors' liv før og etter Ulrik var viktigst å få frem. Synes også det var litt rart at vi plutselig fulgte Ulrik i Argentina, for så å aldri høre hans perspektiv igjen. Det virket litt malplassert, og for å være helt ærlig så synes jeg det ikke tilførte noe viktig. Disse tingene er rent flisespikkeri, og alt i alt så likte jeg boka ganske godt. Tror de fleste kan kjenne seg igjen i en slik skildring av ulykkelig kjærlighet, og jeg må ærlig innrømme at jeg felte en liten tåre da jeg leste slutten.

[Tobias Waage · Rating 3 out of 5]

Var veldig usikker på om jeg skulle gi denne boka 3 eller 4 stjerner.

På den ene siden er dette en bok som fikk meg til å føle et spenn av følelser, og som flere ganger ga meg sommerfugler i magen og lyst til å sparke bena i lufta som en tenåringsjente. Det er sjeldent en bok har en sånn emosjonell påvirkning, og det er et tegn på godt litterært håndverk.

Likevel var det store deler av boka som strakk seg unødvendig langt ut og som bidro lite til plottet. For å trekke fram et eksempel så ble det brukt flere sider på å beskrive hvordan hovedkarakteren fant seg en favorittlåt.

Alt i alt en ganske god bok, men kunne fint vært 75-100 sider kortere.

[Maren · Rating 3 out of 5]

En del keitete formuleringer og metaforer, men alt i alt en fin historie.

[Pernille Platou · Rating 5 out of 5]

Jeg skulle ønske den aldri tok slutt. Jeg kunne lest om livet og tankene til Theodor i det uendelige!

[katja :) · Rating 5 out of 5]

Beste boka jeg noensinne har lest?!? Herregud. Og hele Oslo holdt pusten! Genialt.

[Jonas H · Rating 4 out of 5]

Eg veit ikkje heilt kva eg skal si om denne boka... Ho traff meg i hjertet, det gjorde ho. Det var noko med den melankolien ein kan oppleve når ein har flytta ut og må klare seg sjølv. Omgangen med vennar, og korleis relasjonar endrar seg over tid, fordi folk er i stadig utvikling og fordi folk forsvinn ut av vennegjengen og nye kjem til.

Eg kjenner igjen noko av apatien og undertrykkinga av kjensler når det kjem til desse forholda, der det nokon gonger kjenst som at vennar bevegar seg i ulikt tempo gjennom livet, og ein kjenner seg litt einsam der ein står i det stadiet "alle" har komme seg gjennom.

Meir spesifikt kan eg si eg skjønner noko av det hovudpersonen opplever som ein skeiv person som kom ut i vaksen alder, og korleis det kan vere vanskeleg å navigere kjensler og relasjonar når ein føler seg litt ny i gamet - og ikkje minst, korleis ein kan kjenne på eit sakn etter ei ungdomstid med utforsking av identitet.

Ein sterk 4.5 til denne boka. Eg håpar forfattaren utgir fleire bøker i framtida.

[Synne Sylibris · Rating 5 out of 5]

Jeg kjente meg veldig igjen i denne boka, blant annet fordi jeg studerer psykologi profesjon på det famøse PSI. Endelig fikk min famling rundt på Blindern litt anerkjennelse. Jeg kan heldigvis opplyse om at det massive intro-faget i psykologi som boka beskriver ble kuttet fra utdannelsen før jeg begynte (men frykt ikke, det er andre fag på PSI som snuser på pensum i 1000-siders-kategorien).

Det er selvfølgelig også andre, mer dypereliggende årsaker til at jeg relaterte til denne boka. Den beskriver ømt og klart (og til tider veldig humoristisk) utfordringer rundt seksualitet, mental helse og ensomhet; samt utfordringer ved å bli voksen og ved å være ung voksen.

Det er ikke en perfekt bok, men jeg falt allikevel totalt pladask, og gir den fem stjerner basert på den utrolig fine leseopplevelsen jeg hadde (og fordi jeg likte den langt mer enn enkelte andre ting jeg har gitt fire stjerner).
En nydelig debut!

[Alexander Timm · Rating 3 out of 5]

Vanskelig å bedømme denne boka. Følelsesmessig grep den tak i meg, og mange av beskrivelsene for hvordan Theodor opplever tunge øyeblikk og hvordan han mister kontrollen og fotfestet i disse er kanskje litt for gjenkjennbare. Historien til Theodor er vond og ektefølt. Samtidig klarer jeg ikke legge fra meg denne følelsen at det er nok en bok hvor den homofile hovedpersonen lider etter en kjærlighetsaffære med en mann som enkelt hopper tilbake til sin heterofile rolle. Det er en bismak fra boka dette med at den homofile lider mens den heterofile går ut og nyter livet og finner seg et nytt, trygt og samfunnsforventet forhold med en jente. Er det alltid sånn at lidelsen skal ligge igjen, og oppleves sterkest hver gang, av den homofile mann, mens den andre part med sine heterofile sider ikke har opplevelse av en sånn type bunnløs sorg?

For all del, boka er godt skrevet, og der man kan relatere seg til Theodor er boka rå og sår.