Cornelius går på videregående, spiller fotball og fester med venner. Han er snart atten, livet har egentlig gått fint til nå. Men en dag blir han kvalm, og det går ikke over. Han aner ikke hva det kommer av, men skjønner at han ikke er syk. Etter litt går det opp for ham: Han er redd.
"Litt redd, bare" er en personlig og nær historie om å være redd, om frykten for å miste seg selv, og om hvor vanskelig det er å åpne seg om de viktigste tingene.
Alexander Kielland Krag er født og oppvokst i Oppegård utenfor Oslo. Han har en bachelorgrad i medievitenskap og en mastergrad i retorikk og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo. Han er bosatt i Oslo og arbeider som kommunikasjonsrådgiver.
Ik denk aan hoe de lamp van een vuurtoren eruit moet zien voor iemand die dacht dat hij verloren was in een storm, te ver op zee om nog land te kunnen zien.
Ik hoop dat dit boek genomineerd wordt voor Beste Boek voor Jongeren 2026 categorie vertaald. En wint (oké vooruit afhankelijk van andere nominaties). Dit was angstig goed en raak. Zowel het verhaal van Kielland Krag als de vertaling van Edward van de Vendel.
Taak voor de uitgeverij: boek inzenden. Taak voor de jury: net zo lovend zijn als ik. Taak voor mij: mijn enthousiasme voor dit boek delen.
Een krachtig, gedetailleerd en aangrijpend boek over Casper, een relaxte jongen die van de een op andere dag paniekaanvallen krijgt. Angst overvalt deze gangmaker en durfal en neemt bezit van heel zijn lichaam en geest. Confronterend en levensecht beschrijft de Noorse Alexander Kielland Krag alle fysieke sensaties die Casper in de greep houden. Uitgegeven bij Blauw Gras, in vertaling van Edward van de Vendel, vanaf 14+ jaar.
Ein schönes Jugendbuch über Angst. Hier und da ein bisschen oberflächlich bzw. an manchen Stellen hat es sich der Autor etwas einfach gemacht. Aber fand’s schön wie verletzlich die Freundesgruppe gezeigt wurde, und wie viele schöne intime Momente es zwischen den Jungen rein auf Freundschaftlicher Ebene gegeben hat. 🥺
En veldig fin og sår bok om det å plutselig oppleve angst, og det å slite med å snakke om det. Spesielt fint at hovedkarakteren er en gutt! Den psykiske helsen til gutter og menn snakkes for lite om. Håper denne boka finner veien inn i mange skoler!
Cornelius ist gerade bei seinen Freund*innen auf einer Hausparty, als ihn ein bisher unbekanntes Gefühl übermannt. Ihm wird schlecht, er bekommt wenig Luft, Schweißausbrüche. Was er zu diesem Zeitpunkt noch nicht ahnt, ist die Häufigkeit dieser Anfälle, die ihn in der nächsten Zeit begleiten werden. Erst ein Besuch beim Arzt macht ihm deutlich: Cornelius hat Angst. Seine größte Sorge ist nicht nur der Gedanke, dass es nie wieder so werden wird wie früher, sondern auch die Angst davor, dass seine Freund*innen es nicht verstehen werden.
In diesem Jugendbuch, übersetzt aus dem Norwegischen von Gabriele Haefs, wird ein Thema behandelt, welches bisher noch zu wenig besprochen wird: Angststörungen. Cornelius ist jugendlich, geht noch in die Schule und somit lässt sich der Roman auch als Jugendbuch deklarieren. Das finde ich besonders gut, da so das Thema schon an junge Leser*innen herangeführt wird. Die Seiten sind teilweise nur knapp beschrieben, so dass es sich sehr schnell lesen lässt. Gleichzeit erhalten wir einen sehr authentischen Blick in die Gedanken und das Innenleben von Cornelius und erfahren durch ihn auch, wie sein Umfeld auf seine Erkrankung reagiert. Auch ich habe mich mehr als einmal in seinen Beschreibungen wiedergefunden und finde, dass der Autor hier einen wirklich sehr guten Weg gewählt hat, über diese wichtige Thematik zu sprechen. Von mir gibt es daher eine Leseempfehlung, nicht nur für die junge Zielgruppe 🩷
Ein sehr gutes Jungendbuch, dass sich mit dem Thema Angst beschäftigt. Schnell zu lesen und mit einigen sehr nachdenklich stimmenden Aussagen. Die Schwierigkeit, Freunde an den eigenen Problemen teilhaben zu lassen und die Angst davor, dann schwach zu wirken waren hier zentral. Dass der Protagonist männlich ist, hat die Thematik noch zusätzlich verschärft.
Denne har jeg lest sammen med klassen min i høst. Personlig syns jeg boka er overfladisk og teit. :-) Men, jeg er nok ikke i målgruppa, og derfor er jeg snillere på stjernene enn jeg kunne ha vært. Flere i klassen likte denne, og kjente seg igjen i flere av situasjonene. De syns imidlertid hovedpersonen var usympatisk og at mye ble hengende i lufta/litt enkle løsninger (hva var greia med han kompisen som opplevde omsorgssvikt, f.eks??). Dessuten løser ikke angstproblemer seg så enkelt. Likevel en lettlest bok som tar opp viktig tematikk (psykisk helse, mer spesifikk psykisk uhelse hos gutter), og som har noen fine skildringer og interessant stil.
In diesem Roman von Alexander Kielland Krag geht es um den siebzehn jährigen Cornelius, der plötzlich eine Angststörung entwickelt und den Weg den er dadurch geht. Ich persönlich habe vor 2-3 Jahren meine ganz eigenen Erfahrungen mit einer Angststörung gemacht, die mich heute noch täglich beschäftigt, weshalb ich das Buch unbedingt lesen wollte. Die Formatierung und Erzählweise des Buchs ist grundsätzlich erst mal etwas gewöhnungsbedürftig und anders, als man es von normalen Romanen kennt. Trotzdem findet man schnell in die Geschichte und gewöhnt sich nach einigen Seiten daran. Mir ist natürlich bewusst, dass die Erfahrungen, die man mit psychischen Erkrankungen sammelt immer bei jedem unterschiedlich ist. Es gab einige Situationen in denen ich meine eigenen Gefühle und Handlungen wieder erkannt habe. War sogar überrascht, dass sich einige Gedanken 1:1 denken. Andere nicht. Grundsätzlich kann ich das Buch auf jeden Fall empfehlen, wenn man sich mit dem Thema näher auseinandersetzen will oder große Berührungspunkte damit hat. Zum Beispiel, wenn man selbst oder ein Familienmitglied von einer Angststörung betroffen ist und man sich besser in die Situation einfühlen will. Es ist definitiv ein lesenswerter Jugendroman der das Thema ehrlich, schamlos und dennoch Respektvoll behandelt hat und viele wirklich schöne Gedanken und Zitate mitbringt.
Ik mocht dit boek vooruitlezen en wauw, ik ben onder de indruk hoe intens deze Noorse schrijver over angst weet te schrijven. Een prachtige YA-roman die ik niet snel zal vergeten.
Oi, dette ble alt for oversimplifisert og overfladisk. Den forrige boka til forfatteren synes jeg funket som en Instagram bok, formatet var nytt og spennende og bra. Men å bruke samme format på et så dypt tema synes jeg ikke passer seg. Angst og depresjon er ikke bare en plutselig kvalme også får man hjelp, tør å dele også er alt helt fint? Skuffende og alt for lettvint med en brå slutt som ikke funker. Et par gode setninger og noen få gode skildringer, men for en som lever med angst så kjenner jeg meg absolutt ikke igjen.
I og med at jeg er kvinne (41) er jeg åpenbart ikke i hovedmålgruppa for denne boka, og jeg tror nok boka taler mer til ungdom enn den gjorde til meg. Kort og lettlest bok om Cornelius, gutt (17) fra beste vestkant i Oslo som spiller fotball og fester og plutselig får angst. Heldigvis har han ressurssterke og handlekraftig foreldre og gode venner så alt går fint. Boka er litt for lettvint og behandler problemstillinga litt for overfladisk, men sikkert/kanskje fin for ungdom.
Alexander Kielland Krag klarer å si mye med få ord, og jeg liker skrivestilen hans. Godt skrevet om et tema som er vanskelig å oppleve, dele og snakke om.
Deze indringende blik in het hoofd van een 17-jarige jongen die ineens angstaanvallen krijgt en hiermee moet leren omgaan, voelde heel persoonlijk en herkenbaar. Dat dit boek laat zien hoe moeilijk, maar ook hoe belangrijk het is om mentale gezondheid bespreekbaar te maken, maakt het erg waardevol voor jongeren om te lezen. De korte hoofdstukken maken het zowel gemakkelijk om te lezen als intiem, omdat je voor je gevoel echt in het hoofd van Casper zit. Elk hoofdstukje varieert van een zin tot ongeveer anderhalve pagina, waardoor het verhaal haast fragmentarisch voelt, wat heel goed past bij de manier waarop Casper zich voelt en hoe hij over zijn angsten praat.
Endelig ble denne skrevet er hovedtanken jeg sitter igjen med nå. Dette er en av de beste bøkene for ungdom jeg har lest om angst, vennskap mellom gutter og hvordan å kommunisere om vanskelige temaer. Den er nær, rørende. Lettlest og samtidig velskrevet, som gjør at den passer for de fleste å lese.
Min første tanke er at jeg angrer på at jeg ikke har lest den før, at jeg har latt den stå så lenge på bokhylla før jeg åpnet den. Den var rå og ekte og han formulerte seg på en måte hvor man følte seg sett og forstått.
Man følger hovedpersonen Cornelius som er 17 år gjennom hans hverdag, og hans første møte med angsten. Boka er veldig realistisk og godt skildret som gjør at det er lett å sette seg inn i han. Det jeg beundret med denne boken er hvordan forfatteren har satt ord på en så stor følelse, som gjør at så mange kan relatere. Jeg elsker måten han skildrer angsten som en storm som tar over kroppen hans. Han verken overdriver eller underdriver, det er akkurat nok. "Jeg får jordskjelv gjennom kroppen, en hel naturkatastrofe under huden.", "Når det går bra, tenker jeg ikke på at det går bra. Når det går dårlig, tenker jeg: Hva om dette bare er starten?", "Jeg står stille i mørket og tenker at jeg er min egen terrorist: Hjernen min utfører brutale angrep - de planlegges for å gjøre maksimal skade." Dette er få av mange måter han har valgt å skildre angsten. Det er så enkelt, men like vel effektivt. Man forstår.
"Jeg bærer på to tunge ting på en og samme tid: angsten selvfølgelig, Og sorgen over den personen jeg var før angsten." Den første problemstillingen Cornelius møter på er aksept. Akseptere at det er noe som er som det ikke skal være, akseptere av det er lov å ta i mot hjelp, akseptere at det ikke er noe å skamme seg over. Han var en veldig aktiv gutt, som fremsto veldig utadvendt. Når angsten plutselig dukker opp begrenser det hverdagen hans en del. Han sliter med å konstant finne en vei rundt, at han glemmer å lete etter en vei gjennom. Dette gjør at det begrenses enda mer, selv om han gjør det som i øyeblikket virker fornuftig og riktig.
Når han til slutt mestrer å være ærlig med seg selv, gjenstår det å være ærlig med de rundt seg. Til tross for at samfunnet er mer åpent er begrepet "angst" brukt i lettere sammenhenger, det blir misbrukt i dagligdags sammenheng. Når han da befinner seg i situasjonen hvor han faktisk har angst så er det ikke like lett å si dette høyt, og være ærlig med de rundt. Han er redd for at de skal se annerledes på han, som om han er svakere av den grunn. Han har jo sine fordommer for psykiske lidelser i starten av boka, og dette er formet fra ingen andre en samfunnet. Når dette er det bildet samfunnet har malt så er det ikke rart han er redd for å fortelle om dette og skal kategoriseres innunder denne gruppen.
Jeg likte skrivestilen utrolig godt. Det er en veldig lettlest bok, ikke noe komplisert der, men han skriver mye mer mellom linjene. Siste linje i hvert avsnitt er en tankevekker. Man må ta seg noen minutter å reflektere over hva som ble lest, og det liker jeg veldig godt. Det jeg likte veldig godt var skrivestilen. Hvordan han la det nesten opp til å være litt lignende poesi, men fortsatt fortalte en historie. Jeg tror det også var med på å vekke mye følelser hos leseren.
4.5 This book was a quite accurate representation of anxiety i think. As someone who has anxiety, it was nice to read it and feel understood while also feeling distant from the mc because of characteristical differences, even tho i also had many of the mcs worries and still have em. Would recommend and i would also want to reread at some point, even if it is a german book :)
Een bijzonder boek wat met woorden perfect laat voelen hoe angst werkt. De korte hoofdstukken, van soms maar een paar zinnen voelen poëtisch aan. Niet alleen een prachtig verhaal, maar ook een verhaal wat verteld moet worden en hopelijk jongeren laat zien dat ze niet alleen zijn.
ok ig. Am Anfang bin ich nicht draus gekommen aber später dann. Im Buch wird nie gesagt, warum er auf einmal angst bekam (oder ich habs nicht mitbekommen). Aber mega süss die Freundschaft mit Oliver. Es geht eigentlich hauptsächlich darum, dass er sich seinen Freunden öffnet und ihnen erzählt, dass es ihm schlecht geht. Ich glaube als 17 jähriger Junge kann man zu dem relaten.
Dette er jo en barnebok med tilhørende enkle løsninger på vanskelige problemer. Men jeg henger nok med tenåringer (:)) til å skjønne at dette er en bok de bør lese.
‼️Tw‼️Mentale Gesundheit und Angst (wie auch im Buch versehen) Da fragt man sich echt wie es nur bei einer Nominierung bleiben konnte. Ganz große Empfehlung meinerseits!!! Noch nie ein Buch gelesen, in dem so gut über Angst geschrieben wurde!
Å, dette var en fin bok! Vi møter Cornelius som en dag får angst, og følger han gjennom dager og uker der han opplever å miste seg selv mer og mer.
Det som gjorde denne boka spesielt god var skildringen av vennskapet mellom C, Aksel og Oliver. Tre gutter som åpenbart bryr seg om hverandre, men mangler språket til å snakke om det som er vondt og vanskelig.
Det føles som jeg har sniktittet inn i livet til denne lille guttegjengen, som om forfatteren har åpnet en dør på gløtt til et hemmelig univers. Forfatteren har også en svært god evne til å si mye med få og vakre ord❤️