Den er smålig meh. De første 50 sidene er verst. Senere når han skriver om ting han har opplevd; Ting som har truffet ham og endrer ham i ulik grad, da er det bedre. Jeg tror innholdet i boka er noe jeg egt liker. Han har noe å fortelle liksom, men redaktøren hans har latt mye gå gjennom som hun ikke burde. Det er tydelig at han skriver reportasjer til vanlig og ikke lengre tekster. Oppbygningen gir ikke mening, og særlig i starten av boka er det lite sammenheng i kapitlene. Hvert avsnitt er på sett og vis separate deler.
Føles av og til som et rart type innsalg av Norge. Jeg liker hvordan han vektlegger hvor viktig det har vært for ham å ha et norsk pass som journalist ute i verden. Men litt som Dan Browns frampek i da vinci koden, så oppleves det overflødig. Og alt for mange ganger repetert.
Historiene hans, de han ikke gjenforteller, er de som er gode.
Og han hadde vel til sammen to gullkorn. Jeg lo en gang; det var av «fettern til Krekar»-greia.