Den kjente TV2-journalisten Kadafi Zaman har levd et eventyrlig liv. Han har jaget gangstere og blitt overfalt under revolusjoner, han har dekket de grusomste katastrofer og blitt kastet på cella i sin evige jakt etter nyheter.
Hvis faren hans hadde tenkt annerledes, kunne Kadafi blitt bonde i Punjab i Pakistan. For 50 år siden valgte faren heller å flytte til Norge. Her jobbet han doble skift for å sikre en fremtid for barna sine. Kadafi Zaman forteller om sin pakistanske bakgrunn, og hvordan den har preget ham, og av og til gitt ham andre innganger til nyhetene.
I denne fargerike og personlige beretningen forteller Kadafi med varme og innlevelse om det han kommer fra og det han brenner for: å formidle nyheter til det norske folk. Det er en fortelling om livets tilfeldigheter og en sterk kjærlighetserklæring til det norske samfunnet.
En ekstremt sterk leseopplevelse! Det har satt spor, gitt klump i halsen og fremprovosert tårer å lese Kadafi sine egne ord. Med en tydelig stemme får vi innblikk i de heftige reisene og rollem som journalist og reporter. Eksepsjonelt bra.
Veldig spennende bok! Faktisk så spennende at det irriterte meg hvor kort den var. Det er som å få en smak på noe og så blir det tatt bort. Gi meg mer! Kunne lett ha lest en hel bok om hvert tema boken rører ved, for min del. Men det er en viktig bok- en som gir en kritisk kommentar på den prekære situasjonen vi står midt i nå som samfunn, og Kadafi har definitivt en klar stemme.
Det er sjelden jeg gir 5 ⭐️ men det fortjener denne boken!
Zaman skriver godt og tar oss med på en reise fra bestefarens Punjab til de grønne engene i Lier, og videre inn i hvordan han endte opp som innbarka journalist hos VG og TV2.
Dette er boken jeg kommer til å anbefale alle å lese utover høsten. Den gir oss et godt innblikk i og en dypere forståelse for hva det vil si å rykke opp røttene og starte på nytt med tomme hender, og hvordan en journalist tenker og jobber.
Jeg er veldig glad Zaman bestemte seg for å skrive denne boken!
I «Den norske drømmen» forteller han om sin oppvekst, hans pakistanske bakgrunn og hans families integrering i det norske samfunnet! Dessuten skriver han om hans vei mot jobben som utenriks- og krimreporter for TV2! Han forteller om sterke inntrykk han har hatt i forbindelse med jobben som utenriksreporter, og hvordan de jobber når de er på utenriksreiser for å dekke blodige opprør og andre katastrofer! I tillegg til dett er boka en sterk kjærlighetserklæring til det norske samfunnet!
Boka tar opp temaer som innvandring, inkludering, ytringsfrihet og demokrati!
TV 2-journalisten Kadafi Zaman har skrevet en tankevekkende, spennende og tidvis morsom bok som i stor grad kan deles inn to deler: Livet som norsk-pakistaner i Lier og som korrespondent og krimjournalist i VG og TV 2.
Zaman har levd et spennende liv, og slikt bidrar naturligvis til å gjøre en slik biografi svært leserverdig. Her er det tett mellom røverhistoriene fra alt fra Arbeiderpartiet i Lier til katt-og-mus-lek med overvåkningspoliti i ymse stater i Midtøsten. Historiene fortelles med varm fortellerglede og med et glimt i øyet – Zaman kommer ut av dette som en fyr du har lyst til å ta en øl med.
Dog er det noen grep her og der som irriterer meg litt. «Innpakningen» av hele biografien er små glimt fra da han var fengslet i Pakistan i 2018. Dette gir boken et noe krampaktig filmatisk preg som slettes ikke er nødvendig – her er det tett mellom historier og anekdoter som er verdige filmmanus i seg selv.
Uansett en lettlest og lærerik bok – helt i den andre enden av feelgood-skalaen fra Abid Rajas mørke selvbiografi «Min Skyld». På sett og vis utfyller disse to bøkene hverandre på en fin måte.
Aldri hørt om Kadafi Zaman før jeg leste denne bok, men biografi (og særlig self-biografi) er min ynglidste type av literatur. Det var en spennende historie Zadafi har skrev og man kan føle den journalisten inn i forfaterns skrivning. Også å følge familien til forfatern fra den opprinelige Pakistan hvor fra faren til Zadafi reiser til Norge i 1969 og alle slag jobbene og plasene rund verden Zadafi har reist og jobbet er så spennende. Synes det var ekstra spennende å lese hvordan barn født her i landet men med innvandrer bakgrunn prøver å integrere og finne sin identitet.
Zamans bok minner mest om en samling anekdoter/historier fra virkeligheten, og de er så interessante og godt sydd sammen at boka som helhet funker veldig bra. Vi følger Zamans historie fra før hans egen fødsel og farens ankomst til Norge i 1970, til oppvekst i Lier og deretter karriere som journalist i blant annet VG og TV2. Zaman beskriver mange av sakene han har jobba med på underholdene vis, selv om langt fra alt er like hyggelig. Ispedd tankene hans om det norske samfunnet og ulike politiske strømninger blir det en engasjerende historie.
Journalister altså. For en jobb de gjør. Utrolig fascinerende å lese om Zamans dramatiske liv som nyhetssøkende reporter. For en helt. I en verden der demokratiet er truet er den jobben journalister gjør så utrolig viktig. Sterkt og godt skrevet og godt lest av forfatteren selv. Anbefales !
Lydbok. Storytel. Norsk. Lest av forfatteren. Bra bok, spennende, gir mye innsikt ifht 2. generasjon. Jeg reagerte veldig på at han sier noe sånn som at terrorhandlingen til Manshaus ble effektiv avverget i begynnelsen av boka, uten å nevne at terroristen drepte søsteren sin. (Husker ikke nøyaktig formulering) Riktignok hat han dette med i slutten av boken da han igjen konmer inn på Manshaus - men likevel…
Rotete og full av floskler. Mange gode historier i bakgrunnen, men enten fortelles de med unødige detaljer eller ikke med nok info for de uinnvidde. Fremstår til tider som en litt for lang takketale der alle skal nevnes ved navn. Godt den ikke var lenger, denne leseren måtte likevel dele den opp i etapper for å orke gjennom. Hadde hatt godt av en språkvask og strammere redigering.
Den er smålig meh. De første 50 sidene er verst. Senere når han skriver om ting han har opplevd; Ting som har truffet ham og endrer ham i ulik grad, da er det bedre. Jeg tror innholdet i boka er noe jeg egt liker. Han har noe å fortelle liksom, men redaktøren hans har latt mye gå gjennom som hun ikke burde. Det er tydelig at han skriver reportasjer til vanlig og ikke lengre tekster. Oppbygningen gir ikke mening, og særlig i starten av boka er det lite sammenheng i kapitlene. Hvert avsnitt er på sett og vis separate deler.
Føles av og til som et rart type innsalg av Norge. Jeg liker hvordan han vektlegger hvor viktig det har vært for ham å ha et norsk pass som journalist ute i verden. Men litt som Dan Browns frampek i da vinci koden, så oppleves det overflødig. Og alt for mange ganger repetert.
Historiene hans, de han ikke gjenforteller, er de som er gode. Og han hadde vel til sammen to gullkorn. Jeg lo en gang; det var av «fettern til Krekar»-greia.
Kadafi has covered some of the biggest news events in Norway and abroad, from 9/11 when I first became conscious of the news until recent events. He tells his stories well! Some of his experiences are terrifying, some are horrendously sad. The covering of the 2004 tsunami in the Indian Ocean was particularly impactful for me. I am glad he dared go where nobody else would. His thoughts about his family history with his Pakistani parents deciding to move to Norway, and how that identity fits in his role as a journalist as well is interesting.
It also nice to hear that showing a Norwegian passport tends to deescalate scary situations abroad, and that TV2 (and VG before that) really has Kadafi's back. Good journalism and press freedom is everything, and it is shocking how dangerous some of the situations he covers become for journalists.
Stemmen til forfatteren er klar og tydelig, samtidig veldig personlig. Boken er skrevet på en slik måte at jeg kan høre forfatteren selv snakke. Masse her å lære og masse her å ta inn for å reflektere litt over både egne opplevelser og stilling i samfundet. For det er ikke tull å ta begrepet medborgeransvar på alvor altså. Det år denne boken skikkelig frem. Takk for en utrolig god bok og takk for godt medborgerskap!
Interessant å lese om journalistlivet til Kadafi og mange av hendelsene han har dekket, samt tanker omkring norskpakistansk kultur og identitet. Noe rotete i formen og strukturen fremstår som litt tilfeldig, men absolutt leseverdig.
Rørende og sterk leseropplevelse. Historien og reisen er til ettertanke og inspirasjon. Ordene er formidlet på en eksepsjonell måte, og jeg håper Kadafi vil fortsette å nå ut med sine viktige budskap.
Ærlig og godt skrevet om et liv i spenninger. Inspirerende og klok. Denne anbefaler jeg gjerne til alle. En viktig stemme i den norske samfunnsdebatten. Takk for at du setter søkelys på all urett som blir begått.
Spennende bok. Interessant fyr og, etter min mening, en av norges beste journalister. Gøy å høre om tilfeldighetene som fikk han opp og ut av politikken til å bli journalist og bak scenen til de sakene som har satr han på kartet som journalist og reporter!